Luke 3: Årets modne Bordeaux kjøp og et par tanker rundt lagring av vin

I går drakk jeg Chateau Soutard 1985. Druene som ble brukt til å lage denne vinen ble antagelig nennsomt plukket av noen furete franske gårdbrukerhender noen få måneder etter at jeg åpnet gapet for å skrike til verden for første gang. Kanskje var bonden spent på hva Gorbatsjov kom til å gjøre med Sovjetunionen, kanskje hørte han walkman’en sin. I den var det kanskje en kassett med radioopptak av Live Aid-konsertene, til støtte for Etiopia, som hadde foregått bare et par måneder tidligere. Han var helt sikkert takknemlig for at etter at omtrent hele vekstsesongen i Bordeaux i beste fall hadde vært på det jevne, så hadde årgangen blitt reddet av en perfekt september som førte til god modning for druene.

Jeg snakket med en vinmaker en gang som sa at selv om han ikke la til side viner for modning kommersielt – så hadde han et lite privat lager. Han mente at vinene fra hver årgang var som et postkort sendt i tid, fra hvordan det året hadde vært, for arbeidet de hadde gjort det året, for valgene de hadde tatt – og ikke minst for værforholdene det året.

Chateau Soutard gjorde gode valg i 1985. Ved åpning virker vinen i dag fremdeles ungdommelig, med toner av plommer, friske, modne solbær, litt urter og litt sigareske. Utviklingsaromaene kommer etter hvert. Her er det rikt monn av kandiserte frukter, råtnende treverk, tobakk og lær som gjør seg gjeldende ved luft. Vinen har frisk syre og er perfekt moden nå. Det betyr også at den nok vinner lite på videre lagring – til det skjer ting for hurtig i glasset etter at flasken er åpnet. Etter et par timer begynner syren å bli slappere – og utviklingsaromaene blir for dominerende. Likevel er vinen et svært godt kjøp.

Et tips når du får smaken på eldre viner er å gå til innkjøp av en slik åpner med to spidd du setter ned på hver side av korken. Det hadde ikke vertskapet her – noe som førte til mye knot, og bruk av et tefilter for dekorking av vinen.

Det er ikke helt sjelden jeg får spørsmål om hva som gjør en vin verdt å lagre. Uheldigvis er det ikke noen enkle svar på det. Lagringsvennligheten til en vin er en avhengig av druetype, råvarekvalitet og vinmakerens kompetanse. Kort sagt må vinen ha god konsentrasjon og nok konserverende kvaliteter -enten de kommer i form av sukker, syre eller garvestoffer.

Skal du begynne å lagre vin er det lurt å undersøke litt på forhånd. Det er ofte lurere å kjøpe viner fra klassiske områder heller enn å satse på steder hvor tradisjonen for å lagre vinene derfra ikke er like sterk. Det er også lurt å tenke på hvilken horisont du har for lagringen. Er du interessert i noe som skifter karakter etter 3-7 år, kjøper du andre viner enn hvis du vil ha noe du kan drikke på bryllupsdagen til din nyfødte sønn. Noen tips for førstnevnte kan være viner av god men ikke nødvendigvis legendarisk kvalitet fra Champagne – eller tørr riesling. Halvtørre viner laget på riesling av god kvalitet kan lagres voldsomt lenge – det kan en del viner fra Bordeaux og Piemonte også – men her er det lett for at du må ut med mer penger enn for rieslingen.

Jeg drakk denne i Piemonte i høst. Hvorfor drikke toscansk vin i Piemonte, hører jeg at du spør. Prisene var rett og slett så lave for lagrede viner fra utenfor Piemonte på denne restauranten at jeg ikke kunne la være.

Før du begynner å lagre vin er det lurt å finne ut om du liker smaken av lagrede viner. Da kan det være greit å kjøpe et par viner som er ferdig lagrede. Jeg drikker mer lagret vin når jeg reiser til forskjellige vinområder. Der finnes det ofte restauranter eller produsenter hvor man kan kjøpe vinen ferdig lagret. Har du ikke tid til å reise, nå oppunder jul, har jeg et tips: Som i en slags unntakstilstand – modne viner er ikke så ofte å se på polet – er Chateau Soutard 1985 fremdeles å oppdrive. Du finner den til og med i hyllene på 14 pol rundt om i landet. En perfekt gave til en 33-åring du er glad i!

PS: En annen vin som gir deg modenvinfølelsen, og det til under halve prisen av Soutard, er Colares Chitas 1999 (årgangen etter den som Jan Tore har skrevet om tidligere). Ikke et så dumt sted å begynne, det heller.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *