Tysk vins posisjon i Norge

Tysk vin står for nesten en tredjedel av hvitvinssalget i landet. Vi har sett på hvorfor det har blitt slik og hvilke trender som rører seg innenfor tysk vin i Norge.

I løpet av de siste månedene har vår podcast Vinpodden produsert en serie om tysk vins posisjon i Norge. Vi har tatt for oss fem forskjellige vinklinger for å prøve å belyse temaet best mulig. En av de spennende tingene med det norske markedet, er at det ikke er lov å reklamere for alkohol. Det er i motsetning til nesten alle andre markeder. Det gjør det ekstra spennende å undersøke hvordan trender formes.

Nordmenn har alltid skuet utover. Handel med kontinentet har vært – og er – viktig. Tyskland har vært en viktig handelspartner helt fra kong Sverres tid sent på 1100-tallet. Samtidig har Tysklands posisjon som vinland endret seg mye. Fra å produsere noen av verdens aller mest ettertraktede viner på slutten av 1800-tallet, til gjennom to verdenskriger å miste omtrent alt av renomé, til i dag å være i ferd med å bygge seg opp igjen som kvalitetsprodusent.

I dag har tysk vin en helt særegen posisjon i det norske markedet. Knapt noe land importerer like store verdier av tysk vin som det Norge gjør. Vi har en tilgang på toppviner fra landet som er bedre enn den er mange steder i Tyskland.

Episode 1: Vinmonopolet

I første episode tar senior produktsjef for spesialbutikkene i Vinmonopolet, Arnt Egil Nordlien, oss gjennom en reise fra Norges helt tidlige vinhandel med Tyskland, over vinmonopolets opprettelse og frem til i dag. Episoden gir et godt innblikk i hvordan Vinmonopolet fungerer, og hva som rører seg der.

Episode 2: Vinkelnerne

Gitt reklameforbudet i Norge, har vinkelnerne en ekstra rolle viktig rolle i vinmarkedet. Spesielt for de litt mer kostbare vinene er det i servering at nye viner blir presentert og trender blir skapt. I Norge kan riesling fra Tyskland vanskelig forklares som noe annet enn en megatrend. Vi har intervjuet tre vinkelnere fra tre forskjellige byer i Norge. De forteller hvordan de bruker tysk vin i kombinasjon med mat i ganske så forskjellige restaurantkonsepter.

Episode 3: Vinjournalistene

En annen gruppe som åpenbart er viktig i et alkoholreklamefritt land er vinjournalistene. De anmelder viner, og en god anmeldelse kan fort sørge for lassevis av vin solgt for produsenten. Vi snakker med noen av de mest innflytelsesrike vinjournalistene i Norge. De gir oss deres analyser av hvilke trender som rører seg i Norge – og hvilke som er på vei. Vi får også et innblikk i hvordan vinjournalismen kom til i landet.

Episode 4: Importørene

Hadde det ikke vært for de norske agentene og importørene, hadde nok ikke det norske vinkartet sett ut slik som det gjør. I denne episoden hører vi om noen av de tidlige satsningene på tysk vin og hvordan vinene først ble mottatt i Norge. Vi snakker også med et av de nyeste importselskapene med fokus på tysk vin.

Episode 5: Vinsamlerne

En av de kanskje fremste indikatorne på et vinområdes oppfattede status, er hva samlerne legger i kjelleren sin. I denne episoden tar vi for oss noen av samlerne sine vurderinger når de kjøper tysk vin.

Spesialepisode: Tysk vininformasjon

Tysk vininformasjon, eller Deutsche Weininstitut (DWI) har kontorer i femten land. Deres oppgave er å fremme tysk vin for landet de er i. I denne spesialepisoden snakker vi med menneskene bak den norske avdelingen og får høre om hvilke arrangementer de har og hva de kan gjøre for både serveringsstedene og importørene i landet.

Noen konklusjoner

Det har gått med en del tid til å gjøre bakgrunnsundersøkelser og også å snakke med mange personer som vi ikke får høre i denne podcastserien. Som følge av dette arbeidet har jeg gjort meg noen iakttagelser om det tyske vinmarkedet i Norge som jeg tenker å dele her.

Det vil med tiden danne seg et tydelig toppsjikt bestående av noen få produsenter som vil rykke fra prismessig. Samtidig vil VDPs GG’er, spesielt de som er laget på riesling, fortsette å øke i pris og anseelse i årene fremover. Det vil gjøre at det med tiden vokser frem et marked for mellomklasseviner (i VDP ortswein og erste lage), som vi enda ikke ser tydelig i dag.

De fem mest kjente vinområdene, Rheinhessen, Pfalz, Rheingau, Nahe og Mosel vil enda tydeligere rykke fra som markedsvinnere, på tross av at det også er svært interessant kvalitetsutvikling i områder som Franken, Baden og Ahr.

Markedet begynner så smått å få øynene opp for halvtørre til halvsøte kvalitetsviner laget på riesling etter en lang periode hvor sødme bare har vært forbundet med kommersielt søppel. De ikke-tørre vinene har fremdeles et svært lavt prispunkt i forhold til kvalitet.

Andre stiler enn riesling

Det er sterkt økende interesse for spätburgunder. Her begynner en ny generasjon å lage viner med større selvtillit enn vi har sett tidligere. En egen tysk pinotstil er kanskje i emning. Av de jeg har smakt, er det enkleste vinene på spätburgunder de som tyskerne får best til foreløpig. De har et prispunkt på 2-300 kr. Det gjenstår fremdeles å se om tyskerne klarer å lage vin på kvaliteter som kan konkurrere med toppene fra burgund.

Tyskerne selv konsumerer enorme mengder med musserende vin. På det norske markedet ser vi en begynnende interesse for de tyske musserende vinene, spesielt fra toppsjiktet av produsenter. Imidlertid peker noen også på Tysklands mulighet til å plassere seg som en utfordrer til prosecco, cava og cremant gjennom å produsere enkle viner på rieslingdruen. Selv om musserende vin fra Tyskland nok er et segment som vil fortsette å vokse i Norge, er det enda ikke klart hvilken retning den vil ta.

Silvaner trives bedre med varme enn hva riesling gjør, og det finnes blant annet veldig flotte eksemplarer fra den ekstraordinært varme 2018-årgangen. Vinene på silvanerdruen er gode matcher til mange forskjellige matretter, men det er sannsynlig at den vil fortsette å stå i skyggen for riesling også fremover. Jeg anmelder en del silvanere her.

Tyskland har kommet litt sent til “naturvingamet”. En ny generasjon av produsenter har nå begynt å lage gode og juicy fruktbomber av noen viner laget på flere av de flittig nedsnakkede krysningene og hybridene som preget tysk vinmaking i siste halvdel av 1900-tallet. Spesielt kan Müller Thurgau, Scheurebe og Gutedel få en ny vår for produsenter som går i naturlig retning.

Chardonnay er også verdt å nevne. Her viser flere og flere produsenter gode takter til foreløpig svært overkommelige priser.

Leave a Reply