Franske ideer om mat og vin V: Andre produkter og AOP i dag.

Nattverden har disse ukene en føljetong hvor vi tar for oss franske vinlover, og hvilken påvirkning disse har hatt og har på kvalitetsutviklingen av vin i Europa – og i verden.

Andre produkter

Det er ikke bare vin som er beskyttet av AOP, selv om det nok er der hovedtyngden både i antall og verdi ligger. Foruten den tidligere nevnte roquefortosten, har over 40 andre oster fått AOP-beskyttelse. Ellers finnes det beskyttelse for kylling fra det historiske Bresse-området, salt lammekjøtt fra Somme-området, essensiell lavenderolje fra Haute-Provence, honning fra Korsika, linser fra Le Puy-en-Velay, enkelte typer likører og brennevin, og til slutt noen typer smør. Dette er alle produkter som ses på som å være av spesiell historisk betydning for landet.

AOP-systemets funksjon.

AOP-systemets ble først laget for å hindre forfalskninger i et presset marked etter svært ødeleggende plantesykdomsepidemier som raserte europeisk vinproduksjon gjennom den siste halvdelen av 1800-tallet, men systemet ble snart også det viktigste verktøyet for å bygge opp og forsterke merkevarene som produktene representerte. Heller enn å markedsføre vindruer og deres egensmak, vil man markedsføre området og produktene derfra sin egenart. Det står ikke pinot noir på etiketten på en flaske rød Bourgogne. Da står det heller Bourgogne Rouge, selv om vinen er laget utelukkende på denne druen. På samme vis blir heller ikke druetypene som inngår i en Champagne opplyst om på frontetiketten, selv om det her også kan være snakk om éndrueviner. Denne merkevaretankegangen er den rådende i Europa, og står i motsetning til produksjonen i nye vinland som Australia eller USA.

Det er mange spennende problematikker rundt det franske appellasjonssystemet. Spesielt er terroirtankegangen – som er grunnlaget for områdebeskyttelsen – spennende fordi den på den ene siden skaper sterke markeder for de mest berømte områdene. Samtidig er den også begrensende fordi den til en grad vanskeliggjør informasjon til konsumenten – og konkurrerer med en langt mer druebasert markedsføring i vinland spesielt utenfor Europa. Det er tydelig at det er kanskje det mest komplekse og helhetlige systemet av noen vinlover i verden. Hele tiden har lovgivningen utviklet seg som en akt av nødvendighet, i takt med nye utfordringer for det som historisk har vært, og argumentativt fremdeles er verdens fremste vinnasjon. Lovgivningen har spent seg fra utviklingen av prissystemer, som Bordeaux’ klassifikasjon er et resultat av – til en brutal kamp mot vinsykdommer og forfalskninger, mot nye markeder og større konkurranse. Vi ser også at de nyeste lovene av 2012 forsøker å komme den økende konkurransen, spesielt fra den nye verden i møte – med en forenkling av enkelte systemer. Dette er også et arbeid som foregår på overnasjonalt plan i den europeiske unionen. EU har siden midten av 2000-tallet arbeidet med å skape større enhet i disse opphavslovgivningene, og mye etter fransk modell. Kanskje kan EU-lovgivningen, basert på de franske AOC-prinsippene være med å skape en enklere tilnærming til vin for den jevne konsumenten, og styrke seg i kampen mot viner og andre produkter fra de oversjøiske, nye (vin)landene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *