Nobody puts Bibei in a corner.

Ribeira Sacras historie går langt tilbake. Men status som D.O., fikk de først i 1996. Og med det fikk de også sin renessanse. Som så mange andre vinlandsbyer i Spania var mange av de bratte skråningene med vinranker forlatt noen tiår før. De var blitt for dyre å drive, fysisk krevende – og lite innbringende. Livet skulle heller leves i byene, der jobbene var. På 90-tallet opplevde likevel flere gamle vinlandsbyer at noen gjenoppdaget dem, børstet støv av de gamle vinmarkene i skråningene, og fant ut at her kunne man faktisk dyrke druer med potensiale. Det ble lagt om til kvalitet fremfor gamle kooperativer.

Det er ikke mange år siden jeg fikk min første virkelig store opplevelse med Dominio do Bibeis viner. Fem år omtrent, en siden den gang har det blitt den adressen jeg oftest reiser tilbake til enten det er hjemme, som gave eller leter etter på reise. Sistnevnte aktivitet virker likevel nokså fjern akkurat nå. Særlig i Spania er det mulig å finne eldre årganger enkelte steder – og til en rimelig penge. For eksempel hadde jeg Lalama 2002 på Arzak i San Sebastian i fjor. Flasken kostet 43 euro, og vinkelneren var like fornøyd med valget som om vinen som ble valgt skulle vært fra de beste adresser i Frankrike. For ordens skyld; Ribeira Sacra ligger i Galicia rett nord for Portugal.

Lalama og Lacima i godt selskap

Dominio do Bibei

Vinprodusenten Dominio do Bibei så dagens lys i 1999 med førdselshjelp av rådgivende vinmakere med erfaring fra lignende prosjekter i Priorat, men det er Javier Dominguez som er født og oppvokst her (broren til Alfonso Dominguez for den moteinteresserte leser) som har satset alle sparepengene sine på gården. Vinmarkene ligger i bratte skråninger ved elven Bibei 350 til 650 meter over havet. Druene dyrkes biodynamisk og vinmakingen foregår ved spontangjæring, lagring på betong og gamle, store fat. Etter en stund kommer en god del av flaskene seilene til det norske vinmonopol. Vinen de kaller Lalama er tilgjengelig på nær sagt alle norske pol, og har vært det i mange år. I bestillingsutvalget kan man til tider være heldig å få kjøpe Lacima som består utelukkende av druen mencia, toppvinen deres Domino do Bibei og den hvite Lalume. Her er et knippe av vinene jeg har smakt fra dominio do Bibei det siste året.

Lalama 2016

Jeg begynner med Lalama 2016 fordi det er årgangen som er inne på de fleste pol i dag – selv om det sikkert er noen eldre overliggere på enkelte pol). I dag koster den 260 kroner, noen tiere opp etter de siste års valutasvingninger. 90 % mencia, noe garnache og mer ukjente druesorter som brancellao og mouraton. 2016 er så tilgjengelig at jeg har problemer med å la beholdningen min ligge. Dufter av dyprøde roser, bjørnebær, modne svarte moreller og svak vanilje – og smaker av de samme røde fruktene, støttet av en fin syre og avslepne tanniner. Like god til mat som alene og jeg vil ikke være redd for å la dette ligge på langs i en god del år.

Lalama 2002

Jeg må nesten ta med denne, smakt på Arzak sommeren 2019. En tidlig årgang av Lalama som jeg trålet meg gjennom San Sebastians gater (eller rettere sagt restauranter og barer) for å finne etter at Noble Rot kalte den en «sensational wine» i et innlegg for et par år tilbake. Konsentrert frukt, krydder og hint av tre, skogbunn og fioler. Forsiktige lagringsaromaer, avslepne tanniner og en fløyelseslignende munnfølelse. Ingenting ville fått meg til å gå helt tilbake til begynnelsen av millenniet hvis jeg fikk den blindt av den enkle grunn at den fremdeles ble dominert av fersk frukt. Om alle flaskene er som denne, har vinen fortsatt en god del år til pensjonisttilværelsen.

Lacima 2014

100 % mencia fra vinstokker som er mellom 50 og 100 år gamle, 429 kroner. Fortsatt purung med tydelige tanniner. Duft av roiboos, krydder, vanilje og svart stein. Flott, stram mørkrød frukt. En særdeles god vin med en stor fremtid.

Lalume 2017

100 % treixadura. Lalume er den eneste hvite vinen fra Dominio do Bibei på vinmonopolet i dag. Dufter av hylleblomst, moden sitrus og honning. Knusktørr. Konsentrert smak av gule epler og steinfrukt med lett fedme som fint veies opp av en sitrusdrevet friskhet. En grunn til å la seg overbevise av spansk hvitvin.

Kort oppsummert: Dominio do Bibei er en flott produsent det er verdt å komme tilbake til. Kanskje også å holde litt på langs.

Overskriften i dette stykket dedikeres til druefyrsten i redaksjonen; Jan Tore.

Ein tanke på “Nobody puts Bibei in a corner.

Leave a Reply