Det er høstferie og det øser ute. Madammen er på jobbtur til Gjøvik, hvor jeg aldri har vært og egentlig ikke helt ser hvorfor jeg skal dra så jeg kommer meg vel aldri dit heller – og jeg vasker klær. Poden tisset i sengen og Facebook er en strøm av irriterende reklamer. En reklame som irriterer og forundrer litt ekstra er reklamene til MyHeritage. Hvorfor … Continue reading Gyoza og nebbiolo
Det er mye som er galt i verden; jeg har aldri før i mitt lille liv hatt en slik sterk formening om veiskille. Burgund, eller Bourgogne – som de forventer at du kaller det, er ikke blant problemene. Prisen er høy, hos noen domener utenfor rekkevidde for alle andre enn en svært liten andel av befolkningen, men slik jeg ser det representerer den en gylden … Continue reading Belle époque
Mitt første sterke minne fra mitt første besøk i Firenze var fortauene. Like brede som en middels nordmanns rumpevidde er det akkurat plass til én person om gangen. Heldigvis er italienerne smale, men de er også usedvanlig offensive sjåfører – selv på veier der det så vidt er plass til en Fiat i gaten og litt forskrekket blond nordmann på fortauet suser de gjennom gatene. Likevel er Firenze, som Venezia, en by jeg aldri går lei av – i begge tilfellene ble jeg vist rundt av en lokal første gang jeg var der. Det hjelper på når man skal finne de gode spisestedene, den beste aperitivoen, de mindre kjente kunstperlene i små, bortgjemte kirker nesten ingen går inn i og når man helst ikke vil gå, stå og dø i kø.
30. april kom det tre vise lubne menn inn på gårdstunet på Askeland. Det var tid for redaksjonsmøte i Nattverden. Et redaksjonsmøte blant mat- og vinentusiaster inneholder selvsagt både mat og vin. Jan Tore serverte oss en deilig treretter der høydepunktene for meg var dumplings med curry og crêpes suzette. Hvis han ominnreder ekstrahuset sitt til en liten restaurant på tunet kommer i hvert fall jeg. … Continue reading Fusion collusion
«For meg er dette ganske enkelt, de fikk 90, eller rett over 90 poeng. Jeg drikker ikke Chablis, det er ikke interessant,» sa Heine, i sitt sedvanlige lett dømmende tonefall. Selv om hans utsagn ikke inviterte til motstemmer presterte jeg å hoste opp «jeg er nok sterkt uenig der.» Vi hadde tidligere på dagen vært på en smaking med vinene fra Lavantureaux fra Chablis og … Continue reading Orker ikke en ny ikke-sommer
Det er noe kjærlig over å sette en stor kylling midt på bordet, å porsjonere den foran familien – mens alle prøver å rope til seg sine favorittstykker. Å dele mat er en kjærlighetserklæring på linje med å lage den. Det er også noe eget med kyllingen. Nesten uansett hvordan du tilbereder den blir det godt. I verste fall har du et tørt stykke kjøtt … Continue reading Kyllingteknikker og to strålende viner
«Jeg drikker for lite Champagne, må gjøre noe med det», sa jeg.
«Truer words never spoken», sa han. Han liker å fjonge seg med engelsk.
Svært få viner gir like mye umiddelbar glede som Champagne. Det er mye markedsføring i koblingen mellom fest og Champagne, men det er vel så mye glede. I tillegg drikkes Champagne alt for lite til mat. Det er lite mat Champagne ikke tåler selv om det er mye mat som ikke tåler Champagne, men om du kombinerer umami og fett får du ofte en deilig opplevelse. For en stund tilbake var vi en gjeng som samlet oss rundt Choucroute og de klassiske kombinasjonene med riesling fra Alsace. Vel fungerte rieslingene stort sett utmerket, men for meg var det Champagne som virkelig var uovertruffent til retten. Fra nå av blir det Champagne til Choucroute på meg, og aller helst med litt modning.
«Hva skal man spise til denne vinen, da?»
«Pizza, for eksempel,» sier jeg.
«Pizza? Du kan ikke servere en så dyr vin til pizza!»
