I noen uker nå har jeg testet forskjellige vinglass av høy kvalitet til forskjellige viner etter hvert som jeg har drukket dem. Det mest åpenbare spørsmålet å besvare er hvorvidt man skal gå til innkjøp av kostbare vinglass eller om det holder med de billigste glassene fra IKEA.
Hvis utgangspuntet ditt er disse to ytterpunktene er svaret mitt enkelt og greit ja. Det er enorm forskjell på de billigste, tykke og dårlig tilpassede vinglassene være seg fra IKEA eller andre steder og kvalitetsglass fra Grassl, Zalto, Riedel eller Jancis Robinson. Jeg har dog ikke testet alle vinglass som finnes, utvalget har eksplodert de siste årene, men har testet forskjellige vinglass fra produsentene nevnt over. Hensikten har vært å finne ut hvilke glass det er verdt å ha et eller flere av. Selv om utgiften til vinglass er relativt liten med tanke på varigheten (om man er forsiktig) sammenlignet med det vi bruker på vin blir det fort penger av det. Dessuten tar de plass. Mye plass for oss som bor i leilighet.
Utvalget og begresninger
Noen glass hadde jeg fra før, hovedsakelig Zalto og Riedel, og resten ble stilt til rådighet av Vinskap.no. Jeg har ikke tatt stilling til hvor lett glass knuser. Diskusjoner på nett tilsier at noen aldri knuser glass mens jeg dessverre har forholdsvis høyt svinn, men heldigvis ikke så mye at kostnaden overskygger nytten. Likevel nok til at det irriterer meg. Anbefaler å se gjennom rådene man får angående vaskestativ til forskjellige oppvaskmaskiner eller teknikker for håndvask og håndpuss (ikke hold i stetten). De jeg testet i denne runden var:
Zalto Burgund
Zalto Universal
Zalto Bordeaux
Grassl Liberté
Grassl Cru
Grassl 1855
Jancis Robinson
Riedel Veritas New World Pinot Noir
Riedel Veritas Old World Pinot Noir
Riedel Performance Chardonnay
Riedel Sommeliers Chablis
Ut over at jeg ikke har hatt anledning til å teste alle glass som finnes (men hele rekken Riedel Performance har jeg erfaring med fra venner, bekjente, restaurant og jobb) er der også en begrensning i hvilke viner jeg drikker og har i løpet av perioden. Likevel har jeg forsøkt å teste de store kategoriene mange av oss vinelskere i Norge drikker med tanke på å kunne gi noen råd om hvilke glass det er verdt å ha og bruke. De vinene jeg har skrevet opp har jeg testet i så mange glass som mulig og har skrevet smaksnotater i forskjellige glass. I tillegg til dette tester jeg ofte flere glass når jeg åpner en flaske vin til middag, men da har jeg ikke testet hele utvalget og skrevet smaksnotater på dem. Meningene om de forskjellige stilene og vinene er derfor basert på hverdagsvinene mine i tillegg til vinene jeg har listet under de respektive druene. En ting jeg la godt merke til var at for noen viner fikk jeg raskt en klar favoritt, mens for andre var det mer variabelt. Der en favoritt har satt seg, spesielt når det er en kategori jeg drikker rimelig ofte, kan jeg avsløre at jeg allerede har satt glassene på innkjøpslisten.
Vinene
Riesling
Noen av vinene som ble testet:
Pettendal Edition S Riesling Trocken 2019, Raddeck
Abtei Rupertsberg Riesling Trocken 2018, Kruger-Rumpf
Schlossberg Grand Cru Riesling 2010, Audrey et Christian Binner
Goldtröpchen Kabinett Riesling 2018. Julian Haart
Schlossberg fra Binner var kommet litt vel langt syntes jeg og var en bedre vin for tre-fire år siden, men ellers var alle vinene i toppform. Det er verdt å nevne at Raddeck sin Pettental er et meget godt kjøp i prisklassen og det samme gjelder etter hvert alle vinene fra Kruger-Rumpf, som har hatt en kraftig stigning i kvalitet de siste årene. Julian Haart er utsolgt de fleste steder (men de har i Fyllingsdalen), og det er det meget god grunn til.
Når det gjelder glassene kan jeg trygt si at ingen av de store glassene gjorde vinene noen tjenester. Det var viktig å ha en moderat klokke som samler frukten og blomsteraromaene jeg setter så stor pris på i riesling. Så kommer det litt an på årgangen og ens egen preferanse for syrlighet om man ønsker at vinen skal treffe litt lengre bak på tungen (da blir syrligheten noe mer nedtonet) eller helt fremst.
Der er tre veldig gode glass her. Grassl Liberté, Jancis Robinson og Zalto Universal. Da jeg følte meg ferdig med å teste vinene og bare skulle ha et glass riesling til middagen falt jeg stort sett ned på Zalto Universal, et glass jeg alltid har vært glad i, men en klar toer var Jancis Robinsons glass. Et glass jeg forøvrig synes er et meget bra generalistglass. Liberté var også alltid bra, men på de unge vinene foretrakk jeg stort sett Zalto. Det er likevel verdt å nevne at det kun var i Liberté at Schlossberg 2010 fremstod som en ok vin. Her kom det litt mer frukt frem og det oksidative og ikke minst petroleumslukten ble dempet.
Pinot Noir
Spätburgunder Trocken 2018, Knewitz
Bohan Vineyard Pinot Noir 2016, Kutch
Gevrey-Chambertin Champ 2018, Duroché
Chatelain Arbois Pinot Noir 2018, Fumey
Rabbit Hole Pinot Noir 2020, Simpsons
Dette er et bredt spekter av pinot noir som jeg også tror representerer bredden av pinot noir-vinene norske vininteresserte drikker. Kutch var i denne årgangen litt solbærpreget i frukten i tillegg til det sedvanlige tranebærpreget jeg ofte finner i pinot fra California. Knewitz» vin er litt skrinn med tendenser mot litt flisete og med den høyeste syren, men en saftig vin som nok egner seg best til mat eller på en varm sommerdag. Duroché Champ i 2018 er mørk mot blåbær og krekling med stor kraft og dybde. Det er ikke usannsynlig at jeg hadde beveget meg til Nord-Rhône i en blindsmaking. Den er ikke plump, men den er veldig annerledes enn de vinene jeg falt for fra Burgund tidlig i min vinkelnerkarriere. Chatelain er en saftig vin i den kategorien vi kaller juice. Drikker godt, egner seg utmerket til litt grillet kylling eller bare på fest. Har ikke den største kompleksiteten, men leverer pinot-juice på en god måte. Litt undermoden stil.
Siste vin ut er et funn av en vin. Rabbit Hole Pinot Noir smaker slik vinene jeg forelsket meg i fra Burgund. Den minner meg om det lille jeg har drukket av 1998-årgangen i Burgund. Lette på tungen, men intense i frukten, friske og elegante med fantastisk sjarm. 1998 var en god, men ikke veldig god årgang som nok er passert toppen med god margin for de fleste vinene selv om en Chevillon Les Saint Georges for et par tilbake var strålende. Dette er pur drikkeglede og sjarm og stod strålende til enkel pizza selv om den ultimate kombinasjonen her nok er poulet aux morilles – kylling med morkelsaus.
Her var det stort sprik i hvordan de forskjellige vinene ble oppfattet i forskjellige glass. Jeg er egentlig ikke noen stor tilhenger av Zalto Burgund, men til Simpsons var glasset faktisk best selv om Grassl Cru var like bak. Grassl Cru var nok det glasset som klarte seg best jevnt over, men til både Kutch og Duroché var Riedel New World beste glass. Når frukten blir mørkere, syren noe lavere og dybden stor kommer Riedel New World til sin rett, noe som nok også forklarer hvorfor jeg så ofte liker det til ung nebbiolo. Universalglassene fungerer selvsagt greit nok til pinot noir, men så snart du har forsøkt pinotene i en bredere klokken blir det vanskelig å gå tilbake. Av universalglassene er Zalto å foretrekke, men ikke med så voldsomt stor margin. Skal du ha ett glass til ung og fruktig pinot vil jeg si Grassl Cru er det beste valget. Det fungerer alltid godt selv om andre glass fungerer noe bedre i noen kategorier. Til både Knewitz og Chatelain var Grassl-glasset best.
Chardonnay
Verdens mest berømte chardonnay-baserte vin er muligens Meursault. En kommune i Burgund som lenge var kjent som «smør og hasselnøtter». Kommunen er stor og i lang tid var den en viktig eksportartikkel for de store husene i Burgund. Dette var antageligvis med på å utvikle varemerket og kommunen fikk et nokså enhetlig uttrykk. Denne stilen chardonnay har blitt kopiert over hele verden med varierende hell. Mens USA ble kjent for å produsere chardonnay med mye av alt; alkohol, smørpreg, popcorn og karamell og dyp og rik frukt, gikk Burgund nye veier. Meursault i dag inneholder en stor bredde i uttrykk, fra friske, florale viner til den berømte reduktive stilen med aroma av brent fyrstikk over frukt til den fetere stilen som en gang i tiden var dominant i området. Resten av verden har gjort det samme og spekteret av chardonnay-viner er særs bredt, noe som gjør det vanskelig å velge glass til dem. Man må ha en formening om vinens stil før man velger. For å fange opp dette spekteret har jeg forsøkt en rekke viner på chardonnay og noen viner jeg synes kan sammenlignes stilmessig – i hvert fall når det gjelder glassvalg.
Chardonnay Holzfass 2018, Knewitz
Nova Domus Terlaner Riserva 2017, Cantina Terlano
Pössnitzberg Chardonnay 2018. Erwin Sabathi
I denne rekken var Knewitz annerledesvinen. Knewitz Holzfass er en stram, lett reduktiv chardonnay med høy intensitet. Den ligger godt plassert i grønne epler- og sitrusleiren mens de to andre er nokså tropiske i stilen. Nova Domus er en blanding av pinot bianco(60%), chardonnay(30%) og sauvignon blanc(10%) fra Alto Adige og Sabathis vin kommer fra Südsteiermark i Østerrike. Begge de to siste har klare tropiske trekk i frukten selv om stikkelsbærpreget fra sauvignon blanc kommer frem i Nova Domus. 10% er nok til å være merkbart fra en så aromatisk drue i selskap med to druer med mindre tydelige fruktaromaer. Alle tre er gode viner og har sine bruksområder.
Overraskende nok var det ingen av disse vinene som var best i Riedel Performance Chardonnay. Formen på glasset toner ned syren og får frem alkoholen ved å treffe bak på tungen. Dette ble mest tydelig i Sabathi som overraskende nok har en alkoholvarm utgang. Sabathi skilte seg litt ut ved at vinen var klart best i Zalto Bordeaux – av alle glass. Knewitz er en distinkt syrlig vin som fint tåler dette, men her forsvinner den litt i glasset og aromaene blir vel tilbaketrukne. Terlano på sin side ble litt plump i glasset og trengte et glass som i større grad fikk frem syren. Jeg har en del erfaring med glasset fra før hos venner og på restaurant, og det er mange burgundere som kommer god ut av det, spesielt i klassisk stil. Burgunderne har nok aroma til å fylle glasset og nok friskhet til de ikke trenger å komme lengre frem på tungen likevel er det også der mange viner jeg heller drikker av et annet glass. Populariteten til glasset blant vinfolket tilsier at jeg tar feil og at glasset er utmerket til chardonnay så dere får ta mitt synspunkt for det det er – min mening.
Jeg har også testet flere viner i flere glass uten å skrive smaksnotater og strammere chardonnayer, da spesielt tyske chardonnayer med lite fat eller Chablis, fungerer fint i universalglass, men i mange tilfeller ble mitt favorittglass Grassl Cru. Mange chardonnayer jeg drikker til middag i hverdagen er i en mellomkategori, de har frukt, men også litt fat, de er ikke de dyreste burgunderne, men kan gjerne være bourgogne blanc fra gode produsenter eller chardonnayer fra USA i den fruktige genren. Der har jeg to store favoritter; Sandhi og Kutch. Sandhis viner er som oftest nokså reduktive og trives godt i chardonnay-glasset mens Kutch har en mer fruktdreven stil og hans viner synes jeg kommer best frem i glass som fremhever frukt som Grassl Cru. Skal jeg velge ett glass til meg selv så ville jeg kjøpe Grassl Cru, men om du med jevne mellomrom åpner Lafons sentralburgundere eller Pierre-Yves Colin-Morey kan det fort være verdt det å investere i performance chardonnay også.
Bordeaux-blandinger
Lenge var Bordeaux et sort hull i min vinkelnerutdanning. Jeg kunne selvsagt det nødvendige pensumet, hadde smakt noe på skolen og en og annen vin utenfor, men det appellerte aldri. Maten hjemme og på restaurantene jeg likte lot seg sjeldent kombinere med kraftig Bordeaux og de fleste hadde det ikke en gang tilgjengelig. Så kom 2009 og 2010. 2010 kjøpte jeg faktisk litt av til Boha i sin tid, men privat ble det aldri til. Bordeaux var den gang dyrt og ikke prioritert. Burgund ble veien og målet i ett. Hva skal man med noe annet?
Jeg har siden innsett at jeg tok feil.
Jeg drikker fortsatt ikke mye Bordeaux, men jeg har oppdaget elegansen og kompleksiteten som ligger i moden Bordeaux og verdien av yngre vin til grillet eller stekt mat med mye umami. Hva med en merlot-cabernet franc-blanding til kjøttkaker (gjerne med bønner eller linser i farsen) med en dyp og rik brun saus?
Chateau Rioublanc 2015
Rioublanc er laget på 75% merlot og 25% cabernet sauvignon. En nokså vanlig østsideblanding, men de har klart å få nokså klart modent preg inn i vinen. Sigarboks og blyant er tydelig fra første stund mens det på fruktsiden er klar merlotdominans. Tanninene er nokså myke, men er helt klart tydelige nok til å takle kjøttkaker eller en biff med rødvinssaus. Kanskje da i sær en blodig indrefilet heller enn entrecôte. Dette er veldig mye vin for pengene og må være blant de beste røde kjøpene til under 200 på Vinmonopolet.
Når det gjelder glass testet jeg vinen i Zalto Bordeaux, Grassl Cru, Grassl 1855, Riedel New World Pinot, Zalto Universal og Zalto Pinot. Her var dommen enkel. Zalto Bordeaux og Grassl 1855 var begge strålende. Faktisk merket jeg knapt forskjell på dem. I pinot-glassene forsvant noen av aromaene og vinen ble litt kjedeligere. I tillegg flytter Riedel-glasset anslaget slik at vinen mister litt friskhet. Den har nok friskhet, men å redusere det tjener den ikke på. Dette vil nok være merkbart i varme årganger og spesielt på merlot – som pleier å ha mindre friskhet enn cabernet sauvignon. Universalglasset var faktisk helt ok, men hele bredden i aromaene kom ikke frem. Har du pinot-glass og universalglass ville jeg valgt universal. Det siste glasset var Grassl Cru som også her gjør en god jobb. Det var merkbar forskjell på dette og 1855, men det var fortsatt et ok glass
Oppsummering
Litt av hensikten med denne testen for min egen del var å komme frem til hvilke glass det er verdt å ha, og hvilke jeg kan klare meg uten. Vi har alle forskjellige behov, vi drikker forskjellige viner og vi har forskjellige boliger. Jeg bor i leilighet i byen og har svært begrenset plass til glass, og jeg drikker veldig ofte det vi kaller juice. Fruktige, lette, friske rødviner. I tillegg går det mye i riesling med varierende grad av sødme og en del chardonnay med innslag av fat. Dette danner grunnlaget for mine valg. Jeg har konkludert med at det er to glass jeg virkelig bør ha. Et universal, Zalto eller Jancis Robinson, og Grassl Cru. Grassl Cru taklet et veldig bredt spekter av fruktige viner fra litt kraftigere rosé som Zorra til ung pinot noir, beaujolais og naturvinsjuice. Mange chardonnayer går også godt i dette glasset. Dette dekker mye av det jeg drikker. I tillegg takler begge universalglassene det meste av hvitvin. Jeg liker Zalto Universal bedre i hånden og størrelsen på det, men tar man med i beregningen at det også drikkes bobler blir Jancis» glass bedre. Det var strålende til bobler, både ung Champagne og petnat. Større, rikere og eldre champagne kler godt Grassl Cru. Dermed er valget tatt for min del. Jancis og Grassl Cru.
Så er det verdt å legge til at har man plass til det er Riedel New World et utmerket glass (og jeg har tilfeldigvis noen av dem fra før) og begge Bordeaux-glassene er gode og verdt å ha om man drikker en del viner som går i dem. Hvis du, som meg, drikker en strålende, moden Bordeaux en sjelden gang er det kanskje også verdt å ha et glass eller to (avhengig av hvor mange du deler med) pakket bort, og jeg tror jeg da vil falle ned på Grassl 1855, men her må jeg teste mer.
Alt i alt vil jeg si det viktigste kriteriet for deg når du kjøper glass bør være hva du drikker, og hva du liker. Det kan være greit å teste glass på restaurant eller hos venner, om mulig, før du kjøper. Det er ikke sikkert du gjør de samme vurderingene som meg.
Hvis du er på jakt etter å kjøpe glass så ligger alle glassene brukt i testen hos vinskap.no.
Jeg kommer til å utvide denne testen med nye viner (og muligens glass) etterhvert som jeg tester og drikker mer. Det er mye her som ikke testet denne gangen. Chablis-glasset har jeg for eksempel hatt lenge (vant en haug av dem en gang i tiden), men det har jeg aldri likt til Chablis. Jeg bruker det til sherry, og der er det meget bra, men til Chablis synes jeg bare vinene blir unødig flate så jeg vil ikke egentlig anbefale glasset. Zalto Burgund er ikke mitt favorittglass til pinot så det kommer jeg heller ikke til å kjøpe mer av. Har for lengst pakket bort de glassene jeg en gang i tiden kjøpte og har bare ett igjen på kjøkkenet for å kunne teste en sjelden gang. Her er Riedels glass betydelig bedre.
Tack för sällsynt bra artikel om vinglas. Jag älskar mina Gabriel som standard-, provnings- och diverseglas, men jag skulle gärna ha ett trängre och ett vidare, och tycker Grassl (Mineralité och Cru) verkar intressanta. Dock dricker jag gärna en del Nebbiolo. Tycker du Cru funkar bra, eller skall man ha ett par New world i skåpet också, är det värt det för Nebbiolo?
Har du också provat Grassl Mineralité för Riesling, Champagne etc?
Bare hyggelig!
Jeg har forsøkt mineralité, ja, men selv om det er et godt glass følte jeg aldri det var bedre enn andre glass. Zalto Universal er min favoritt til riesling, men jeg likte veldig godt Jancis» glass til Champagne. Jeg likte veldig godt Grassl Cru til nebbiolo, forøvrig og hadde ikke investerte i Riedel New World utelukkende for å drikke nebbe.
Hej Morten!
Tack för svar! Jag har nu sett att det ju faktiskt finns ett glas designat precis för Nebbiolo (och Bourgogne) – av en Baroloproducent: Conterno Sensory. Detta har också utböjningen längst upp. Väger bara ca 110 gram, supertunt och munblåst. (En annan norsk bloggare säger: »Er dette verdens beste vinglass? Ja.«)
Vidare har jag sett att glasvin har ett glas som heter The Prestige (https://glas.vin/products/prestige) som ser ut nästen exakt som Riedel New World Pinot Noir. Men det är munblåst, lätt och billigare. Deras VD verkar vara en verklig vinfantast.
Har du testat några av dessa? Är mycket frestad att köpa 2 av varje …