Vi har nettopp kommet til produsenten Le Boncie. Giorgio Serao møter oss. Den klangløse, nesten håpløse humringen hans bærer vitne om at alt ikke er som det skal på vingården.

– Det har jo vært problemer flere steder i Toscana i år. Men vi har blitt truffet spesielt hard av hagl. Haglet har ødelagt nesten alt

– Hagl?

– Ja, det lå nesten 40 centimeter med hagl etter den forrige stormen. Det var helt vanvittig!

Vi går ut i vinmarkene for å inspisere planetene.

– Hva gjør hagl med vinplantene.

– Det haglet som falt var svært stort. Det ødelegger bladene, plantene. For bladverket er det kanskje tidlig nok til at det kan vokse ut igjen, men det har truffet så mye av blomsterknoppene. Det er det som er grunnlaget for druene som skal komme senere. Nå kommer det ingenting. Kanskje 85% er ødelagt. Kanskje alt.

Ute i vinmarken er skadene tydelig. Over alt er det store hull i bladverket. Blomsterknoppene som dette tidspunktet skal være grønne og friske, er for det meste brune og råtnende.

– Er det noe dere kan gjøre for å sikre dere mot dette?

– Nei, ikke så mye. Når haglet kommer, ringer alle klokkene i byen. Vi har prøvd med

luftkanonen for å blåse vekk haglet fra vinmarkene, men det virker ikke.

– Hvor store områder er det snakk om for dere?

– Vi eier rundt 5 hektar. Rundt 3 hektar ligger rundt huset. Det er de som har blitt mest skadet. Vi har 2 hektar til rundt tre kilometer herfra.

– Hva tenker dere å gjøre nå da?

– Nei, det blir vel ferie et år.

Det er vel en overdrivelse å si at stemningen er på topp når vi går inn i vinkjelleren. Men det er vanskelig å ikke bli glad av vinene til Le Boncie.

– Det er bare tyngdekraften som presser druene våre. Under innhøstningen fyller vi på druer fra overetasjen. Druenes egenvekt knuser druene og gir mosten vi lager vin av.

Vinene er svært elegante, syrlige og strukturerte. Elegant er kanskje det mest beskrivende ordet.

– Jeg synes det er viktig å ta vare på noen av de lokale, små druesortene i området. Vi har en del stokker med Mammolo og Colorino. Spesielt Mammolo har ingen syrlighet i det hele tatt. Vi bruker den til å justere vinen når sangiovesen blir for syrlig. Jeg mener, vi liker syrlighet men noen ganger blir det for mye.

Vi forlater vinkjelleren og fatprøver til fordel for det kombinerte kontoret og smakerommet i det lille vinhuset. I det vi kommer inn legger jeg merke til at det står et trommesett på hemsen i rommet.

– Hvem er det som spiller trommer?

– Å, det er datteren min, det… he… he… stort problem.

Vinmakeren, Giovanna Morganti, har i mellomtiden dukket opp. Hun snakker ikke engelsk, men med en lett myndig og veldig moderlig tone insisterer hun på at vi må spise ost. Masse ost fra nærområdet dukker opp på bordet. Dessuten prøver hun å forklare meg noe om hvordan hun binder opp plantene. Det tror det går noe slikt som dette:

– Noen steder i Sveits binder de opp plantene på en slik måte at roten former seg som en spiral.

– Hvorfor det? (Perché? Du skjønner begrensningen av min evne til å kommunisere her.)

– Det er viktig at vinplanten har best mulige blodårer, sånn at den kan distribuere energien på best mulig måte. Jeg har fått en gammel chardonnayrotstokk hvor de har gjort det. Det ser fint ut, men jeg får det ikke helt til. Jeg har bare prøvd i tre år.

– Tre år?

– Ja, du vet, det å arbeide i vinmarken krever mye. Men det som det krever mest er tålmodighet.

(Altså med forbehold om at jeg legger mer til samtalen enn det hun faktisk sa.)

Smaksnotater

2014 Le Trame fatprøve (omstukket og svovlet samme dag)

Parfymale toner, ren rødfrukt. Rike, elegante frukttoner. n/a

2014 Le Boncie 5

Noe lukket på nesen, lette blomster og rødfrukttoner. I munnen, svært elegant, lett og lys. Deilig drikkevin med en god porsjon eleganse. 87p

Le Trame 2013

Svært elegant på nesen, røde kirsebær og noen undertoner av kandiserte bær, blå blomster og urter. I munnen balansert struktur, tydelig og balansert syre. Høy konsentrasjon. 93p