Leitz Dance

Sjølv om dei i hovudsak berre er transittlager for BU-bestillingane mine, så er eg ordentleg glad i lokalpolet mitt som heldt ut mine gretne årgangsreturar og endelause besøk når eg er vinøst selskapssjuk. Dei tar til og med inn ein del av tinga eg anbefaler (I praksis kjøper eg dei flaskene også, for å gjera det mindre pinleg for alle partar.). No tyder ting på at eg har undervurdert dei  – utanfor radaren min har dei tatt inn Berg Kaisersteinfels 2011 til butikken – og audmjukande nok måtte det ein bergensar til for å gjera meg merksam på det.

Les meir “Leitz Dance”

Dom. Navarre d’Oeillades 2018

Stakkars Oeillade Noire har vore (u)kjend i snart 500 år, og står neppe framfor noko stort gjennombrot i nær framtid. Ei gamal drue frå Provence som har eit omstridt slektskap til Cinsaut, enn så lenge. Lettmodna og produktiv plante som må haldast aktivt i sjakk med nedskjering  for å ikkje overdriva drueveksten, og som trivst på høgare markar som ikkje høver for Cinsaut. I tillegg er Oeillade ei drue som har klart å levera vin med relativt lavt alkoholnivå trass aukande temperaturar i sør-Frankrike.   

Les meir “Dom. Navarre d’Oeillades 2018”

Don’t Take Your Love To Town

På drikkefronten er det ikkje tvil om at Tsjekkia er mest forbunde med bitterdram og øl, men nokre særingar driv også med vin. I Mähren, der 96% prosent av tsjekkisk vin vert produsert, veit ein at romarane oppfordra til drueplanting i år 278. Franske munkar planta druer her på 1200-talet, og Krasna Hora har i stor grad satsa på druer med fransk opphav.

Les meir “Don’t Take Your Love To Town”

Ved Dionysos!

Sakte er greske vinprodusentar i ferd med å få sjølvtilliten attende, og fleire tar etter kvart sjansen på å bruka dei regionale druene som er unike for landet. Eg medgjev at manglande kunnskap om gresk mytologi og greske druer er mi Akilles-skulder, men litt smaking av koko druer er det blitt. Nattverden har tidlegare prøvd Moschofilero, Agiorgitiko, Plyto, Vilana og Malagousia. No er det Xinomavro sin tur.   

Les meir “Ved Dionysos!”

Druenes Herre

Det er ein del ting i verda som fort utløyser snev av imposter syndrome  hjå meg. Blindsmaking, sjølvsagt. Og «Berre finn ein god vin til oss du, Jan Tore». Og så er det quiz-spørsmålet som dukkar opp i nesten kvar einaste vinrelaterte spørjetevling, men som eg ikkje ein gong klarar å pugge meg til å hugse: ‘Kva druer er det lov å bruke i Champagne? (Max 7 poeng).’
Dei tre hovuddruene går sjølvsagt greitt, ditto Pinot Blanc og Pinot Gris-halvbroren. Men så byrjer det å stokka seg – Pinot eller Petit Meslinger, eller kva det no var? Og ei til…

Les meir “Druenes Herre”

Surrau Branu Vermentino di Gallura 2018

Vermentino finns over det meste av Indre Middelhav. Det er antakeleg same sort som Pigato og Favorita på fastlandet, og Rolle i Provence, men det er på Sardinia og Korsika drua har funne ein ordentleg heim. På Sardinia har drua fått ein eigen appellasjon og blir brukt i øyas einaste DOCG Vermentino di Gallura. Nordaust på Sardinia ligg Vigne Surrau som dyrkar Cannonau, Carignano, Muristellu, … Les meir Surrau Branu Vermentino di Gallura 2018

Joyce of life

«Two gallons is a great deal of wine, even for two paisanos. Spiritually the jugs maybe graduated thus: Just below the shoulder of the first bottle, serious and concentrated conversation. Two inches farther down, sweetly sad memory. Three inches more, thoughts of old and satisfactory loves. An inch, thoughts of bitter loves. Bottom of the first jug, general and undirected sadness. Shoulder of the second jug, black, unholy despondency. Two fingers down, a song of death or longing. A thumb, every other song each one knows. The graduations stop here, for the trail splits and there is no certainty. From this point anything can happen.»

Les meir “Joyce of life”