Det er tåkete og vått i Bergen når Nattverden tar seg turen ut langs riksveg 7 gjennom Hardanger på jakt etter de gode eplene. Jeg er på vei til Steinstø Fruktgard i Kvam. Hjemmesiden

Nesten helt nede ved vannkanten står et par epletrær som utgjør en liten del av den 60
måls store eiendommen. Steinstø fruktgård har over 15 pære- og 25 eplesorter, og felt med både bringebær og jordbær.

Fruktbonden Ola og konen Ruth bor på gården som har vært i Steinstøslekten i ni generasjoner. Søsteren Heidi driver kafeen og gårdsrestauranten Kjeldaren. Begge får god hjelp til driften fra foreldrene og kårfolka; Turid baker kaker og Arnvid presser epler.

Da jeg ankommer Steinstø Frukt- og Kakebu er det Ruth og mannen til Heidi, Andor, som møter meg. Mens Ola og Heidi er på markedsdager i Nordheimsund passer Ruth og Andor kafeen og gårdsutsalget.

Respekt for råvarene er absolutt: når man også jakter litt og har tilgang til godt kjøtt tenker man på kombinasjonene som både hedrer og komplementerer hverandre. Et av de mange tipsene som setter rot er råsaft av eple til mat. Til hjort og julemat! Derfor må jeg innrømme at det ligger en stor flaske i frysen og venter på lillejulaften og lukten av pinnekjøtt.

Til pinnekjøttet er det knapt noe bedre enn råsaft av epler! – Andor.

Inne får du hjemmelaget eplekake med syltetøy.

For å søke litt ly for det beskjedne sensommerregnet tar jeg turen inn i den koselige kafeen, setter meg ned ved vinduet og ser utover fjorden med et stort stykke hjemmelaget eplekake. Med ett fylles den lille bua opp av en busslast japanske turister. Det blir mye liv og mange blide fjes som får en smakebit av vafler og hjemmelaget syltetøy før de skal opp til gården for å skaffe seg noen selvplukkede epler til turen videre.

 

Den lille kafeen og gårdsutsalget ligger rett ved turistveien gjennom Hardanger og har tydelig merket et stort oppsving i besøkende. Utvalget av syltetøy og chutney i utsalget er både stort og sesongbasert.

Pressesjef og siderbonde Arnvid Steinstø er kårkall og far til Ola. Han har drevet gården i en mannsalder, og er på jobb hver dag. Selv om han er pensjonist er han fremdeles med på driften. Med kun en uke ferie på fjellet er det han som er sidersjef på gården, forteller Ruth like før hun også tar turen inn til torgdagen i Nordheimsund.

Vi lagde både øl og sider her før i tiden. Nå går det i sider. Vi har ennå oppskriftene. De kan  du kan få, forteller pressesjef Arnvid Steinstø.

Arnvid tar fremdeles en aktiv del av arbeidet på Steinstø. Han lager fremdeles den beste sideren. Under Hardanger Frukt- og Siderfestival i 2015 vant han overlegent i amatørklassen for beste sider.

Arnvid forteller om blandingen av nypresset råsaft. Siden det er begynnelsen av september har han presset de tidligmodne friske og syrlige typene Summerred, Raud Prins, Discovery og Nanna med litt ispedd pære for ekstra god smak og balanse. De søtere eplene Aroma og Gravensten er enda et par uker unna, og vel verdt en tur tilbake til når høstingen kommer i oktober.

Arnvid kommer bort med noen kanner nypresset råsaft, som hjemme i Bergen skal bli til god tørr sider. Fortsettelse på denne delen av jakten på de gode eplene og den gode sider følger utover høsten.

Matfesten er blitt for store. Det er kvalitet og kunnskap som må til, sier Ola Steinstø.

Ola blir mer alvorlig når vi kommer inn på temaet Bondens marked og Matfesten i Bergen. Han har vært med fra starten og mener at viktigheten med lokale og kortreiste råvarer er både tradisjonsrik og viktig, men årets Matfest valgte han å stå over. Med de prisene det koster å ha være med på både Bondens marked og Matfest blir det for dyrt å kunne selge god frukt og grønt for bøndene i vestlandsregionen. Det burde handle om kvalitet og kunnskap. Råvarene burde stått i fokus. Man må bygge et forhold til de som forstår hva som skal til for å komme frem til den gode kvaliteten. De som forstår historien som gjør det verdt å ta vare på det vi har rett utenfor byene våre.

Med sekken full av en rekke ulike epler og syltetøy, har jeg nå 20 liter frisk og syrlig juice og tar jeg turen tilbake til byen. Jeg ser allerede frem å dra tilbake når høsten setter inn for fullt. Rett før jeg vandrer bort langs riksveien igjen kommer Ola med en flaske eplemost, «Så har du til nisten på veien!» I det jeg setter meg på bussen tilbake til Bergen lysner det opp langs fjorden og man kan se noen av de 3500 frukttrærne på gården til Ola.