Magikeren på Etna

Frank Cornelissen drikker vin.

– Jeg valgte ikke Sicilia, jeg valgte Etna.

Frank Cornelissen er energisk, nesten ekstatisk når han snakker om vinene sine. Glimtet i øynene hans forteller om ståpåvilje og engasjement når han forteller om hvorfor han valgte å forlate et liv som vellykket vinhandler i Belgia for å starte en usikker karriere som vinmaker på nordsiden av Etna.

Et av de store terroirene

– Jeg er overbevist om at at Etna er et av de store terroirene. Selv om det ikke finnes formelle kart over de forskjellige vinmarkene – vet lokalbefolkningen om dem. Hver vingård har et navn og er kjent for sine kvaliteter – jorden, klimaet, topografien. Det var det som var spennende for meg da jeg kom til Etna. Vingårdene var allerede definert av de lokale, men jorden var ikke utviklet, og området var ikke kjent bortsett fra for de lokale.

– Hvordan begynte du å jobbe med vin?

– Jeg begynte å samle vin sammen med min far da jeg var 14. Da hjalp jeg ham med vinkjøpene sine. Selv begynte jeg med vinmegling da jeg var 30. Jeg handlet spesielt innen franske toppviner – hvor jeg kjøpte opp private vinkjellere og auksjonerte vekk disse vinene. På mange måter ble jeg opplært som en “vinkonservativ”. Dette var min første utdannelse.

Og plutselig en dag bestemte du deg for å slutte i jobben og bli bonde på Etna?

Vil lage den beste vinen i verden

frankcornelissen02
Med øye for vin: Frank Cornelissen

Det var mer en gradvis overgang. Jeg kjøpte mine første 0,5 mål vingård i desember 2000, mest som en hobby. Deretter fortsatte jeg å kjøpe opp flere plotter. Jeg ble fulltidsvinmaker i 2003. 

– Hva er målet ditt som vinmaker?

– Det er å lage den beste vinen i verden.

– Det er litt av et mål! Hvor nært føler du selv at du har kommet?

– Jeg synes at 2011 Magma var i nærheten. Jeg tror jeg etter hvert har lært hvordan man lager ordentlig vin. Men kosmisk er ikke stjernebildene i den perfekte posisjonen for å lage perfekt vin i 2013.

Frank Cornelissen har blitt en slags poster boy for naturvinbevegelsen. Vinene er til en stor grad laget uten noen former for tilsetningsstoffer, verken i vinmarken eller i kjelleren. Men han ser ikke på seg selv som en naturvinprodusent.

– Jeg lager ikke alltid naturvin

– Problemet med naturvinbevelgelsen er at det ikke er noen definisjon på naturvin. Det er en dyrehage av forskjellige vinerier hvor noen er seriøse og noen kaller vinene deres naturlige bare for å selge et par flasker ekstra. Jeg mener at naturviner bør være viner som ikke har blitt sprayet i vinmarken, som ikke er tilsatt noe eller har blitt endret på noen måte. Og da lager jeg ikke alltid naturvin. Noen ganger er det nødvendig å spraye vinmarkene for å holde druene i live.

– Men mange ser fremdeles på deg som kroneeksempelet på en naturvinprodusent.

– Jeg liker ikke disse merkelappene. For meg handler vinproduksjon om logikk. Da jeg begynte å bruke amforaer i vinproduksjonen min, ble jeg mye omtalt som ‘han der amforafyren’. Jeg kortsluttet den merkelappen ved å også begynne å produsere vin i plasttanker. Disse tingene er bare midler for en metode.

Logikk, orden, intuisjon og metode

frank cornelissen sin metode

– Og hva er Frank Cornelissen sin metode?

– Noen tror at jeg er gal. Jeg tar litt risiko alle steder – men uten å tilsette ting til vinen og med så lite endringer som mulig. Og selv om jeg tar noen risikoer baserer jeg vinmakingen min på fire pilarer.

– Kan du utdype?

– Logikk, orden, intuisjon og erfaring.

Du trenger logikk til å vite om behovene til vingården, orden til å holde et skinnende rent produksjonsområde. Dette er spesielt viktig for å unngå urene viner. Jeg bruker både intuisjon og erfaring til å bedømme når jeg bør høste druene og hvordan best å vinifisere dem. Når jeg følger denne filosofien, og med litt tid, kan jeg kanskje lage verdens beste vin.

Jeg har kanskje 25 årganger igjen

Og det er viktig for meg å holde kundene mine sunne, og å holde landet sunt for barna mine. Jeg er 53 år, så jeg eller allerede død.

frank cornelissen

– Det høres litt pessimistisk ut.

– Nei, det er ikke. Jeg har funnet en mening, ogjeg ønsker ikke å kaste bort tid. I min alder har jeg kanskje 25 årganger igjen. Jeg må gjøre mest mulig ut av det.

– Du sa at at du valgte Etna på grunn av terroiret. Hva er din interesse for terroir?

– Terroir og fruktkvalitet er de to viktigste ingrediensene i det å lage en god vin. Min andre utdanning fikk jeg i Piemonte, med de store nebbiolovinene – for eksempel i Barolo og Barbaresco. Disse vinene er annerledes enn alle andre viner i verden.

– Og du ser de samme tingene på Etna?

Nerello mascalese – en av de store vindruene

Jeg synes Nerello Mascalese, som vi dyrker på Etna, er en av de store vindruene. Den likner nebbiolo men er mer feminin. For min del ser jeg at vinene fra nordsiden av Etna begynner å nærme seg hverandre. Produsentene kutter ned på sminken: eikelagring og så videre, for å vise mer av terroiret – mer av det som gjør området spesielt. Og terroir overstyrer alltid vin.

– Tror du det alltid er sant?

– Noen ganger er det riktig å stille spørsmål til terroir. Noe av det som gjør at vinen smaker unikt kommer fra produsenten, og på grunn av de ulike vinmakingsteknikkene. Alle premier cru’er i Burgund har ikke nødvendigvis eksistensberettigelse.

– Men du ser ut til å ha tatt et steg vekk fra den klassiske vinverdenen?

– Jeg kommer fra den klassiske vinverden – og jeg liker ikke provokasjon – selv om jeg kanskje er en del av, eller kanskje til og med har startet provokasjonen.

Frank Cornelissen snakker om det å bo på Etna. Om årstiden, og hvordan det kan bli stekende varmt om sommeren, og hvordan det snør om vinteren.

– Du skulle ikke tro det, men vi bruker faktisk mye tid på å gå på ski om vinteren.

Opptatt av logikk

– Hva annet gjør du når du ikke lager vin?

– Jeg er veldig opptatt av logikk, både ren logikk og filosofisk logikk – og jeg bruker mye tid på å undersøke det.

– Så du er ikke en stor fan av skjønnlitteratur?

frankcornelissen01

– Jeg er mer opptatt av musikk enn av skjønnlitteratur. Jeg har en veldig bred musikksmak som strekker seg fra Bach til Joy Division, og spesielt den første platen til Rage Against The Machine. Og Mozarts Requiem. Man kan ikke egentlig krangle med Mozart.

Les om hvilken musikk Adi Badenhorst liker her.

– Men jeg leser noe skjønnlitteratur også. Jeg liker Herman Hesse. Selv om bøkene hans virker enkle, er det en dypere mening der. Og så leser jeg mye Nietzche.

– Noen ser på det du gjør som en kunst.

– Hvis jeg sier at vin er kunst, har jeg et problem. Jeg ser på meg selv som en artisan, ikke en artist. Hvis en japaner hadde kalt meg en artisan, ville det være større enn å lage verdens beste vin.

Alle bilder er tatt av Øystein Haara og er opphavsbeskyttet. 

Likte du denne artikkelen? Følg oss på Facebook!

2 tankar på “Magikeren på Etna

Leave a Reply