de Bois are back in town

Frå ein av dei eldste vingardane i Anjou – med klosteraner attende til 1219 – kjem den biodynamiske duoen Géraldine and Xavier Cailleau med ei ikkje akkurat daglegdags drue. Pineau d’Aunis var visstnok ein favoritt hjå Henrik III av England, og med sin lyse farge den opphavlege Claret-en før Bordeaux tok hevd på namnet. Synonymet Chenin Noir har med drue-CSI synt seg å vera eit blindspor, ditto det påståtte slekskapet til Pinot Noir. Ei jordsmonnkresen og vanskeleg drue  som vart i hovudsak skifta ut med Cabernet Franc etter phylloxera, men som framleis har asyl eit par stader i Loire.

Les meir “de Bois are back in town”

Slava Ukrajini II

Då eg sist skreiv om ukrainsk vin håpte eg nokon etter kvart ville importera den stadeigne drua Telti-Kuruk, og no ser det ut til at eg er bønnhøyrd. Midt mellom Odesa og Mykolaiv – ved Svartehavet, og berre to kilometer frå okkupert område, ligg Beykush Winery som lagar eindruevinar frå både eksotiske og meir populistiske drueslag… Nokre kjelder tyder på at dei også har fått ut 2023-årgangen, andre at dei har måtta evakuera. Vi vonar uansett at dei er trygge.

Les meir “Slava Ukrajini II”

Mine Store Fete Greske Bobler

2023 vart liksom året då retsinavitsinga forsvann, og  gresk vin blei mainstream hjå tilfeldige konsumentar fortare enn du kunne sei Thymiopoulos Xinomavro. Entusiastane hadde allereie hamstra Assyrtiko frå Santorino, medan dei eventyrlystne utforska Moschofilero, Liatiko, Kontoura, Roditis, Malagousia og Plyto. Eg har smakt mykje vin frå Hellas etter kvart – både kvit og raud, men lyt medgje at manglande kunnskap om gresk musserande og gresk mytologi er mitt akilleskne – her må boblene testast!

Les meir “Mine Store Fete Greske Bobler”

All That Jas

Om eg berre skulle følgd éin vinrelatert Instagramkonto, så ville det noko vore Jasmine Swan. Frå ho forlét Dill i Reykjavik for å laga vin i Mosel og etter kvart Rheinhessen, har ho delt ikkje berre oppturar, men også katastrofar. Her har vi fått vore med på råtne vinkjellarar til leige, nedlatande vingubbar, gnagarar litt for tett på kjellarleiligheten, reine løgner: “I’ll never make petnat again”, og lettelse: ” at least this year the tank didnt fall over…” Ho har laga små, informative snuttar om alt frå filtrering til brett til kva-kostar-ei-flaske-vin-å-produsere, samt eit sideprosjekt med Katla kondomer(!).

Les meir “All That Jas”

Hallo, vin 2023

Dei er der som båtar på eit hav, desse vinane frå antipodane i Australia, og eg tenkte Bloody Hill kunne vera ei bra vinmark til ein Halloween-artikkel. Eg hadde allereie byrja å førestilla meg toppen som ein gamal rettarstad, Mayer møter Myers med druer gjødsla i blod. Men, nei: Bloody Hill har fått namnet sitt fordi høgda er så bratt og slitsam å gå i, og eg får heller gjera det beste utav materialet…

Les meir “Hallo, vin 2023”

Domaine Leccia Patrimonio Blanc 2020

Frankrike sin austlegaste vinregion er også den mest italienske, og drue-csi tydar på at hovuddrua på Korsika, Nielluccio, er mykje identisk med Sangiovese. Om enn det meste av kunnskapen min om øya kjem frå Asterix, så veit vi i alle fall at – sjølv om grekarane introduserte vindyrkinga – så hadde Genova kontroll over Korsika i 500 år før øya vart seld til Frankrike i … Les meir Domaine Leccia Patrimonio Blanc 2020

Grape Britain

Pinot Meunier er ein sjølvsagt del av sjampanje-treeininga, men samstundes er drua den mystiske onkelen som vert påfallande lite snakka om i resten av familien, sjølv om det blir dyrka omtrent like mykje Meunier som Chardonnay i regionen. I kjølege Champagne er drua velsigna med å blomstra seint og mogna tidleg, noko som aukar oddsen for feilfritt sluttprodukt. På andre sida av sundet har britiske Simpsons ein eigen parsell med Meunier i hagen, og har funne det opportunt å laga ein stille kvitvin av druene.      

Les meir “Grape Britain”

Slava Ukrajini

Siste slepp på Vinmonopolet synte eit knippe vinar frå Ukraina – noko som trigga både solidaritetslyst og nyfikne hjå meg. Moderne vinlaging i Shabo, sør i Ukraina, skal ha starta med ein sveitsisk (av alle ting) koloni i 1822, men det er også spor av ein over 2000 år gamal vintradisjon i regionen. Dei siste 20 åra har Iukuridze-familien hatt som mål å retta opp att ryktet for ukrainsk vin, som vart rasert av Sovjetsamveldet. Lukkast dei?

Les meir “Slava Ukrajini”

Baku to the Future

Det er på tide å fullføra den Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk-trilogien. Frå før har Georgia og Armenia fått sitt – og no er det endeleg  Eldens Rike sin tur. Aserbajdsjan har ein fleire tusen år gamal vintradisjon som vart smadra av Sovjet-samveldet, og prøver no å koma på føtene igjen. Med økonomisk hjelp frå EU og ønologisk hjelp frå Frankrike har Shirvan Wines bygd opp eit moderne, økologisk anlegg mellom Baku og Kaukasus-fjella med det som ser ut til å vera Rhone-inspirert drueplanting i tillegg til dei tradisjonelle regionale slaga.

Les meir “Baku to the Future”