… eller Beaujolais nouveau om du vil. Det er den tredje torsdagen i november, og det betyr at høstens ferskeste vin endelig er her – ved midnatt presis. I Lyon, Brussel og Paris har de ventet på om tønnene med vin når frem til lanseringsdatoen. I dag er logistikkløsningene noe mer sofistikerte enn da tradisjonen med lanseringen tok til, og til Norge kommer vinen neppe i tønner.

Renessanse

Den raske måten å kapitalisere på årets innhøsting ved å bruke metoden karbonisk maserasjon ble raskt en hit blant vinmakere i Beaujolais. Historien kjenner mange, kvaliteten sank til uante lave nivåer – og beaujolais nouveau ble vinen vinfolket elsket å hate. I dag er tendensen en annen. Beaujolais har fått en fornyet status med sine cru-viner av høy kvalitet, ofte laget på mer sofistikerte måter fra druer med høy kvalitet i cru-landsbyene. Beaujolais nouveau har fått sin renessanse, og mange av de beste vinmakerne produserer i dag vin med relativt høy kvalitet til primeur (den første vinen) å være. Kombinasjonen av denne kvalitetsøkningen med ønsket om å gjenskape stemningen i byer som virkelig har feiret bojo novo har endelig begynt å innta Norge. Og vi trenger vitterlig noe å feire når vi går inn i den mørke årstiden og det begynner å bli lenge mellom de ovale weekendene. Så hvorfor ikke gjøre stas på høsten med å forsøke høstens vakreste eventyr; den ferskeste juicen fra Beaujolais.

Det er ikke vinen du går til for en dyp og kompleks vinopplevelse du kan analysere og skrive en roman av et smaksnotat om. Men fine utgaver er fruktige og saftige med en livlig spenst.

Tre til å begynne med

Årets første bojo novo for min del er Nicolas Chemarins Premier Jus, en Beaujolais Villages nouveau. Kvalitetsmessig et knepp opp fra den enkleste beaujolaisen, for villages-nivået er det bare enkelte landsbyer i Beaujolais druene kan komme fra. Chemarin er fjerdegenerasjons vinmaker, og har valgt lavintervensjon med spontangjæring og kun litt svovel ved tapping. Hans nouveau fra 2019 dufter av kirsebær, jordbær og plommer og smaker av den samme røde, modne frukten som fortsatt har godt med friskhet og en touch av klassisk beaujolais nouveau kjerne – kandisert frukt, uten at det føles kunstig. Juicy og digg!

Richard Rottiers Beaujolais Villages Nouveau 2019 er kirsebærdrevet, mer strukturert, og servert ved anbefalte 12 grader, er dette en fruktig og frisk variant. Et snev av kandisert frukt som gir den det lille touchet av bojonovo-fest, og etter smaking ved dag to forblir dette en favoritt også i år.

I serien for kule etiketter seiler Chasselay igjen opp som en vinner. Art nouveau for Beaujolais nouveau er jo ikke dumt. Et whiff av tyggegummi, og er saftig, enn juicy – og godt parfymert skiller den seg fra de to andre, men er minst like glugg-glugg.

Andre alternativer?

Det er enkelte jeg synes det er verdt å forsøke år etter år: Foillard, Lapierre og Breton… Er du i utlandet og får tak i Karim Vionnet, nøl ikke. Enkelte hevder også at gode bojo novoer drikker best om et halvt års tid. Så får du ikke konsumert alle av årets 41 bojo novoer som lanseres på Vinmonopolet i år umiddelbart, kan de altså kanskje ta et halvår på langs.

Visste du forresten at Beaujolais er en utmerket pizzavin, særlig for røde pizzaer?