Det er lett for at Pierre Paillard seiler litt under radaren i forhold til sin mer kjente fetter Bruno Paillard. Førstnevnte er imidlertid også et historisk hus, med historie tilbake til 1768 da Antoine Paillard kjøpte en liten del av en vinmark i Bouzy i den sørøstlige delen av Montage de Reims. Nå lager de Pierre Paillard grower Champagne som bør dukke opp på radaren til Champagneentustastene.
Lutte raisonée
Selv om Pierre Paillard ikke er sertifisert økologisk, har det ikke blitt brukt kunstig gjødsel på over 20 år – og i vinmarkene lar de gresset gro uten bruk av sprøytemidler. Nyplanteringer gjøres ved selection massale. Etter tradisjonell vinifikasjon ligger Champagnene på bunnfallet i alt fra 3 til 10 år avhengig av cuvée.
Mange av de største vinprodusentene i Champagne er opptatt av å ivareta en husstil – et identitetsinntrykk hvor smakene er mest mulig like år etter år. Markedsmessig likner denne måten å brande Champagne på, arbeidet Coca Cola og Pepsico har gjort for å skape noen av verdens mest kjøpte og kjente merkevarer innen mat og drikke. Håvard skriver mer om de problematiske sidene av dette i artikkelen “En flaske, fransk falitt“.
Som en slags reaksjon på dette, er det flere og flere som ser til utenfor Champagne for å skape sin egen identitet. I større grad velger vinbøndene som før bare leverte druer til de store produsentene nå viner under egne navn, et fenomen som blir kalt grower Champagne. Dette hjelper også frem vinmakere som Pierre Paillard, som har en sterkt vinmarksorientert og terroirdrevet filosofi.
Planter også chardonnay
Bouzy som laget for ekspressive og kraftige Champagner laget på pinot noir. Her er det ikke først å fremst å få druene modne, men å skape og beholde balanse i vinen, sier Antoine Paillard, som sammen med broren er 8. generasjons vinmaker i huset. – Det er store variasjoner på når vi høster. I 2013 høstet vi i oktober, mens i 2018 som var en svært varm årgang, høstet vi allerede i august.
Pierre Paillard forpakter i dag 11 HA grand cru-marker, men ulikt mange andre i området har familien valgt å plante 40% chardonnay.
Fem cuvéer
Pierre Paillard produserer fem cuvéer. De har 2 non-vintage Champagner: Brut Grand Cru Les Parcelles som oftest er en blend av to årganger og sammensatt av 60% PN og 40% Chardonnay, og Brut Rosé Les Terres Roses med en base på 70% Chardonnay 23% Pinot Noir og 7% Bouzy Rouge (iblandet rødvin laget på PN). Huset produserer også 3 vintage Champagner: en Blanc de Noir fra en enkeltvinmark kalt «Les Maillerettes» plantet i 1970, en Blanc de Blancs-parsell kalt «Les Mottelettes» plantet i 1961 og til slutt vintage-cuvéen som bare blir laget i de beste årene og som ligger på bunnfallet i 7-10 år før degorsjering. Alle vinene får lav dosage på 3 – 6 gram per liter.
Smaksnotater
Pierre Paillard La Grande Récolte Bouzy Grand Cru Extra Brut 2006
Røde bær, vanilje, sigareske, toffee. Medium pluss syre, medium fylde, tørr. Svært godt kjøp!
Passer til: Krydret/asiatisk/spicy, skalldyr, lyst kjøtt, fisk, aperitif, aperitiff/avec.
599,90 kr | 92p
Pierre Paillard Les Terres Roses
Appelsinskall, bringebær og andre røde bær, marsipan, vaniljestang, urter. Deilig, lys rosé.
Passer til: Aperitiff/avec, krydret/asiatisk/spicy, pizza / pasta, skalldyr, svinekjøtt, lyst kjøtt, fisk, aperitif.
479,– kr | 90p
Pierre Paillard Bouzy Grand Cru Blanc de Noirs 2013 Maillerettes Extra Brut
Noe lukket, svært rødfruktpreget, urter, salinitet i avslutningen.
Passer til: Ostepop, krydret/asiatisk/spicy, skalldyr, lyst kjøtt, fisk, grønnsaker, aperitif, ost.
612,- kr | 92p
Blanc de blancs Mottelettes Brut 2013
Grønne epler, sitrus, urter. Høy syre, medium fylde, svært konsentrert.
Passer til: Ostepop, krydret/asiatisk/spicy, skalldyr, lyst kjøtt, fisk, grønnsaker, aperitif, ost.
611,90 kr | 92p
Pierre Paillard Les Parcelles Extra Brut
Røde epler, mørk sjokolade, fiol, trøfler. Medium+ syre, medium fylde, konsentrert og tørr. 2013-base. Svært godt kjøp til prisen.
Passer til: Krydret/asiatisk/spicy, skalldyr, lyst kjøtt, fisk, grønnsaker, aperitif, sushi / sashimi.
374,90 kr | 91p
Lyst å lese flere artikler som dette? Følg oss på Facebook, da vel!