“Jeg drikker for lite Champagne, må gjøre noe med det”, sa jeg.
“Truer words never spoken”, sa han. Han liker å fjonge seg med engelsk.

Svært få viner gir like mye umiddelbar glede som Champagne. Det er mye markedsføring i koblingen mellom fest og Champagne, men det er vel så mye glede. I tillegg drikkes Champagne alt for lite til mat. Det er lite mat Champagne ikke tåler selv om det er mye mat som ikke tåler Champagne, men om du kombinerer umami og fett får du ofte en deilig opplevelse.  For en stund tilbake var vi en gjeng som samlet oss rundt Choucroute og de klassiske kombinasjonene med riesling fra Alsace. Vel fungerte rieslingene stort sett utmerket, men for meg var det Champagne som virkelig var uovertruffent til retten. Fra nå av blir det Champagne til Choucroute på meg, og aller helst med litt modning.

Jeg drikker den Champagnen som står foran meg, det er ikke verre enn det, men de fleste Champagner har godt av litt tid på langs. Det er derfor en veldig velkommen utvikling den nye trenden der mange produsenter oppgir degorgeringsdatoen (heretter kjent som goggingen) på flasken. Hvis jeg er usikker vil jeg ofte gå for en flaske som ha fått ligge et sted mellom 12 og 24 måneder før jeg åpner den. Noen trives med mer, men svært få er best før det har gått 12 måneder. Dette er ofte et trygt sted i en vanlig non-vintages liv. Apropos gogging så har det blitt vanlig å oppgi den i vinkart også – det er en svært velkommen utvikling.

Det er sjeldent jeg lager choucroute garnie à l’alsacienne, men jeg nekter å begrense mitt Champagne-inntak til slik dager. Dessuten er min bedre halvdel en stor fan av Champagne. Faktisk drikker hun stort sett bare to typer vin, riesling og Champagne. Flaks at begge deler er så godt!

Dermed må man ha noen gode, men enkle retter å lage når Champagnen åpnes. En familiefavoritt er pasta cacio e pepe, som jeg kanskje skriver om en annen gang, men enda enklere er den berømte bistroklassikeren croque monsieur. Sprø herre. For mange er det kjent som ostesmørbrød og om ostesmørbrød utføres ordentlig så gjerne det, men titt og ofte er det to bløte skiver med noe smeltet ost i midten, kanskje – urk – ketchup, eller – Gudforby! – ost på toppen! Ofte er den uten skinke og den er svært ofte uten sennep. Jeg har faktisk også fått det servert uten bruk av smør, men da er det bare å ta trekke seg tilbake og skrive et klagebrev, gjerne a la Mr. Hungrys berømte brev til Richard Branson.

Så hvordan skal kråkken lages?

Croque Monsieur

2 skiver, gjerne fint brød, men uansett ikke for grovt, og definitivt uten frø i. Frø i brød fungerer dårlig med pålegg og elendig i croque. De setter seg i tennene og man mister helt fokus på den fantastiske kombinasjonen mellom smeltet ost og sprøtt brød. Aller best blir det med fint surdeigsbrød.

1 stor skive kokt skinke, eller to små, eller mer om du vil, men ikke gå amok Velg en god skinke. Ikke “Vestlandsskinke”. Hvorfor har Vestlandet fått skylden for Norges dårligste skinke? Bare sånn i tilfelle du skulle få den idéen; man bruker ikke Mortadella til dette. Mortadella må få stå på egne bein og ikke bli varmet opp. Bare ikke gjør det.

Fornuftige mengder ost, sånn omtrent fire skiver med en vanlig ostehøvel, gjerne Jarlsberg, men aller helst Gruyere. Comté er også godt, og det samme er sveitsere. Ostene altså.

Fin Dijon-sennep. Ikke noe pølsesennep er du snill. Grov Dijon går faktisk greit, men fin blir best. Det skal kjennes litt i nesen.

Godt med smør. Ekte smør. Saltet smør. Margarin er krigsrasjoner.

 

 

Sett ovnen på full guff. Hva nå enn det er. 300 grader hos meg.

Skjær to skiver litt tynnere enn vanlig. Hva er det? Ca. en cm i hver skive. Smør dem med et tynt lag dijonsennep på én side. Legg på ost, så skinke, så ost igjen. Legg den andre skiven oppå med sennepen inn mot fyllet. Smør den øverste skiven med smør. Mange er redd smør, fuglene vet hvorfor, og tar syltynne lag på skivene sine. Rene antroposofien. Ikke gjør det, la smøret skinne. Ta et godt lag på. Har du kaldt smør bruker du en ostehøvel til å lage skiver med smør å ha på. Nå har du en ordentlig mengde. Husk, du skal drikke Champagne til, alt blir balansert ut til slutt.

Varm opp en stekepanne av den sorten som kan settes inn i ovnen. Smelt godt med smør i den. Legg skiven oppi og la den steke litt. 20-30 sekunder holder. Sett hele pannen inn i ovnen, gjerne litt under midten, og skru ovnens innstilling til grill. Nå følger du med. Når skiven er gyllen oppå med tendenser til mørkt brunt i kantene (det blir jevnere om du tar av skorpen, men den er jo så god!) tar du pannen ut. Spis skiven. Ikke bruk kniv og gaffel. Smørbrød er fingermat. Legg skiven på en serviett for å ta bort noe av det overskytende fettet og ha en ekstra serviett til å tørke deg på fingrene i ny og ne slik at du ikke griser til glasset med Champagne.

Champagne, ja. Det er mye å ta av, men dette blir snop:

Cuvee no 739 extra brut, Jacquesson

Tendenser til gult på farge, men mest grønt. Lukter marokkansk krydder, sitronskall, ristet brød og ananas.

Fin, konsentrert mousse som treffer intenst slik Champagne skal og legger seg bredt ut. Flott og stram syre, men vinen har fått litt modning så den stikker ikke. Legger en fin tone av sitron, ananas og grapefrukt i utgangen. Flott lengde og konsentrasjon.

Denne har fått litt tid på flasken. Den er laget av 57% chardonnay, 21% pinot noir og 22% pinot meunier. 31% er reservevin mens resten er 2011. Jacquessons non-vintage får alle et cuvéenavn 700-og noe og skal reflektere årgangen heller enn å reflektere husstilen. De bruker gamle fat og demi muids noe som gir vinene større bredde og mykhet. Jeg liker det godt.

Forøvrig har Jacquesson noe veldig sjeldent i vinverden – en nettside det er verdt å besøke.