Kumage i Marrakesh

Å reise til Marrakesh er som å reise inn i Aladdinfilmen. Her er det souker, altså overbygde markeder, som føles eldgamle med alt fra krydder til tepper og håndlagde jernvarer til salgs. Den store åpne plassen Jamal-El-Fna har gaterestauranter og boder som selger den mest magiske ferske appelsinjuicen du kan tenke deg. Det finnes apetemmere og slangetemmere som spiller fløyte til kobraene.

Les meir “Kumage i Marrakesh”

Bra børst i Bratislava

Det tar ikke så lang tid å komme seg fra Wien til Bratislava. Det går tog hver halvtime. Det går busser som er litt billigere og kanskje mer komfortable. Det går også båter mellom de to byene som man kan ta hvis man planlegger litt bedre enn meg. Østerrikerne er nemlig omstendelige, og vil helst sende deg billetter i posten hvis de kan. Eller hvis du vil gå til et eller annet kontor langt ute i periferien som selger billettene, er det også greit

Les meir “Bra børst i Bratislava”

På toppen av Toscana

-Hva er egentlig St. Antimo?

-Hvorfor spør du om det?

-Nei, det var bare noe som festet seg.

-Jeg lager ikke St. Antimo.

-Nei, jeg vet det, jeg bare…

-St. Antimo er et kloster som ligger nedenfor her. Det ble opprettet for å lage supertoscanere i Montalcino, liksom for å ha noe litt mer stedsspesifikt enn generelle supertoscanere, liksom. Men det virket ikke. Det er ingen som spør om en St. Antimo, liksom.

Les meir “På toppen av Toscana”

Monky business

– Min visjon innen vin er…vel… mest av alt er jeg lat.
Mounir Saouma er som en fakkel i mørket når han snakker vin.
Folk spør meg om hva jeg har gjort så langt med 2013-årgangen. Svaret mitt er: ingenting! Jo mer du gjør med vinen, jo mindre vin har du igjen. Tenk deg at du kjøper en hvit trøffel. Hva gjør du med den? Jo, du tar den med deg hjem og spiser den. Hvis du prøver å marinere den for eksempel, får du mindre trøffel ut av den. Men selvfølgelig: Burgund er vanskelig. Det gjør at å ikke gjøre noen intervensjon er farlig. Vin er som en baby. Du dypper ikke babyen din ned i antibiotika hver dag. Du lar den være i kontakt med verden.

Med to fingre.

Av og til føles Frankrike veldig lite. Vi har kjørt en del timer fra Champagne, gjennom Chablis og til Sancerre når vi ankommer Sebastien Riffault. Den første vi ser i det vi kommer inn på kontoret til Sebastien, er David Léclapart. David lager Champagne i 1er Cru-landsbyen Trépail. Der får han til nokså fantastiske viner, på sin 3 hektar store eiendom. Mannen selv er det få som har møtt, han bruker helst tid på å lage vin, og han sier at han kun tar seg råd til å dra på 2 messer i løpet av året. Ellers holder han seg hjemme. Vinene er tidvis mulig å oppdrive i Norge, og er noen strukturerte saker, med dybde og en voksen intensitet. David har vært elskverdig nok til å ta med seg noen av vinene til lunsjen vår.

Les meir “Med to fingre.”

Byggherrene.

Brødrene Réol og Amaury Beaufort er travle gutter.

De pusser opp den over 500 år gamle gården hvor de lager vinen sin. Dessuten pusser de opp det de kaller slottet. Det er et gammelt kråkeslott som er enda eldre enn gården. Chateaux’et ligger på en liten topp ovenfor gårdsbygningene, hvor jeg sikkert kunne ha sett utover vinmarkene – hvis det ikke hadde vært for at det er helt mørkt, og dessuten regner kraftig. Slottet brant for 22 år siden og ble nesten totalskadet. De gjør all rehabilitering av bygningsmassen selv.

Les meir “Byggherrene.”