-Hva er egentlig St. Antimo?
-Hvorfor spør du om det?
-Nei, det var bare noe som festet seg.
-Jeg lager ikke St. Antimo.
-Nei, jeg vet det, jeg bare…
-St. Antimo er et kloster som ligger nedenfor her. Det ble opprettet for å lage supertoscanere i Montalcino, liksom for å ha noe litt mer stedsspesifikt enn generelle supertoscanere, liksom. Men det virket ikke. Det er ingen som spør om en St. Antimo, liksom.
-Du er opptatt av disse reglene?
-Ja, det er så mange dumme regler. For eksempel var det ikke lov å lage Brunello di Montalcino høyere oppe enn 600 meter over havet før i 2015. Det betyr at jeg måtte klassifisere noen av vinene mine som Chianti Colli Senesi. Men vinene blir jo bedre jo høyere opp de kommer. Det er kjøligere her, så vi får bedre balanse. Vinene får finesse og eleganse, og blir mindre kraftige.
Ricardo Campinotti driver vinhuset og «agriturismoen» Le Ragnaie. I tillegg til vinmarkene tar han seg også av de 14 rommene han leier ut på eiendommen. I resepsjonen lukter det godt av gjærende druer.
-Vi har vineriet rett under her. Det er derfor det lukter sånn. Jeg synes det er viktig å ha kontakt med hva vi egentlig driver med.
Vi går ut i vinmarkene. Jeg legger merke til at det er plantet roser i slutten av hver vinrankerad.
-Rosene er en gammel tradisjon. De ble brukt fordi at når det kommer sykdom i vinmarkene, kommer de til rosene først. Men det er klart: vi har bedre systemer nå, nå er de mest bare til for dekorasjon. Men samtidig er det viktig med en rikdom i økosystemet. Vi har gress mellom vinmarkene fordi det hjelper å holde jorden i live. Det skaper en luftigere jord, samtidig som det hjelper mot erosjon. Det er både kaniner og ender i vinmarkene.
-Er ikke det bare skadedyr?
-Nei, de er jo… naturlige gjødselsmaskiner… Dessuten spiser de ugress. Men det er klart, når druene er modne, spiser de jo noen av de også – så man må ta det gode med det onde. Dessuten har vi begynt et prosjekt hvor vi innfører gode typer insekter for å angripe de skadelige typene. Sånn slipper vi å bruke sprøytemidler. Jeg mener vi må slutte å bare drepe ting… derfor må vi få balansen tilbake.
Ricardo speider utover vinmarkene.
-Har du noen spesiell filosofi for hvordan du lager vin?
-Mesteparten av vinene jeg liker å drikke, er laget på en enkel måte. Når man har fantastiske druer, er ideen at jo mindre du gjør, jo bedre blir vinen. Dessuten lager jeg ikke riserva. Jeg har heller lyst å vise frem den enkelte vinmarken enn en blanding av dem.
-Vi plukker alt for hånd, på alle vinmarkene. Det er ikke vits i med maskiner her. Vi starter normalt sett i den andre uken i september, og så er vi ferdige i den 3 uken av oktober. På grunn av høydestigningen blir det en veldig høy innhøstningsperiode. Deretter lar vi druene ligge med skallene i opp til tre måneder. Ja, bortsett fra i 2014 da.
-Hva gjorde dere i 2014?
-2014 var et elendig år i hele Toscana. Hele våren, sommeren og høsten bare regnet vekk. Vi plukket bare når vi gadd. Det ble en kort høst det året.
-I Norge var det en fantastisk sommer.
-Jeg vil ikke høre om det. Druerestene og skallet havnet tilbake i vinmarken etter én uke. Åpenbart ingen kvalitet. Jeg lager ikke noen Brunello fra det året. Bare Rosso di Montalcino . Det er jo en enklere stil. I 2014 liknet vinene mine på de fra Jura eller Alto Adige. Det er jo skikkelig dårlig for Brunello, men ikke nødvendigvis dårlige viner.
Le Ragnaie Colli Senesi 2014
Kirsebær og lyse rødbærstoner, floral. Svært balansert munnen med lette tanniner og god lengde. 88p
Rosso di Montalcino 2014
Mesteparten av druene jeg normalt Brunello av, er i denne vinen, sier Ricardo.
Vinen er svært utypisk, og mye lettere enn du forventer for en Rosso di Montalcino. Røde kirsebær og rips med lette sopptoner og noe urter. Balansert i munnen med en markant syrlighet gjennom hele smaksbildet. 90p
Ein tanke på “På toppen av Toscana”