KOMMENTAR: Lørdag 28. mars kunne Bergens Tidende melde at politiet hadde stanset syv hjemmefester natten i forveien. Det skal ha oppstått flere voldshendelser på festene.
Det er ofte utestedene det pekes på når voldsepisoder skjer. Vi vet at det er en sammenheng mellom alkoholkonsum og vold. Da er det lett å dra den logiske konklusjonen at det også er en nær sammenheng mellom utesteder og såkalt utelivsrelatert vold.
Hva er utelivsrelatert vold?
I flere diskusjoner med politiet de siste årene, har jeg spurt om hva de mener når de bruker nettopp uttrykket “utelivsrelatert vold”. De sier at det er voldshendelser som skjer i politisonene i sentrum hvor det er utesteder. Det betyr at så godt som alle voldshendelser i sentrum er utelivsrelatert vold.
Utestedene på sin side, melder om svært få voldshendelser blant deres gjester. Grunnen til det, mener de selv, er fokus på å hindre overskjenking av gjestene og å sette tydelige grenser. Det gjør de gjennom både vertskap og vakthold. Utelivsansatte i de fleste av de store byene har nå obligatorisk kursing for å avdekke og reagere mot overskjenking og andre brudd på alkoholloven.
Mer alvorlig på hjemmefest
På hjemmefestene finnes det imidlertid verken edru voksne på jobb eller vakthold. Det er ingen ansvarspersoner til å fortelle deg at du har fått nok, eller at det er på tide å dra hjem. Kanskje er du allerede hjemme? Er det ingen edru mennesker tilstede, faller også sjansene for at det blir tatt rasjonelle valg hvis skader eller illebefinnende skulle inntreffe. Sjansen for at slosskampen eskalerer er større hvis den først oppstår.
Volden som oppstår på disse festene kan føre til mer alvorlige skader. Blir ikke slosskampen stoppet tidlig, eller hvis ikke ambulanse tilkalles på et tidlig nok tidspunkt, vil skadene øke i omfang.
Volden blir utført av få personer
Vil dette føre til at vi nå får en strøm av voldshendelser og at volden vokser nå som utestedene er stengt? Sannsynligvis ikke. Det er et lite antall personer, for praktiske formål unge menn, som utfører det meste av volden i sentrum. Kanskje kan det være volden som disse personene utfører som politiet melder om, på hjemmefestene omtalt først i teksten?
Et annet moment som også vil bidra til vold, er at færre mennesker samles. De fleste forholder seg til myndighetenes råd og oppfordringer til ikke å samles i større grupper. Likevel vil vi nok også i helgene fremover se flere meldinger om vold på fest fra politiet sin side.
En regulerende effekt
Kanskje kan dette skape en større forståelse for hvilken regulerende effekt serveringsstedene har for måten alkohol konsumeres på. Et uteliv med gode og trygge rammer skaper gode og trygge forhold i bysamfunnet vårt. Når politikerne våre senest tidlig i høst skal vedta nye retningslinjer for skjenkebevilgningene i alle kommunene i landet, må det være regler som gir gode forhold for serveringsstedene – og rundt serveringsstedene.
Hvis gjestene på serveringsstedene blir møtt gode verter når de besøker serveringsstedene, av et godt kollektivtilbud både når de kommer til byen og når de skal hjem om natten, om de slipper taxikø og pølsekø – og om de møter et hyggelig og synlig politi i gatene både når de kommer til og når de skal dra fra byen, så er jeg sikker på at vi vil se enda lavere voldstall enn de vi ser nå når alle serveringsstedene er stengt.