Pheasant's Tears Poliphonia

Rosévin fra utenfor allfarvei

Rosévin-sesongen kom tidlig i år, initiert av den evige kioskvelteren Il Mimo som ble lansert i starten av april, en måned “før tiden”. 

Men nå som det nærmer seg midtsommer, kan det tenkes at vi allerede har rukket å bli litt lei av rosévin? De er jo litt like alle sammen, konforme? Kjeder vi oss på terrassen? Kunne vi ikke ønske oss noen roséviner som stakk seg litt ut, som overrasket? Kan rosévin være noe mer? Det er jo ofte sånn i livet at hvis man vil finne det unike så må man lete på uventede steder.

Jeg er opptatt av kulturmangfold, og har derfor foretatt en oppdagelsesreise i rosévin utenfor allfarvei. Randsoner hvorfra regulære revisorer aldri ville funnet på å kjøpe vin. For i Vinmonopolets lister finnes 376 roséviner fra Frankrike, men bare 1 fra Marokko… 1 fra Kroatia… Og riktignok 7 fra Georgia, men jeg tror jeg har funnet den mest idiosynkratiske av dem. 

Foto: Roxanich

Kroatia

Istria er en stor halvøy i Adriaterhavet som hovedsaklig er en del av Kroatia, men også med områder som tilhører Slovenia og Italia. Jeg har aldri vært der, men internett forteller meg at det er en yndet turistdestinasjon. Ved den historiske byen Motovun ligger en kombinert vingård og designhotell ved navn Roxanich. Jeg må innrømme at når jeg ser på det bildet over her så får jeg lyst til å bli turist. Fluksens.

Vinmakeren Mladen Rožanić har et moderne vineri i kjelleren på hotellet, der han eksperimenterer og leker seg; filosofien hans har noe med maksimal kunnskap og minimal intervensjon å gjøre. I skrivende stund har han 20 forskjellige viner i porteføljen, der han utforsker både esoteriske lokale druer og de mer eksoteriske typene. 

Roxanich First Roses Portorose 2021

Roxanich First Roses Portorose 2021

Portorose er fremstilt av to stedegne druer du aldri har hørt om før, Borgonja Istriana og Teran. Dette er en rosé som ser ut som en lys rødvin. (Eller en claret?)

Ekspressiv nese med rød og gul frukt. Funk og vingummi i bakgrunnen. Juicy sommervin med rik frukt og god dybde. Her er blå druer i munnen, modne jordbær og en tilfeldig forbipasserende aprikos. Lang utgang med en kopp nypete. Endelig en rosévin som ikke ligner på alle andre!

Flasken er stilt til disposisjon av importør.

Alain Graillot i Marokko
Foto: Oslo Wine Agency

Marokko 

Marokko er ansett for å ha det beste vinklimaet i Nord-Afrika, med høye fjell og kjøling fra Atlanterhavet. Vintradisjonene går tilbake til kolonitiden fra 1912, men avtok da landet ble et uavhengig muslimsk kongedømme i 1956. Siden 90-tallet har det statlige jordbruksverket satset på å lease vinmarker til internasjonale produsenter, som har ført til en ny bølge av franske selskaper som har etablert seg der. Først de store, som Frankrikes største drikkevarekonsern Groupe Castel. Men etterhvert også mindre produsenter som satser på kvalitet.

Den prominente Rhône-vinmakeren Alain Graillot er kjent for sine høyverdige syrah-viner fra Crozes-Hermitage. I 2003 var han på sykkelferie i Zenata-området i Marokko, mellom Casablanca og Rabat, og her snublet han tilfeldig over den gamle vingården Thalvin. Den likte han så godt at det ble inngått et samarbeid med Alain som vinmaker for Thalvin-druene. 

På Vinmonopolet har samarbeidet blitt godt representert av den flotte budsjett-rødvinen Syrocco – Alains hjemdrue syrah på marokkansk vis. Og nå også (første årgang i år?) en rosévin. Etikettene gjenspeiler sykkelturen og samarbeidet; tandemsykkel!

Alain Graillot & Thalvin Tandem Rosé 2022

Alain Graillot & Thalvin Tandem Rosé 2022

Tandem Rosé er gode gamle sørfranske druer, 90% cinsault og 10% grenache. Medium lakserosa farge. Vektløs nese med gul frukt og et floralt bakteppe. Her er vi på den leskende og livsbejaende rosélinjen, med delikat frukt i munnen, markjordbær og appelsin. Men her er også en tyngde, litt pepper som gir særpreg, litt grenache-råskap. Fin lett struktur, det hele er i flott balanse. Utpreget fransk snitt; selv om vinen er fra Marokko er det ikke til å ta feil av at vinmakeren er en frosk. 

Flasken er stilt til disposisjon av importør.

Georgisk kvevri
Foto: Non Dos

Georgia

Georgisk vin er ikke noe tull, det var her vin ble oppfunnet. 6000 år før Kristus fant folket i Sør-Kaukasus ut at de kunne ta druejuice og grave den ned under jorden for vinteren, og så fikk de når vårsolen tittet frem en fantastisk drikk som beriket livet. Og 8000 år senere har denne vinen blitt trendy på naturvinbarer i det urbane vesten. De anakronistiske metodene og de obskure lokale druene passer perfekt inn i naturvinbølgens estetiske preferanser.

Historien bak Pheasant’s Tears begynner i 1997 da den amerikanske maleren-skråstrek-renessansemannen John Wurdeman reiste til Georgia for å studere folkemusikk og forhåpentligvis få male i fred. Her ble han kjent med Gela Patalishvili, åttende generasjons vinbonde. En felles interesse for vin og kultur ble til at de etablerte Pheasant’s Tears i 2007, med prosjekt om å utforske og gjenoppdage de utallige gamle georgiske druene. Og lage vin av dem på tradisjonelt georgisk vis, i kvevri. Gjennom DNA-testing har de klart å identifisere hele 520 innfødte druetyper. Rosévinen Poliphonia er kanskje det fremste uttrykket for dette prosjektet: den er en miks av 417 lokale hvite og røde druesorter som vokser sammen i en åker i Tibaani. 

Pheasant's Tears Poliphonia 2019

Pheasant’s Tears Poliphonia 2019

På farge er dette den mørkeste rosévinen hittil. Med et brunt stikk som ellers ville kunne få meg til å tro at dette var en rødvin med mange års modning, men nei, du. I nesen er det friske røde skogsbær og roser. God intensitet, et volatilt elektrisk sting. Levende stil i munnen. Saftig, rik frukt med dybde. Her er mange lag. Tranebær-syre i toppen, og appelsin óg. I mellomtonen er det plommer lengst fremme og jordbærdrops bak. Energisk. Pheasant’s Tears Poliphonia får meg til å innse at: Jeg elsker naturvin!

Ein tanke på “Rosévin fra utenfor allfarvei

Leave a Reply