Det skulle ikke mer enn en ingress til før omtrent hele vin-norge gikk bananas og kjøpte importøren tom for Next Vintage Pinot Noir. Hvorfor det?
Aperitif.no har lagt de fleste artiklene sine bak betalingsmur. Det er et grep jeg støtter fullt ut. I løpet av de siste 10-15 årene har mye av medienes inntektsmodell forsvunnet. Folk flest betaler i mindre og mindre grad for journalistikk. Betalingsmurene er nødvendig for at den profesjonelle journalistikken kan holde seg flytende.
Et annet journalistisk grep Aperitif tar, er at de legger større vekt på utarbeidelsen av overskrift og ingress for betalartiklene sine, slik at de skal virke mer attraktive. “At en boksvin kunne bli så god, er nesten for godt til å være sant”, “Endelig er legenden tilbake på polet” og “Oh la la for en førjulstid dette blir: Dette er nyhetene du kan bolte deg i nå” er blant betaloverskriftene vi kan se på forsiden av Aperitif.no akkurat nå. Aperitif går i god tabloid skole gjennom denne profileringen av eget stoff.
Tidenes beste vinkjøp?
For et par uker siden kom anmeldelsen, eller i alle fall overskriften og ingressen, som må sies å være Norges største vinsnakkis for tiden. Den handler om Next Vintage Pinot Noir og lyder som følger: ‘Dette er tidenes beste vinkjøp! En californisk pinot noir på dette nivået ville kostet minst 2,5 ganger mer – og det er en helt spesiell grunn til at den er så billig.’
På debattforumene God Vin og Vin-Forum gikk det fort varmgang i kappestriden om hvem som hadde bestilt flest flasker hjem – usmakt. Jeg bestilte selv et par flasker for å finne ut hva all hypen handlet om. En sjekk på vinmonopolet viser at jeg ikke var alene. Vinen er utsolgt fra leverandør, og har samtidig befolket polhyllene til en hel haug med pol.
Lyst å bli bedre kjent med pinot noir? Les vår guide her!
Kollektiv fornærmelse
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Det samtlige som har smakt vinen synes å være enige om, er at den ikke er verdt 2,5 ganger prisen. Samtidig er det flere momenter jeg synes er interessante med den pågående debatten.
Det virker som om det er en kollektiv fornærmelse rundt at vinen er tappet på flaske i Tyskland, selv om jeg vil tippe at det er det som er omtalt i artikkelen (jeg abonnerer på en hel rekke publikasjoner, og der når dessverre ikke aperitif.no helt opp på prioriteringslisten min). Selv om bulkfrakt ofte er forbundet med produkter av lavere kvalitet, er det ingenting med denne fraktmetoden som dikterer at vinens kvalitet skal være lavere.
Det kan virke som at det er finnes flere partier av denne vinen, hvor noen holder høyere kvalitet enn andre. Bare forskjellen mellom Aperitifs svært erfarne Aase Jacobsen sin panegyriske anmeldelse og min under, burde være nok til å heve et og annet øyebryn. I tillegg er det flere som har vurdert vinen enda lavere enn oss. Noen har også kritisert vinen for svært lav smaksintensitet, noe som helt åpenbart ikke er tilfelle for flaskene verken Jacobsen eller jeg smakte.
Uerfarne smakere
Det ser ut som at det er mange som har kjøpt denne vinen, som verken har særlig erfaring med pinot noir generelt eller californisk pinot noir spesielt. For eksempel har vinen lav fargeintensitet. Selv om dette kanskje ikke er helt vanlig for pinot-viner, er det heller ikke helt uvanlig. Forventningene flere har hatt til vinens struktur og aromatikk forteller om at mange som har kjøpt vinen, har forventet en cabernet sauvignon eller zinfandel heller enn en pinot noir.
Keiserens nye klær
Det mest utslagsgivende i denne saken, tror jeg er at Aperitif kanskje har trykket litt ekstra i forbindelse med betalingsmurregimet sitt. Dette har møtt vinmiljøets velkjente redsel for å gå glipp av noe – og dermed er hypen skapt. I Norge har vi ikke tradisjon for sensasjonsjournalistikk innenfor vinanmeldelser, slik vi ser hos for eksempel James Suckling. Slik håper jeg det forblir. Dette krever imidlertid at vi som skriver om vin også klarer å forholde oss edruelige til anmeldelsene vi gjør.
Next Vintage Pinot Noir
Lav fargeintensitet. Medium intens på duft. Solmoden rød frukt, bringebær, moreller, urter. Spesielt de litt modnere frukttonene er tegn på at vi her ikke har med Burgund å gjøre. Medium smaksintensitet. Medium+ syre, lav fylde og tannin. Syrlig/fruktig anslag og midtparti. Svært lette tanniner i avslutning som gir noe struktur. Godt kjøp!
179,90,-
86p
PS: Jeg åpnet en flaske Matua Pinot Noir (149,-) for å ha som referanse mot denne vinen. Next Vintage er en betydelig bedre vin, til bare litt mer penger. Sett opp mot prisene på pinot generelt forsvarer Next Vintage fint prisen sin – men jeg hadde blitt skuffet, hadde jeg betalt 450,- for den.
PPS: Selv om selve artikkelen til Aperitif er under betalingsmur, er anmeldelsen tilgjengelig. Den kan du lese her.
Meget bra innlegg, som støttes 100%. Vi omtalte også denne på @vinfluenserne og var enige om at dette var et godt kjøp, men ikke så godt kjøp Aase Jacobsen hevdet. Noe annet som jeg synes var interessant var at det nesten gikk sport i å ikke like denne. Det ble «vinupolitisk» korrekt å omtale denne i positiv retning. Det kan kanskje være et resultat av og en reaksjon på journalistikken som til tider benyttes av aperitif.no?
Ja, det er jo vel egentlig et godt tegn for vår lille nisje i journalistikken, at folk engasjerer seg så mye når en journalist er unøyaktig. Spesielt med sin nyreiste betalingsmur, forstår jeg godt at Aperitif vil være litt sensasjonelle i et forsøk på å skaffe abonnementer. Faren er selvsagt at hun mister troverdighet. Samtidig blir det spennende å se om vi vil se en forflytning av lesere etter at både Aperitif, DN og Botti mer eller mindre totalt har gått bak betalingsmur. Vi ser i hvert fall en sunn økning i antall lesere.