En bok jeg har hatt mye glede av er 1001 Wines You Must Try Before You Die av Neil Becket. På overflaten er det en lettvint bok, en bøtteliste med 1001 anbefalte viner, men den er overraskende godt skrevet. Smaksnotatene er skrevet for å bli lest, er uten poenggivning, og teksten om produsenten, vinen og årgangen er av det levende slaget. Jeg er også typen som synes det er morsomt å bla i den og se om jeg har smakt noen av vinene siden sist.
Siden jeg får mange muligheter til å smake vin gjennom jobb har jeg smakt mange av vinene, men svært sjeldent årgangene som er omtalt (husker f.eks ikke om jeg har smakt Blue Nun 2005) – siden min utgave er fra 2011 og mange av vinene er betydelig eldre.
Dagens vin eller produsent er ikke nevnt i boken, men ville vært nevnt i min egen bok.
Jeg ble obs på Remi Leroy etter å ha smakt standard extra brut derfra på Kontrast i fjor sommer. Jeg likte vinen godt nok til å impulskjøpe denne årgangsvarianten på Valkendorfsgaten da jeg snublet over den. Jeg gikk deretter tilbake dagen etter å ha smakt den og kjøpte tre flasker til (av fire tilgjengelig, men hadde ikke råd til mer).
Den fremstod flott aromatisk med tydelig gjærbakst over hvite blomster og oppskårede gule epler. Slik er den fortsatt, men baksten har fått besøk av fersk sopp.
I munnen var den fokusert med en usedvanlig fin kombinasjon av stram, dirrede syre og moden frukt. Intensiteten og lengde traff meg hardt i lykkesenteret.
Her har det skjedd noe det siste året. Denne flasken har lagt på seg vekt og blitt betydelig rundere. Syren er mer foldet inn i frukten som også har beveget seg mer tørkede epler og epleskall – det er noe mer bitterhet her.
Dette er en virkelig flott vin som noen nok vil mene var bedre i fjor, men som jeg mener er på vei til å bli distingvert – slik jeg forgjeves håper å fremstå en dag. Den er nå fyldigere og rundere, men med lavere intensitet i munnen. Basert på den utviklingen vil jeg tro dette ikke har så voldsomt mange år igjen før vinen er fullt utviklet. Jeg har bare én flaske igjen og tenker jeg sparer den til neste år, men mistenker 2-3 år antageligvis vil føre til mer positiv utvikling (om du liker stilen), men ville ikke ventet lengre enn det med mindre du har mange flasker. Dog, det er noe usannsynlig. Det ble bare produsert 852 flasker av den (pluss 125 magnum).
Remi Leroy jobber økologisk og familien eier 9 hektar vinmark i Côte de Bar hvorav 70% er pinot noir, 20% chardonnay og 10% pinot meunier. Kun 1/3 blir brukt til å produsere egne viner, resten selges til de store husene – noe som gir god likviditet og det er jo greit når man skal lagre vinene på bunnfallet så lenge som de har gjort her (fra juni 2010 til oktober 2016). Forøvrig forklarer disse tallene hvorfor det ble produsert så lite.
