Glassdiskusjonen har blusset opp i vingruppene på Facebook den siste måneden. Den dukker opp med ujevne mellomrom, men at den blusser opp når landet stenges ned er nok ikke så rart. I tillegg har utvalget av elegante kvalitetsglass økt kraftig her på berget.
I restaurantbransjen har glass lenge vært diskutert. Da jeg begynte å kjøpte Burgund ble det brukt kjipe bistroglass av en stil som knapt aksepteres i naturvinsbarer med hang til å gå motstrøms, men de siste ti-femten årene har jeg vært innom en rekke merker fra Spiegelau til Schott Zwiesel, Riedel og selvsagt Zalto. Zalto tok glass til et nytt nivå da de kom, men nå er det svært mange gode og meget elegante glass. En stund var en del av glassene spredt mellom interiørbutikkene, noen kunne være direkte vanskelige å oppdrive, men nå har det kommet en egen nettside som spesialiserer seg på utstyr til vindrikking deriblant vinglass – Vinskap.no. Siden glassene er koster nokså mye mer enn Ikea-glassene vi brukte som studenter kan det være greit med andres erfaringer før man gjør innkjøp.
Nebbiolo, en vanskelig drue
En av druene jeg har slitt med å finne gode glass til er Nebbiolo. Nebbiolo av god kvalitet er kraftig, har tydelige tanniner og nokså høy syre, men er fyldig, har tett frukt og høy kompleksitet. De gode er aldri rimelige – under 200, og de beste er ofte direkte kostbare. Når man først skal drikke dem er det en fordel om man får mest mulig ut av vinen.
Personlig har jeg lenge syntes pinotglass av forskjellig slag har vært gode, men uperfekte glassvalg. Det største problemet er at den store klokken med høy grad av innsnevring i toppen ikke bare samler og derfor fremhever den komplekse nesen, men den løfter også frem alkoholen slik at det ofte stikker i nesen. Her skiller god nebbiolo seg fra pinot noir. De er begge aromatiske og komplekse, men nebbiolo har stort sett betydelig høyere alkohol. Det kan bli vel tydelig i noen pinot noir-glass. Zaltos pinotglass synes jeg f.eks. er direkte skjemmende for nebbiolo.
Inn kommer Riedels New World Pinot Noir. Dette er et glass som har en form i enden som gjør at nebbioloen treffer noe lengre bak på tungen. Det toner ned strukturen noe, i sær syren, og løfter frem frukten. I tillegg snevrer den ikke like mye som Old World Pinot Noir fra samme produsent slik at alkoholen sjeldnere blir overtydelig. Jeg mener dette glasset er såpass mye bedre til nebbiolo, i hvert fall unge viner, at jeg nærmest kunne tenke meg å endre navn på det til nebbiolo-glass.
Kveldens vin er en ung nebbiolo fra øvre Piemonte (Alto Piemonte). Her er nebbiolo som oftest er noe fruktigere, noe slankere og rimeligere enn de mer berømte vinene fra Barolo. Noen av dem kan bli litt grønne i tanninene og dermed rustikke, men 2015 var en årgang med god modning i hele Piemonte. I Lessona, som denne vinen kommer fra, er produksjonen ganske beskjeden. Omtrent 35.000 flasker i 2018. Det er tillatt å bruke opp til 15% vespolina eller uva rara, men denne vinen er 100% nebbiolo – eller spanna, som de kaller den i det området.
Vinifikasjonen er nokså rett frem med gjæring på stål, malolaktisk på fat, 30 dager på bunnfallet etterfulgt av 22 måneders lagring på fat av varierende størrelse (botti, tonneaux og barrique).
Lessona 2015, La Prevostura
Flott nese av kirsbær, jordbær, roseblader, tørket sopp og urter. En anelse korianderfrø.
Konsentrert anslag, fyldig og bred vin. Flott, tett frukt i munnen som sitter gjennom hele kurven. Frisk og avslutter med en god del tanniner, men frukten bærer dem hele veien og tanninene fremstår finkornede og balanserte.
Meget god lengde, en elegant vin med godt med intensitet og mye vin for pengene til 331 kroner.
Til mat er dette en anvendelig vin. Den vil stå best til mat som er over middels rikt og som også har litt struktur. Fra helgrillet kylling med fløtesaus til tortellini al ragú eller lam med en smørmontert sjysaus.