Mineralitet er et uttrykk som gradvis har utbredt seg de siste 20 – 30 årene i vinverden. Uttrykket er nå blant de vanligste for å beskrive vin positivt, og har blitt et effektivt ord for å markedsføre kvalitet i vin. Uttrykket tas, i motsetning til alle andre ord vi bruker til å beskrive vin, ofte for å være en bokstavelig beskrivelse av en smak; vi smaker mineraler vi mener vinplanten har tatt opp i seg fra jorden den vokser i.
Har du lyst å bli bedre på vin? Heine Johansen har satt sammen e-boken “Vin på ville veier”. Den er en strålende introduksjon til vinens verden. Og best av alt: den oppdateres jevnlig med ny informasjon! Du kan kjøpe den hos Sendowl for 150,- ved å trykke på bildet over!
Et nytt begrep
Mineralitet er et nokså nytt begrep. Geologen Alex Maltman bruker i sin artikkel Minerality in wine: a geological perspective følgende eksempel:
Mineralitet er ikke tilstedeværende i det vitenskapsbaserte smakeskjema til Jackson (2009), Noble et al. (1987) sitt aromahjul og munnfølelse skjemaene til Gawel, Oberholster og Leigh Francis (2000) og Pickering og Demiglio (2008). Den [da, journ.anm.] oppdaterte versjonen (2011) av Jackson og Bakkers utredning om vinsmakkjemi nevner ikke mineraler eller mineralitet.
Alex Maltman 2013 (journ. oversettelse)
Blant profesjonelle innen vin er det en begynnende enighet for hva mineralitet betyr; de rapporterer at mineralitet er tydeligst i viner laget på aromatiske tørre, hvite viner. Aromaer som sitrus, flint, røyk, kalkaktig er felles uttrykk.
Liker du denne artikkelen? Les våre andre fagartikler her.
Forskjellig oppfatning av hva ordet betyr
Blant vindrikkerne som ikke jobber aktivt med vin er begrepet mer fragmentert. For mange er det den steinaktige duften som noen viner får. Andre beskriver mineralitet som en opplevelse av saltaktighet i vinen. Atter andre mener at man kun kjenner mineralitet gjennom hvordan vinen føles i munnen (taktilitet).
Det er en utbredt idé at mineralitet er noe som bare finnes i tørre hvite viner. En undersøkelse har vist at når konsumenter har problemer med å beskrive hvilke egenskaper de assosierer med mineralitet, bruker de referanseområder for å beskrive ordet: «Tørre hvite viner», «Loire», «Chablis» etc. De samme forskerne ser også en sammenheng mellom oppgang i uttrykket mineralitet samtidig som uttrykket terroir har tapt terreng.
Kommer ikke fra mineraler i jorden
En av utfordringene ved bruken av ordet mineralitet, er at vi i virkeligheten ikke finner høye nivåer av mineraler i den ferdige vinen, og at de mineralene plantene tar opp er i fryktelig små konsentrasjoner og dessuten nærmest smakløse. Planten bryr seg heller ikke om disse stoffene kommer fra tilgjengeliggjorte mineraler i jorden eller fra gjødsel; det er altså ingen direkte kobling mellom de opplevde egenskapene en mineralsk vin har – og mineraler funnet i jorden.
I virkeligheten er de mineralske tonene et resultat av forskjellige kjemiske reaksjoner i vinen. Aromaen av våt stein kommer sannsynligvis fra fenomenet petrichor. I Chablis forbinder vi også mange dufter med sjøaktige aromaer. Vi grunngir denne smaken med de fossile muslingene som utgjør Kimmeridgejordsmonnet i området – men disse fossilskjellene avgir ingen smak eller duft. Den rådende teorien er at det er metanthiol som skaper den sjømataktige aromaen.
Ikke et bokstavelig begrep
Mineralitet i vin må altså forstås assosiativt (på samme måte som når vi beskriver vinaromaer som jordbær eller lær) heller enn bokstavelig. Det er forskning som indikerer at dufter vi forbinder med mineralitet oftest oppstår i aromatiske viner, og spesielt ved lavere konsentrasjon av fruktaromaer i disse vinene. Duftene synes også å være knyttet til eksistensen av fri og total svoveldioksid, og av andre svovelholdige komponenter. Vin inneholder omtrent ikke salt. Forskningen på mineralitet i vin er likevel konsistent på at mineralske viner oppleves som saltaktige i munnen.
Mineralitet er et dominerende ord i dagens vinverden. Det er et effektivt ord for å markedsføre områdetilhørighet – selv om de eventuelle sammenhengene med hvordan vinen er dyrket, i så fall er langt mer komplekse enn de fremstilles som. Vi trenger samtidig et språk for å forklare steinaktige dufter og smaker i vinen – men kanskje er det ærligere og mer forståelig når vi beskriver disse duftene som steinaktige, heller enn mineralske?
Følg med når vi legger ut artikler: Følg oss på Facebook.
Kilder
Wendy V. Parr et al: Minerality in Wine: Towards the Reality behind the Myths
Alex Waltman: Minerality in wine: a geological perspective
3 tankar på “Mineralitet i vin”