Fast innlegg
Det føles ganske godt å endre mening. Det kjennes best når jeg kommer frem til de nødvendige åpenbaringene selv, men selv når jeg går den vonde veien gjennom å bli overbevist eller motbevist av andre føles det veldig godt å stå opp en morgen med ny innsikt. Her er noen nye oppdagelser jeg har gjort vi andres arbeid og tanker: Det har liten hensikt å … Les meir Noen tanker om naturvin og umami
Fersk nebbiolo er langt bedre enn sitt rykte. Jeg har allerede skrevet om La Ca Növas Montestefano som drikker forførende godt allerede nå. Så godt at det er bortimot umulig å lagre det, men det finnes alternativer, viner du kan drikke mens du venter. I denne luken tenkte jeg å komme med to anbefalinger du neppe angrer på du eventuelt følger om du også har … Les meir Luke 22: Nebbe til folket!
2017 var et humpete år med større grad av turbulens enn vanlig og familien så frem til roligere 2018 der pilene kunne peke oppover og vi kunne se fremover. Vi fikk et nytt humpete år, men med flere oppturer og færre nedturer, og til slutt føler jeg vi har landet på beina – og 2019 ser spennende ut! Julebordsesongen har vært et fast innslag i … Les meir Luke 18: 2018 til ettertanke
Å gå ut å spise kan være en stor opplevelse, eller en enkel middag. Det kommer an på hvor ofte man går, hva anledningen er og ikke minst hvor man skal. Går jeg på Bien Snackbar en lørdags formiddag og spiser burger med Puddingen er det ikke samme anledning som om jeg skal møte en kompisgjeng for å gå på Lysverket for å spise smaksmenyen, … Les meir Luke 15, ikke glem aperitiffen!
For omtrent tyve år siden lærte jeg et fint begrep av en venninne; løvetannbarn. Barn som tross vanskelige kår og brattere oppoverbakker i livet enn de fleste av oss klarer seg godt og gjør det bra. De som trosser samfunnets tendens til å reprodusere ulikhet.
Jeg husker ikke når jeg kjøpte den, det var sikkert et plutselig innfall, og jeg husker ikke første gang jeg brukte den heller, men jeg vet hva som førte til vår gjenforening. Jeg har altså hatt en Mercato Atlas Pastamaskin en god stund. Et par år, tenker jeg, eller kanskje jeg kjøpte den i fjor? Den gikk i hvert fall ganske raskt fra ny og … Les meir Luke 4: Årets gjenforening
Det er høstferie og det øser ute. Madammen er på jobbtur til Gjøvik, hvor jeg aldri har vært og egentlig ikke helt ser hvorfor jeg skal dra så jeg kommer meg vel aldri dit heller – og jeg vasker klær. Poden tisset i sengen og Facebook er en strøm av irriterende reklamer. En reklame som irriterer og forundrer litt ekstra er reklamene til MyHeritage. Hvorfor … Les meir Gyoza og nebbiolo
Det er mye som er galt i verden; jeg har aldri før i mitt lille liv hatt en slik sterk formening om veiskille. Burgund, eller Bourgogne – som de forventer at du kaller det, er ikke blant problemene. Prisen er høy, hos noen domener utenfor rekkevidde for alle andre enn en svært liten andel av befolkningen, men slik jeg ser det representerer den en gylden … Les meir Belle époque
Mitt første sterke minne fra mitt første besøk i Firenze var fortauene. Like brede som en middels nordmanns rumpevidde er det akkurat plass til én person om gangen. Heldigvis er italienerne smale, men de er også usedvanlig offensive sjåfører – selv på veier der det så vidt er plass til en Fiat i gaten og litt forskrekket blond nordmann på fortauet suser de gjennom gatene. Likevel er Firenze, som Venezia, en by jeg aldri går lei av – i begge tilfellene ble jeg vist rundt av en lokal første gang jeg var der. Det hjelper på når man skal finne de gode spisestedene, den beste aperitivoen, de mindre kjente kunstperlene i små, bortgjemte kirker nesten ingen går inn i og når man helst ikke vil gå, stå og dø i kø.
30. april kom det tre vise lubne menn inn på gårdstunet på Askeland. Det var tid for redaksjonsmøte i Nattverden. Et redaksjonsmøte blant mat- og vinentusiaster inneholder selvsagt både mat og vin. Jan Tore serverte oss en deilig treretter der høydepunktene for meg var dumplings med curry og crêpes suzette. Hvis han ominnreder ekstrahuset sitt til en liten restaurant på tunet kommer i hvert fall jeg. … Les meir Fusion collusion
“For meg er dette ganske enkelt, de fikk 90, eller rett over 90 poeng. Jeg drikker ikke Chablis, det er ikke interessant,” sa Heine, i sitt sedvanlige lett dømmende tonefall. Selv om hans utsagn ikke inviterte til motstemmer presterte jeg å hoste opp “jeg er nok sterkt uenig der.” Vi hadde tidligere på dagen vært på en smaking med vinene fra Lavantureaux fra Chablis og … Les meir Orker ikke en ny ikke-sommer
Det er noe kjærlig over å sette en stor kylling midt på bordet, å porsjonere den foran familien – mens alle prøver å rope til seg sine favorittstykker. Å dele mat er en kjærlighetserklæring på linje med å lage den. Det er også noe eget med kyllingen. Nesten uansett hvordan du tilbereder den blir det godt. I verste fall har du et tørt stykke kjøtt … Les meir Kyllingteknikker og to strålende viner
“Jeg drikker for lite Champagne, må gjøre noe med det”, sa jeg.
“Truer words never spoken”, sa han. Han liker å fjonge seg med engelsk.
Svært få viner gir like mye umiddelbar glede som Champagne. Det er mye markedsføring i koblingen mellom fest og Champagne, men det er vel så mye glede. I tillegg drikkes Champagne alt for lite til mat. Det er lite mat Champagne ikke tåler selv om det er mye mat som ikke tåler Champagne, men om du kombinerer umami og fett får du ofte en deilig opplevelse. For en stund tilbake var vi en gjeng som samlet oss rundt Choucroute og de klassiske kombinasjonene med riesling fra Alsace. Vel fungerte rieslingene stort sett utmerket, men for meg var det Champagne som virkelig var uovertruffent til retten. Fra nå av blir det Champagne til Choucroute på meg, og aller helst med litt modning.
“Hva skal man spise til denne vinen, da?”
“Pizza, for eksempel,” sier jeg.
“Pizza? Du kan ikke servere en så dyr vin til pizza!”
