Trousseau/merenzao/maturana tinta/maría ordoña/verdejo negro/bastardo, grøderike og uekte barn får mange namn. Drua kjem frå Jura i Frankrike, og analyser av arvestoffet viser at savagnin er mora. Men kven er faren? Han stakk av utan å leggje att namn og nummer.. Ja, det er nok ein bastard, dette. Uansett er sorten sett i skuggen av sine meir kjende søsken. Dei går under namna sauvignon blanc og … Continue reading Bleik bastard
Det er høstferie og det øser ute. Madammen er på jobbtur til Gjøvik, hvor jeg aldri har vært og egentlig ikke helt ser hvorfor jeg skal dra så jeg kommer meg vel aldri dit heller – og jeg vasker klær. Poden tisset i sengen og Facebook er en strøm av irriterende reklamer. En reklame som irriterer og forundrer litt ekstra er reklamene til MyHeritage. Hvorfor … Continue reading Gyoza og nebbiolo
Det er mye som er galt i verden; jeg har aldri før i mitt lille liv hatt en slik sterk formening om veiskille. Burgund, eller Bourgogne – som de forventer at du kaller det, er ikke blant problemene. Prisen er høy, hos noen domener utenfor rekkevidde for alle andre enn en svært liten andel av befolkningen, men slik jeg ser det representerer den en gylden … Continue reading Belle époque
Sherrydistriktet heilt sør i Spania lagar nokon særeigne vinar. Det er to hovudtypar. Dei som vert utvikla og lagra under eit beskyttande lag med flor, og dei som mognast i ein oksidativ prosess. Dei flor-lagra vintypane er fino og manzanilla. Det er spanande og krevjande vinar, men eg får det ikkje til å gå opp. Reint matematisk altså. Jerez har ei lang historie med vinproduksjon. … Continue reading #nofilter, eller reknestykket som ikkje går opp
Mitt første sterke minne fra mitt første besøk i Firenze var fortauene. Like brede som en middels nordmanns rumpevidde er det akkurat plass til én person om gangen. Heldigvis er italienerne smale, men de er også usedvanlig offensive sjåfører – selv på veier der det så vidt er plass til en Fiat i gaten og litt forskrekket blond nordmann på fortauet suser de gjennom gatene. Likevel er Firenze, som Venezia, en by jeg aldri går lei av – i begge tilfellene ble jeg vist rundt av en lokal første gang jeg var der. Det hjelper på når man skal finne de gode spisestedene, den beste aperitivoen, de mindre kjente kunstperlene i små, bortgjemte kirker nesten ingen går inn i og når man helst ikke vil gå, stå og dø i kø.
Nokre feirar id. Mange feirar påske, endå fleire feirar jul. Og så finst det ein liten, men spreidd kyrkjelyd som feirar madeira! På søndag er det 1. juli og det betyr visst Madeira Wine Day. Dagen vert markert fordi den var 1. juli 1976 at øya Madeira fekk autonomi frå Portugal. Nokre er slik at dei treng ein spesiell dag for å finne fram dei gode … Continue reading #madeirawineday
30. april kom det tre vise lubne menn inn på gårdstunet på Askeland. Det var tid for redaksjonsmøte i Nattverden. Et redaksjonsmøte blant mat- og vinentusiaster inneholder selvsagt både mat og vin. Jan Tore serverte oss en deilig treretter der høydepunktene for meg var dumplings med curry og crêpes suzette. Hvis han ominnreder ekstrahuset sitt til en liten restaurant på tunet kommer i hvert fall jeg. … Continue reading Fusion collusion
Somme gonger kan fordomar gje spanande overraskingar. Dette gjeld både vin og livet elles. I det minste om ein er villig til å sjå på det positive, om ein fordom skulle vise seg å ikkje stemme. Her ein dag skulle eg smake ein vin (2007-utgåva), og eg hadde nokre klare tankar om korleis han ville smake. Fyrsteinntrykket av flaska er at dette er ein prestisjevin, … Continue reading Uventa eleganse
«For meg er dette ganske enkelt, de fikk 90, eller rett over 90 poeng. Jeg drikker ikke Chablis, det er ikke interessant,» sa Heine, i sitt sedvanlige lett dømmende tonefall. Selv om hans utsagn ikke inviterte til motstemmer presterte jeg å hoste opp «jeg er nok sterkt uenig der.» Vi hadde tidligere på dagen vært på en smaking med vinene fra Lavantureaux fra Chablis og … Continue reading Orker ikke en ny ikke-sommer
Det er noe kjærlig over å sette en stor kylling midt på bordet, å porsjonere den foran familien – mens alle prøver å rope til seg sine favorittstykker. Å dele mat er en kjærlighetserklæring på linje med å lage den. Det er også noe eget med kyllingen. Nesten uansett hvordan du tilbereder den blir det godt. I verste fall har du et tørt stykke kjøtt … Continue reading Kyllingteknikker og to strålende viner
«Austin! Kom inn her litt, så skal eg vise deg noko.» Det er Wade Wolfe, doktorgradsstudent ved biologisk fakultet på UC Davis, som ropar. Den pensjonerte plantepatologen Austin Goheen er på vitjing hjå gamle kollegaer ved Davis. Han set brettet med tallerken og den tomme kaffikoppen i frå seg i rangeringstralla, og går mot laben. Denne Wolfe var ein ivrig kar, han hadde ringt to … Continue reading Påskekrim: Problemer på Balkan
«Hva skal man spise til denne vinen, da?»
«Pizza, for eksempel,» sier jeg.
«Pizza? Du kan ikke servere en så dyr vin til pizza!»
«Jeg gir stort sett faen i rom. Men jeg har problemer med tid.» Dette seier hovudpersonen i den populære romanen Naiv.Super. av Erlend Loe. Opplevinga av tid er relativ. Eg skriv denne postinga på 23. desember, dagen som for mange barn vert opplevd som den lengste i året. Dagen før julafta. Så nær den store dagen, men allikevel 24 timar æve. Og på den store … Continue reading Tid for madeira
Vil den siste norske mjølkebonden sløkkje lyset når han går? Demonteringa av norsk landbruk er i gang! Det er nyheiten om at Jarlsberg til eksportmarknaden no skal produserast på ein ny fabrikk i Irland, som er bakteppe for desse fyrste linjene. Tine har allereie ein mindre lisensproduksjon av Jarlsberg i USA og Irland, men no er det snakk om å byggje eit nytt produksjonsanlegg i … Continue reading Om Coca-Cola, Jarlsberg og Lafite-Rothschild
Du har høyrd om Brunello, ikkje sant? Ikkje? Kom igjen, det er jo ein av dei tre B-ane i Italia! Barolo, Barbaresco og Brunello di Montalcino. To ess i ermet, og ein joker litt lengre ned i jakkeforet. Ja, for om du har høyrd om Brunello di Montalcino, men ikkje anerkjenner det som ein av dei store vinane i Italia, så er det kanskje ikkje … Continue reading Kardinalsynd og juksepavar #2: Argiano
