Istanbul: I midten av verden

For å ta inn over seg Istanbuls bakgater, å sette pris på rankene og trærne som omgir dens ruiner med en tilfeldig ynde, må du, først og fremst, være dem fremmed.

Orhan Pamuk

Et midtens rike

Istanbul er ikke én by. Det er en smeltedigel av land, av kulturer, av kontinenter. Det er et sted som er så voldsomt konservativt, og så både liberalt og i endring på en gang. Her finnes noen av den klassiske verdens flotteste bygg. Den blå moské er nesten uvirkelig å se på når man står i parken mellom den og Hagia Sofia. Hagia Sofia er i seg selv et syn som etser seg inn i hukommelsen. Du puster inn historie når du går i gatene.

Byen var en gang hjemsted for et av de store imperiene i historien. Det ottomanske riket strakk seg fra områdene rundt Mekka og Medina i øst til dagens Algerie i det nord-vestlige Afrika. Det omfattet Egypt og Israel, og så langt nord som til Georgia og det sentral Ungarn. Det ottomanske riket var et midtens rike mellom øst og vest i 6 århundrer.

Vil du lese flere saker som dette? Følg oss på Facebook!

Likevel, sa en arkitekt jeg spiste middag med en av dagene, er det ingen av landene hvor det ottomanske riket ekspanderte, som nå snakker tyrkisk. Kan vi si det samme om landene som kom under det britiske imperiet. Eller det spanske?

Hagia Sofia

Dette sentimentet er kanskje noe av det som utgjør byen Istanbul: dette lappeteppet, eller denne diamanten av ulike kulturer, ulike folk, oppfatninger og tankesett samlet rundt Bosporosstredet.

Kirken som ble til moské

Selv om Sultan Ahmed I døde hen bare 27 år gammel, etter et par mislykkede kriger og ellers uten å ha foretatt seg stort, rakk han å få bygget Sultanahmetmoskeen, kanskje et av de mest ikoniske byggene innen muslimsk arkitektur. Den står og stråler om kapp med Hagia Sofia på den andre siden av parken, og når det er tid for bønn synger imamer til hverandre fra de to byggene.

Hagia Sofia er et langt eldre bygg, og et monument over det bysantiske riket. Keiser Justinianus reiste praktverket i løpet av bare fem år mellom 532 og 537 og ble når det stod ferdig betegnet som “ikke av menneskehånd”. Bygget ble så i 1453 ominnredet til moské og pusset opp før det ble sekularisert og gjort om til museum i 1934.

Like ved parken ligger også basilikasisternen, som ble bygget på samme tid som Hagia Sofia, og som er et enormt underjordisk vannreservoar hvor du har mulighet til å gå i Tom Hanks fotspor fra Dan Brown-filmen Inferno. Her nede kan du også, om du er i et slikt humør, la deg avbilde som sultan selv, for en neve dollar.

Basilikasisternen, den hvor Tom Hanks reddet verden i Inferno.
Basilikasisternen

Islams helligste relikvier

Tokapipalasset ligger helt ytterst på den odden som utgjør bydelen Sultanahmet, og fullfører linjen som det skaper sammen med Hagia Sofia og den blå moské. Palasset er mer en samling av mindre bygg enn det vi forbinder med vestlige slott. Slik likner det kanskje på en mindre versjon av den forbudte by. De første byggene stod klare i 1459 og ble i de neste århundrene ekspandert kraftig, som det ottomanske administrasjonssentrum. Det ble gjort om til et museum da det ottomanske riket falt i 1923.

Køen til de hellige relikviene i Tokapipalasset.
Køene for å se de hellige relikviene i Tokapipalasset kan bli fryktelig lange. Her er det lurt å være tidlig ute! Det er uheldigvis ikke lov å ta bilde av relikviene.

Palasset gir en helt fabelaktig utsikt over store deler av Bosporos og Istanbul. Det mest severdige i museet er likevel de hellige relikviene i relikvierommet. Her ligger det som er regnet som de viktigste relikviene innen Islam. Du kan se Muhammeds kappe, to av hans sverd, en bue, en tann, en skjeggstubb, hans kampsabler og et brev med signaturen hans på. Andre religiøse severdigheter inkluderer Moses’ stav (sic!) og Davids sverd (sic! igjen). Som en følge av disse severdighetene blir nødvendigvis også køene lange, så her er det lurt å komme tidlig.

Basarene

Masri Carsi, den egyptiske basaren.
Den egyptiske basaren

Det er noe distinkt ueuropeisk med basarer. I Europa har vi også markedsplasser og slikt, men de er flyktige, midlertidige og oftest tilfeldige. En basar er en institusjon. Den store basaren åpnet i 1461 og er fremdeles i full drift i dag. I denne labyrinten av overbygde gater finner du små butikker som selger alt fra lærartikler og sjal til krydder og gull. Det er også et rikt monn av falske merkeklær og slikt. Her kan du også øve deg på pruteteknikken.

Inngangen til Kapali Carsi - den store basaren.
Inngangen til den store basaren.

Litt lenger nord ligger det egyptiske markedet. Det er mindre og mer spesialisert mot krydder og delikatesser. Det finnes safran i stort monn, men kanskje mest interessant for den matglade er utbudet av iransk kaviar. Det er noe vi ikke får tak i Norge, kanskje på grunn av handelsbarrierer. Den iranske belugakaviaren kommer fra de nordlige delene av det kaspiske hav, og er regnet blant de beste i verden.

Den iranske kaviaren er myteomspunnet. En sier at etter den iranske revolusjonen, oppstod det en diskusjon om hvorvidt kaviaren er haram (og forbudt å spise for muslimer) eller ikke. Støren som kaviaren hentes fra, har nemlig ikke skjell, og skal dermed ikke spises i følge den muslimske loven. To eksemplarer av fisken ble ført foran den iranske ayatollah. Han undersøkte fisken lenge og vel, før han erklærte en fatwa om at fisken var halal og at et økonomisk eventyr kunne begynne. Han hadde nemlig funnet noen få fiskeskjell bak finnene til støren. Kaviar genererer i dag mer inntekt for Iran enn oljen.

Spise og drikke i Sultanahmet

Øl på Galatabroen.
Øl på Galatabroen

Dette er ikke området som er mest kjent for mat og drikke, da bør man heller dra nord, over Galatabroen. Likevel finnes det et par enkle steder som er verdt å nevne.

  • Hagi Baba Restaurant for klassisk tyrkisk mat
  • Panorama 360 for fantastisk utsikt fra terrassen og dyr mat i forhold til kvaliteten (ca 100TL for en hovedrett)
  • Poika Coffee for bra kaffe og sykt treig service. Typisk skandinavisk kaffebar, med andre ord.
  • På selve Galatabroen er det en haug med restauranter som ganske agressivt prøver å kaste deg inn når du går forbi. Å sitte på uteserveringen og drikke øl med utsikt over halve byen, og solen i fleisen er likevel ikke å forakte.

Den asiatiske siden og båtturer

Reiseguide Istanbul: Jomfrutårnet i Bosporosstredet.
Maiden’s tower

Det er noe helt eget med å krysse kontinentalgrenser. I Istanbul gjør du dette ganske greit. Enten setter du deg på metroen og blir fraktet under Bosporosstredet, du kan ta en båt eller ganske enkelt taxi over broen, alt etter hvor du befinner deg i byen.

For egen del fikk jeg ikke brukt så mye tid der. Jeg var en kort stund i hippe Kadiköy hvor det flommer over av kafeer, enkle restauranter og butikker. Området har alt som trengs i en moderne storby. Det går også en gammel trikkevogn i sirkel rundt det lille distriktet, som, gitt at den ikke er overfylt, er en fin måte å se området på. Fra Kadiköy kan du også ta båten til Princes’ island. Biler er forbudt på øyene, så her er det fremdeles hest og kjerre som er det foretrukne fremkomstmiddelet.

Fra Üsküdar på den asiatiske siden går det båter til Maiden’s tower. Det er åpen kafé der, men vil du spise middag må du reservere på forhånd.

Skal du på Bosporoscruise, går båtene fra Sultanametsiden av Galatabroen. Du kan ta en av de oppsatte cruisene til oppsatte tider, eller så er det en hær av folk som selger cruise med mindre båter. Vi betalte 20TL hver for et cruise på 1,5t med en av disse og var fornøyde. Et lite tips kan være å ta med deg noe å spise og drikke selv, for de flår deg i kantinen. Slike cruise er en fin måte å se Istanbul fra sjøsiden på.

Tulipanfestivalen

Tulipaner fra under tulipanfestivalen i Istanbul.
Tulipaner i Gülhaneparken

April er måneden tulipanene blomstrer i Istanbul, og er feiret med en egen festival. Mange tror at tulipanene kommer fra Nederland. Egentlig har de sitt opphav i det sentrale Asia og Tyrkia, og ble importert til Nederland herfra på 1500-tallet.

I Tyrkia hadde man faktisk en egen Tulipanæra, fra 1718 – 1730 og er omtalt som en periode med fred og velstand, hvor tulipanen ble et viktig symbol innen kunst og kultur.

Den flotteste tulipanparken sies å være Emirganparken. Den ligger imidlertid ganske langt nord, og du kan se flotte tulipanbeplantninger også i Gülhaneparken like nord for Tokapipalasset i Sultanahmet.

Du kan lese mer om tulipanfestivalen her. Siden gir ellers også et vell av tips for Istanbul.

Beyoglu

Dette området, og spesielt kanskje områdene Taksim og Karaköy minner meg henholdsvis om vest- og øst-Berlin. Mens Taksim har et voldsomt tilbud av butikker og finere kafeer, er Karaköy området hvor kunstnerne henger, hvor hipsterne får sin chemex eller V60 på skandinavisk manér eller hvor man har burgersjapper med artisanburger i fleng.

Den store handlegaten i Taksim, Istiklal, har et yrende folkeliv nesten døgnkontinuerlig. Her kan du handle klær kl. 23, og etter hvert som natten kommer snikende danse og drikke på en av de pulserende nattklubbene.

Reiseguide Istanbul: Taksim midt på natten. Komplett med spøkelser.
Taksimplassen midt på natten.

Et hyggelig tips å spise på, enten det er middag eller kake, er Taksim Sütis, hvor du får klassisk kledde kelnere og oppmerksom service i noe som i virkeligheten er en stor samlebåndsrestaurant.

Dampet hamburger er litt godt og litt ekkelt.
Dampet hamburger.

Like ved Taksimplassen er det også en kebabsjappe som selger steamede hamburgere. Det er litt godt og litt nasty på samme tid. Kanskje spesielt i dette området står også de ulovlige blåskjellstandsene. Fra små brett selges blåskjell fylt med ris og gjerne rosiner. Hvis du enten har en mage av teflon eller ikke er spesielt bekymret for å spise sjømat som har lagt utendørs i romtemperatur, er dette ganske gode snacks!

Gatemat er definitivt en greie i Istanbul. Foruten de åpenbare mulighetene til å spise uendelige variasjoner av kebab, eller de nevnet skjellene, finnes det også masser av andre muligheter. Spesielt stands med kokt eller grillet mais, brente kastanjer og den tyrkiske spesialiteten simit finnes over alt. Simit er forgjengeren til den østerikske kringlen, og er et fast men ikke sprøtt brød dekket med sesamfrø. En siste mulighet verdt å nevne, er balik ekmek. Det er ganske enkelt grillet fisk, oftest makrell, i et hvitt brød eller lefse.

Karaköy

Det blir ikke mer hipster enn en kaffebrennerikafé med egen treningscampus for kaffeopplæring.

Karaköy kunne like godt ha hett Kreutzberg, denne ikoniske bydelen øst i Berlin. Spesielt hvis du får hjemlengsel, og føler at du trenger noe annet enn den litt spesielle tyrkiske kaffen eller klassisk tyrkisk mat, er dette stedet å være. Vi har listet en hel del steder i vårt bykart, men det er likevel en noen steder som er mer verdt å trekke frem.

Spesielt hus i Cihangir.
Detalj fra Cihangir
  • Mid Corner – hvis du vil spise blåskjell uten å bli forgiftet
  • Chado Tea Cihangir – bra tested med gode teer fra hele Asia
  • Crossfingers – for den ekte Berlinfølelsen med currywürst (eller hamburger)
  • Ceyik – for cocktails
  • Senses wine bar – for tyrkisk vin av akseptabel kvalitet
  • Solera Winery – for enda mer tyrkisk vin av akseptabel kvalitet. Koselig sted.
  • Paps Italian – for bra italiensk med italiensk vinkart av varierende kvalitet. De har Gaja Sito Moresco til 1200 TL, og ellers et greit kart.
  • Mikla Restaurant – er drevet av en tyrkisk-skandinaver og har degustasjonsmeny.
  • Gramaj, lite sted med bra kaffe

Les mer om Berlin i vår Berlinartikkel.

Noen råd fra en turist til en annen

Skyt med luftpistol i Karaköy.
Denne skurken her lar deg skyte på ballonger med luftpistol for 5TL. Det er ganske gøy.
  • Køen for å komme inn i Hagia Sofia er lang. Det er køen for å kjøpe billetter til Tokapipalasset også. Begge steder finnes det muligheter til å kjøpe fast track – billetter. Det legger på en tredel av prisen på billetten, men sparer deg gjerne en halvtimes tid og mye stress. Jeg mener det er vel anvendte penger.
  • Det er også metalldetektorer over alt. Det er lett for at dette gjør oss forsiktige nordmenn nervøse. De er stort sett bare staffasje, og er bare å gå gjennom. Ikke reagér om de piper.
  • Kjøp et Istanbul Card så fort som mulig. Du bruker det både på offentlig transport og på offentlige toaletter. Kortene koster 10TL. Det er greit å begynne å fylle på 20TL på kortet til å begynne med.
  • Hvis fokuset er å spise, drikke og shoppe, er det greit å bo i Karaköy/Cihangir/Taksim-området. Det er lettere å ta metroen til Sultanahmet på dagtid enn vice-versa.
  • Følg listen vår, Istanbul places by Nattverden for mange gode for bra plasser.
  • Taxiene er stort sett lette å forholde seg til og billig. Vi ble sannsynligvis lurt for et “motorveibidrag” på 40 TL ekstra da vi kom til flyplassen. Vi gadd ikke krangle. Takstameteret sa 170TL, fra Sultanahmet. Vi betalte 20TL fra Taksimplassen til Sultanahmetmoskeen om natten.
  • Kjøp visum på forhånd. Hvis du ikke kjøper visum på forhånd, ta med Euro eller Dollar. Det koster i skrivende stund 25€ eller 30$ å komme inn i landet. Det er i skrivende stund ingen minibanker men kun vekslingskontorer som ikke nødvendigvis er åpen før passkontrollen. Visumkontoret tar ikke imot tyrkiske lire. Dette til dyrkjøpt informasjon.
  • Turkish Airlines flyr til Istanbul fra Oslo. På sidene deres får du også litt tips om ting å gjøre, og prisnivå.
  • Lyst å lage tyrkisk mat? Sjekk ut den fabelaktige siden Et kjøkken i Istanbul!

Leave a Reply