Vin & Vinyl

Ch Musar 2003

Kraftig duft, rips, modne plommer, lær, fjøs, rulletobakk, undertoner av blåbær, etterkvart nellik og lakris. Kompleks.

Kraftig smak av modne plommer, litt spinkelt midtparti, epleskrell og svisker i avslutninga, fin ripsaktig syre. Lang, smatter på mørk sjokolade og kaffismaker etter å ha tømt glaset. Runder av med tid og luft. Moreller og sigarskrin.
I mindre grad ‘eksotisk’ enn 1998 og 2001, minnar meir om ei moden utgåve av 2007.

Vinen har fått ein heftig pris i Noreg; sjølv hamstrer eg 2007 og 2008 i håp om at vinen utviklar seg på samme måte med tid. Sjekk Heathrow for gode flyplasstilbod.

 

VINYL:

The Magnetic Fields – 69 Love Songs

When you cancel dinner plans
When you cross the street
And you don’t take my hand

When you make impossible demands
I wish I didn’t understand

Tekstane først: Møt mannen som får Jan Eggum på sitt mest melankolske til å framstå som Weird Al i samanlikning… Ambisiøst og kaotisk statement frå Stephin Merritt, språktrollmann og den største misantropen i rockehistoria. 3 timer musikk, 6 vinylplater, 69 kjærleikssongar – men ikkje på den vanlege måten. Her er det fullt av rollefigurar som tenkjer rett men handlar galt, og som får knust forventningar i andre og hjartet i tredje vers.

You can’t use a bulldozer to study orchids

Noko som først høyrest ut som ein ubetinga hyllest til partneren, blir etterkvart avløyst av ei iskald forståing at dette er ein person som ikkje kjem seg vekk frå ein undertrykkjande kjærast. Ein annan heldt seg i live kun ved å høyra på Billie Holiday, så er det i alle fall ein person i verda som har det verre.

Billie you’re a miracle and God knows I need one
Sing me something terrible that even dawn may come
You and me, we don’t believe in happy endings

Hey, Lady Day, can you save my life this time?
Can you cry so beautifully you make my troubles rhyme?
Hey, Lady Day, can you save my life again?
My only love has gone away
Will you be my only friend?

Alt er heldigvis ikkje berre mørkt. Paret i cowboypastisjen Papa Was A Rodeo får kvarandre til slutt, Peter Gabriel laga sin eigen versjon av Book Of Love til filmen Shall We Dance, Kings Of Convinience har ein obskur cover av The Luckiest Guy On The Lower East Side (sjekk YouTube), plata har verdas mest homofile song For We Are The King Of The Boudoir med nyordet «prowesslessnesslessness,» og dei fleste av songane har eit bittersøtt preg som gjerne får deg til å flire før Merritt kjører kniven i hjartet ditt. Gjennomgåande er albumet fyllt med folk som veit kva dei har i vente, men prøver å utsetja det så godt dei kan…

All the things I knew I didn’t know and didn’t want to know
that you told me just to tell me later that you’d told me so

Musikk: Electrofolk? Eksentropop?? Ved første lytting er det catchy og melodisk; ved djupdykk blir ting meir komplisert. Heftig ukulele (til og med fuzz-ukulele) og trekkspel lagar enno større kontrast til dei misantropiske tekstane. Eller omvendt når ein flanger-ekko-gitarsolo på All My Little Words er berre nesten i rytme med resten av den triste teksten.  Instrumenteringa med cello i staden for bass gjev gong på gong overraskande tilnærming til songane – likeeins bruk av engelsk folkemusikk og intrikate vokalarrangement. Underleg nok framstår det heile som fjørlett og uanstrengt.

My mother said gently, you can buy her a Bentley,
but my son, she’ll only drive it away

Ei plate(eigentleg 6 – som er gunstig prisa 3CD rundtomkring) som er så intrikat og samstundes så tilgjengeleg at ho kan gje ny innsikt både musikalsk og tekstleg samstundes som det heile er gladtrist underhaldande…

You said you were in love with me
Both of us know that that’s impossible

IMG_20160619_172509703

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *