Luke 15, ikke glem aperitiffen!

Å gå ut å spise kan være en stor opplevelse, eller en enkel middag. Det kommer an på hvor ofte man går, hva anledningen er og ikke minst hvor man skal. Går jeg på Bien Snackbar en lørdags formiddag og spiser burger med Puddingen er det ikke samme anledning som om jeg skal møte en kompisgjeng for å gå på Lysverket for å spise smaksmenyen, eller som da vi nylig hadde vårt årlige kompisjulebord – denne gangen var på Colonialen 44.

Når det er en større anledning ønsker jeg alltid å legge inn tid til en aperitiff, og da også helst et annet sted enn der vi skal spise – og aller helst en cocktail. Vel fremme på restauranten liker jeg å starte med Champagne, og lar gjerne den gå et godt stykke ut i måltidet, men aperitiffen for meg er en like viktig anledning som selve måltidet og den er et annet sted. 

Der setter vi tonen for kvelden, man får oppdatert seg på livets små og store nyheter og kan på den måten gjøre rom for å fokusere på selve måltidet mens vi spiser. Noen ganger tar jeg aperitiffen alene, og det er nesten like stas – om baren er bra.

En favoritt i aperitiffsammenheng er Negroni. Den kombinasjon mellom kraft, urter, bitterhet og sødme gjør at den setter i gang smaksløkene samtidig som at én stort sett er nok. 

Den originale negronien fikk sitt navn etter hertug Camillo Negroni og historien forteller oss at han en dag i 1919 ba om en forsterket versjon av americano (Campari, vermut og soda) i Caffe Casoni i Firenze. Bartenderen, Forsco Scarselli, var en venn av ham og endte opp med det vi i dag kaller en negroni.

Negroni

Like deler campari, rød vermut og gin røres sammen i et glass og helles så over i en tumbler fylt med is. Ha i en appelsinskive eller litt appelsinskall og du er ferdig.

Den klasiske negronien er strålende i seg selv, men den har også en helt egen evne til å inspirere til variasjoner. Noen av dem har blitt klassikere i seg selv (Boulevardier og Negroni Sbagliato for eksempel), mens andre enten er for teknisk krevende til å spres vidt og bredt eller fremstår mer som kuriosa. Dog, man kan bortimot garantere for at enhver kompetent bartender har en Negroni-variasjon de setter på disken om du gir dem frie tøyler innen kategorien. I Bergen har to av byens bedre cocktailbarer (basert på forskjellige kriterier) hver sin variant som bør drikkes, og helst på samme dag. De to barene ligger 10-15 minutters gange fra hverandre, noe avhengig av hvor sent på kvelden det er og heter Bare (*) og Lukket Selskap.

Lukket selskaps Long Negroni

3 cl Beefeater Gin
2 cl Martini Speciale Riserva Rubino
2 cl Campari
Røres i et røreglass. Helles over i et longdrinkglass med Campari-is og toppes med Gentleman’s Soda. Avslutt med appelsinskall.

Da jeg fikk denne første gangen diskuterte vi litt hva som må være med for å kunne kalle noe en Negroni og der ble det konkludert med at det antageligvis måtte være Campari i drinken. På Bare er man ikke helt enig.

Bares Balanced Negroni

2 cl Rutte Celery Gin
2 cl Dolin Red Vermuth
2 cl Aperol
Røres med en grapefruktskive og is. Sil over i en tumbler fyllt med is og vri et sitronskall over.

(*) Ut året jobber jeg på Bare Restaurant og er slik sett ikke uhildet, men jeg mener Bare har byens vakreste bar kombinert med meget kompetente bartendere. Det er mange kompetente bartendere i byen – og man kan godt mene flere av dem er bedre og mer kreativet, men det jeg vet ikke om noen lokaler som er like vakre. Jeg kommer helt klart til å gå på Bare etter nyttår også.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *