Skribent: Jan Tore Skråmestø
de Bois are back in town
Frå ein av dei eldste vingardane i Anjou – med klosteraner attende til 1219 – kjem den biodynamiske duoen Géraldine and Xavier Cailleau med ei ikkje akkurat daglegdags drue. Pineau d’Aunis var visstnok ein favoritt hjå Henrik III av England, og med sin lyse farge den opphavlege Claret-en før Bordeaux tok hevd på namnet. Synonymet Chenin Noir har med drue-CSI synt seg å vera eit blindspor, ditto det påståtte slekskapet til Pinot Noir. Ei jordsmonnkresen og vanskeleg drue som vart i hovudsak skifta ut med Cabernet Franc etter phylloxera, men som framleis har asyl eit par stader i Loire.
Les meir “de Bois are back in town”Slava Ukrajini II
Då eg sist skreiv om ukrainsk vin håpte eg nokon etter kvart ville importera den stadeigne drua Telti-Kuruk, og no ser det ut til at eg er bønnhøyrd. Midt mellom Odesa og Mykolaiv – ved Svartehavet, og berre to kilometer frå okkupert område, ligg Beykush Winery som lagar eindruevinar frå både eksotiske og meir populistiske drueslag… Nokre kjelder tyder på at dei også har fått ut 2023-årgangen, andre at dei har måtta evakuera. Vi vonar uansett at dei er trygge.
Les meir “Slava Ukrajini II”Mine Store Fete Greske Bobler
2023 vart liksom året då retsinavitsinga forsvann, og gresk vin blei mainstream hjå tilfeldige konsumentar fortare enn du kunne sei Thymiopoulos Xinomavro. Entusiastane hadde allereie hamstra Assyrtiko frå Santorino, medan dei eventyrlystne utforska Moschofilero, Liatiko, Kontoura, Roditis, Malagousia og Plyto. Eg har smakt mykje vin frå Hellas etter kvart – både kvit og raud, men lyt medgje at manglande kunnskap om gresk musserande og gresk mytologi er mitt akilleskne – her må boblene testast!
Les meir “Mine Store Fete Greske Bobler”Ramey Rodgers Creek Syrah 2013
Familiebedrift frå 1996 med ein fot som vin-pionerar for det moderne California, og ein fot i fransk tradisjon. David Ramey har fått tilnamnet ‘Professor Chardonnay’, meistrar han også raude druer?
Les meir “Ramey Rodgers Creek Syrah 2013”All That Jas
Om eg berre skulle følgd éin vinrelatert Instagramkonto, så ville det noko vore Jasmine Swan. Frå ho forlét Dill i Reykjavik for å laga vin i Mosel og etter kvart Rheinhessen, har ho delt ikkje berre oppturar, men også katastrofar. Her har vi fått vore med på råtne vinkjellarar til leige, nedlatande vingubbar, gnagarar litt for tett på kjellarleiligheten, reine løgner: “I’ll never make petnat again”, og lettelse: ” at least this year the tank didnt fall over…” Ho har laga små, informative snuttar om alt frå filtrering til brett til kva-kostar-ei-flaske-vin-å-produsere, samt eit sideprosjekt med Katla kondomer(!).
Les meir “All That Jas”Hallo, vin 2023
Dei er der som båtar på eit hav, desse vinane frå antipodane i Australia, og eg tenkte Bloody Hill kunne vera ei bra vinmark til ein Halloween-artikkel. Eg hadde allereie byrja å førestilla meg toppen som ein gamal rettarstad, Mayer møter Myers med druer gjødsla i blod. Men, nei: Bloody Hill har fått namnet sitt fordi høgda er så bratt og slitsam å gå i, og eg får heller gjera det beste utav materialet…
Les meir “Hallo, vin 2023”Domaine Leccia Patrimonio Blanc 2020
Frankrike sin austlegaste vinregion er også den mest italienske, og drue-csi tydar på at hovuddrua på Korsika, Nielluccio, er mykje identisk med Sangiovese. Om enn det meste av kunnskapen min om øya kjem frå Asterix, så veit vi i alle fall at – sjølv om grekarane introduserte vindyrkinga – så hadde Genova kontroll over Korsika i 500 år før øya vart seld til Frankrike i … Les meir Domaine Leccia Patrimonio Blanc 2020
Grape Britain
Pinot Meunier er ein sjølvsagt del av sjampanje-treeininga, men samstundes er drua den mystiske onkelen som vert påfallande lite snakka om i resten av familien, sjølv om det blir dyrka omtrent like mykje Meunier som Chardonnay i regionen. I kjølege Champagne er drua velsigna med å blomstra seint og mogna tidleg, noko som aukar oddsen for feilfritt sluttprodukt. På andre sida av sundet har britiske Simpsons ein eigen parsell med Meunier i hagen, og har funne det opportunt å laga ein stille kvitvin av druene.
Les meir “Grape Britain”Vinho Madeirense
Sjølv med druemarker under press frå turistindustrien har Madeira plass til meir enn berre sterkvin. Via mastodonten Madeira Wine Company som står for vel halvparten av produksjonen på Atlanterhavsøya, og litt meir artisanale Companhia de Vinhos Profetas e Villões kom det inn nokre “vanlege” vinar på siste slepp. Vi prøver…
Les meir “Vinho Madeirense”Slava Ukrajini
Siste slepp på Vinmonopolet synte eit knippe vinar frå Ukraina – noko som trigga både solidaritetslyst og nyfikne hjå meg. Moderne vinlaging i Shabo, sør i Ukraina, skal ha starta med ein sveitsisk (av alle ting) koloni i 1822, men det er også spor av ein over 2000 år gamal vintradisjon i regionen. Dei siste 20 åra har Iukuridze-familien hatt som mål å retta opp att ryktet for ukrainsk vin, som vart rasert av Sovjetsamveldet. Lukkast dei?
Les meir “Slava Ukrajini”I Like Big Butteaux and I Cannot Lie
Vietti Timorasso Derthona 2020
Timorasso – nær utdøydd Piemonte-drue, redda av Walter Massa på 80-talet, og har fått ein slags kultstatus blant overjoviale vinkelnarar. Forøvrig den vanlege historia: desimert av phylloxera, erstatta av meir populistiske drueslag, og redda av entusiastar. Var det verd bryet?
Les meir “Vietti Timorasso Derthona 2020”Chassenay d’Arce Confidences Brut 2009
Samvirkelags-sjampanje med stifting i 1952, og etter kvart druebidrag frå 130 småprodusentar rundt Ville-sur-Arce. Dei er forøvrig huset som står bak lavpris-slageren Montaubret.
Côte des Bar – nær Burgund – var lenge den stygge andungen i Champagne, ein stad der druedyrking var ei attåtnæring, der det ikkje fantes berømte vinhus, og det meste av druer vart seld til rikingar i Reims. Tidleg 1900-tal pusha Marne-krefter dei ut av Champagne og inn i Champagne deuxième zone – andreklasses sjampanje. Sjølvsagt vart det bråk, og dei vart hanka inn igjen i 1927. I dag har dei framleis rolla som rebell i konforme Champagne…
Les meir “Chassenay d’Arce Confidences Brut 2009”Stjerner over Betlehem?
5 kilometer utanfor Betlehem har Cremisan – med oppstart frå den italienske misjonæren Antonio Belloni, som brukte inntekta til barnevernsarbeid – laga vin sidan 1885. I dag går framleis deler av overskotet til solidaritetsarbeid i regionen.
Les meir “Stjerner over Betlehem?”