I 2013, da jeg tok min vinkelnerutdanning, var det sosialt selvmord for en ung vinkelner å utvise entusiasme for Bordeaux.

Slik var det også lenge etterpå, da jeg var på mitt mest aktive i vinkelnermiljøet. Bordeaux slet med et rykte som snobbete, fullt av pengesterke produsenter som kun fokuserte på milliardærer i USA og Kina. Dårlig korrelasjon mellom pris og kvalitet og det var direkte dyrt for de kjente vinene. Årgangene 2009 og 2010, med sine høye priser en primeur, befestet dette ryktet. Den gangen var det noen av oss som fokuserte på Burgund, noen ytterst få på Nord-Rhône, og en stigende andel som la sin elsk på en voksende gruppe naturvinsprodusenter.

Bordeaux har, som mye vin fra Europa, hatt en stigende kvalitet de siste 15 årene, men med det har også tettheten i vinene økt. Høyere konsentrasjon, høyere alkoholprosent, bedre kontroll på tanninene i unge viner og en langt jevnere kvalitet har kommet som resultat av målrettet arbeid – og klimaendringer. I noen tilfeller har vinene bikket over fra å være intense, men med balanse og eleganse, til å bli slegger som trenger lang, lang tid på å bli tilgjengelige.

Det var i sin tid romernes inntog som gjorde det interessant å dyrke vin i Bordeaux. Før romerne etablerte seg i det moderne Frankrike ble det først og fremst dyrket vin langs middelhavskysten. Grekerne, som plantet mye vin i sør-Frankrike, fulgte sitt mantra om at der man kunne dyrke oliven kunne man dyrke vin. Der fikk man gode avlinger så godt som hvert år, men med romerne kom handel, og en etterspørsel etter vin i hele riket. Da ble det lønnsomt å dyrke vin også i marginale områder – som Bordeaux, der man gjerne mistet en til to av fire årganger til frost, hagl, eller manglende modning. Nøkkelen var nærhet til datidens motorveier – elvene, og i hele Frankrike har det blitt etablert vindyrking langs elvene der klima og jordsmonn gjorde det mulig.

Bordeaux var en handelsby helt fra starten av, og da handelen kollapset i Europa etter Romerrikets fall slet også Bordeaux. Selv om kirken tok vare på vindyrking var det først da Eleanor fra Aquitaine giftet seg med den fremtidige engelske kongen Henry Plantagenet i 1152 Bordeaux igjen begynte på en opptur. Siden den gangen har Storbritannia vært et viktig, stort sett det viktigste, marked for Bordeaux selv om det lenge ble solgt mye vin til Nederland. Nederlenderne foretrakk hvitvin og brennevin, og de bidro med drenering av sumpene i Médoc. Opprinnelig for å ha husdyr der, men det ble raskt klart at vindyrking var mer lukrativt. Etterhvert kom hanseatene inn og kjøpte vin fra Bordeaux – som de tok med seg til Baltikum og Skandinavia. Antageligvis var det på denne tiden man etablerte Bordeaux-vin i rike bergenske hjem – noe som så spredte seg til resten av Norge.

Hvis vi spoler frem til i dag ser vi at Bordeaux for tiden er underrepresentert på norske vinkart. Det drikkes mye Bordeaux hjemme hos entusiaster, men restaurantene velger konsekvent å ikke satse på vinen. Delvis henger dette sammen med mattrendene, mange av dagens trender er lite egnet til Bordeaux, og delvis henger det sammen med manglende mulighet for lagring. Rød Bordeaux, når man kommer over innstegskvaliteten, åpner seg ofte først etter ti år i flaske – og de fleste restauranter ønsker høy gjennomtrekk i varelageret. Dog, til syvende og sist tror jeg dette henger sammen med at vinkelnerne i Norge rett og slett ikke fokuserer på Bordeaux. Det finnes nemlig meget god Bordeaux å få, i et bredt spekter av prisklasser, med modning. Spesielt er det mange gode kjøp å gjøre i den gode 2011-årgangen. En god årgang som i sin tid ble priset nokså moderat, den kom tross alt etter 2009 og 2010, og vinene ser derfor ut som gode kjøp i dag.

Siden livet er for kort til å drikke dårlig vin, og lommeboken for slank til kaste bort penger på det, har Nattverden hoppet litt rundt i Vinmonopolets Bordeaux-utvalg. For deres skyld.

Notatene kan dere bruke som kjøpsguide, eller bare for å finne ut hva dere har i vente om dere lurer på å begynne å kjøpe litt Bordeaux. Hvis dere, som Håvard, ønsker å oppsøke et mer alternativt Bordeaux kan dere med fordel lese hans artikkel Alt-clairet.

Château Citran 2005 435,-, Haut-Médoc
Litt vandig kant tyder på modning, men forholdsvis tett i fargen med tanke på alderen.
Lukter litt blyantspiss, litt løv, bjørnebær og solbær. Konsentrert, men med litt rustikke tanniner. Virker uforløst. God lengde og konsentrasjon, men trenger ti år til for å vise seg fra sin beste siden. Litt skuffende.

Et gammelt slott, med historie tilbake til 1200-tallet, som lenge har vært kjent for å levere jevn kvalitet. Ble ikke klassifisert i 1855, men ligger prismessig på nivå med mange klassifiserte slott. Har som oftest omtrent 50% merlot og resten cabernet sauvignon med litt cabernet franc.

Château Cantemerle 2011 460,-, Haut-Médoc
Åpen og fin på nesen. Blyant, lær, krutt, solbær og jordbær. Et lite preg av syltetøy.
Mykt, bredt ansalg med god konsentrasjon innover i munnen. Sitter godt. Fine tanniner og god lengde. En vin som er god nå, men som nok oppnår større kompleksitet og eleganse med fem år til på langs. Et godt kjøp til søndagsbiffen

Château Cantemerle 2016 438,-, Haut-Médoc
Tett, moden frukt. Konsentrert. Noe røykpreg i nesen, men også litt floral og bærpreget. Meget bra konsentrasjon og lengde. Intenst anslag. Tendensererer mot slegge i konsentrasjonen, men er ikke plump eller overmoden. Til en côte de boeuf med sauce bordelaise vil dette være godt, men lager du en lettere rett vil fort vinen ta kontroll over opplevelsen. Alt i alt vil jeg si at du bør legge noen flasker i kjelleren og åpne dem fra 2028 og i 30 år deretter.

Cantemerle ble klassifisert som femte vekst i 1855. Dog først var den ikke på listen, men Caroline de Villeneuve – eieren – trampet inn på kontoret til Bordeaux’ handelskammer bevæpnet med de siste 40 års kvitteringer og forlangte å komme med. Noe de gjorde. En klassisk blanding av omtrent 70% cabernet sauvignon og resten merlot (25%) og cabernet franc (5%) i de fleste årganger. Leverer jevnt høy kvalitet år etter år.

Château Rioublanc 2018 180,- , AOP Bordeaux
Plommer og et hint av kaffe på nesen. Noe floralt også. Veldig klassisk merlot-nese.
Mykt anslag med god konsentrasjon. Finkornede tanniner, og pen friskhet. God lengde.
Mye vin for pengene, og en klassisk hverdags-Bordeaux. Står seg utmerket til helgrillet kylling med saus på mørk kyllingkraft, og kjøttkaker med brun saus. Ha gjerne litt i sausen også. Det er få viner som gir like mye kvalitet for pengene som denne.

Château Messile-Aubert 2010 312,-, Montagne-Saint-Émilion
Lett mursteinsrød i kanten, klart preg av modning.
Blyant, solbær, modne jordbær og lær på nesen. Treffer mykt og bredt i munnen. Med middels intensitet og konsentrasjon tror jeg denne nærmer seg toppen i løpet av de neste fem årene. Fremstår pent utviklet og klar for en melanzane alla parmegiana mandag ettermiddag. Dette er mye vin for pengene, og Bordeaux i sitt ess. Få andre områder leverer dette til samme pris.

Château Marquis d’Alemse 2015 690,50, Margaux
Dyp rødlilla slik en ung Bordeaux gjerne er.
Lukter av plommer, bjørnebær og litt krydder over fioler. Noe vanilje i bakkant.
Intenst, konsentrert anslag. Høy konsentrasjon i hele smakskurven, god fylde og utmerket lengde.
Meget flott kvalitet og bærer sine 14,5% med overraskende letthet. Åpnere enn forventet på dette stadiet. Kan fint drikkes nå, men vil utvikle ytterligere kompleksitet og eleganse de neste 30 årene.

Nathalie Perrodo tok over etter sin far da hun kun var 24 år gammel. De fleste av oss ville vært i overkant unge, men hun har løftet slottet og dette er nå virkelig et slott å satse på fremover. Sertifisert økologisk i 2016 og på vei mot biodynamisk drift. Klassifisert som tredje vekst i 1855. Pleier å ligge på omtrent 70% cabernet sauvignon, 25-30% merlot og en liten andel petit verdot og cabernet franc.

Château Vieux Robin 2003 240,60, Medoc
Rødlilla kjerne med innslag av mursteinsrødt, mot brune toner i kant.
Fantastisk nese med jordbær, kjøtt, sopp, litt krydder og et hint av sedertre.
Slankt, men friskt og intenst anslag. Slank også utover i kurven, fin frukt i munnen i samme retning som nesen. God lengde. Finkornede tanniner, men nokså tydelig syre.
Nesen lovet mye, men den gir også mye smak og lever godt opp til forventningene fra aromabildet.
Et latterlig godt kjøp. Drikk nå og i 2-3 år fremover.