århundrets årgang i Douro

Århundres årgang i Douro

Hvor mange ganger har vi ikke hørt om tidenes årgang, i alle fall i moderne tid, nesten uansett hvor i verden druer dyrkes? Denne gang er det kanskje sant.

I alle fall for portvinens del.

De røde Douro-vinene er også fantastiske og viser seg fra en bedre side enn så lenge jeg har smakt disse vinene unge etter at bølgen med unge hardtarbeidende vinmakere slo igjennom på 90-tallet.

Det er nå gått noen år siden jeg var i vinjournalistbransjen, så dette er et slags lite comeback. Og hvor kan man ha et bedre comeback enn med tidenes smaking av Douroviner i Regua. Primeira Prova er en slags Douro-dalens svar på en primeur-smakingene i Bordeaux, selv om indikert butikkpris i Portugal er antydet. Dette var første gang smakingen ble holdt. Neste år vil det bli gjentatt og da kanskje med enda flere deltagere.

Jeg smakte 42 hvitviner fra årgang 2018. To musserende fra samme årgang og syv roseviner. Det ble 87 rødviner og 28 portviner fra 2017. Jeg har siden smakt tre rødviner kjøpt i Bergen, tre som er kjøpt i Porto, og tre portviner som ikke var med i smakingen, blant annet den enestående Nacional som de fikk kjørt ned fra Quinta do Noval oppe i Douro til meg da jeg var i Porto. Vinen ble testet mens jeg så bort på britiske fotballfans som var stasjonert nede ved elva på andre siden av portvinshusene i Vila Nova de Gaia og holdt sine kampsanger ved like to dager før selve kampen, som de forøvrig tapte.

Porto
Utsikt fra Vila Nova di Gaia

Beste årgang?

Og hvorfor snakker man om tidenes årgang? Notatene fra kjente vinmakere fra 1945-årgangen viser seg nemlig å være mer eller mindre identiske med 2017-årgangen. Da skal vi huske på at det var lutfattige forhold i Portugal og at det britiske markedet ikke akkurat hadde tatt seg opp igjen. Så prisene var rekordlave for denne flotte årgangen.

Så kan vi alle krangle om 1927 eller 1945 er best. 1945 har i alle fall litt mer tyngde enn 27 som fremstår mer elegant. I tillegg til disse to superårgangene kan vi krangle om 1896, 1900, 1904, 1908, 1934, 1955, 1963, 1966, 1970, 1977, 1992, 1994, 1997 eller 2011 er bedre. Jeg har smakt mange viner fra disse årgangene og holder 1900 og 1966 som runner up’s. Alt dette er en nerdediskusjon for et par titalls mennesker på jordkloden, så den er relativt uinteressant.

Ned med portvin, opp med svakvin

Det som er interessant var at det på den tiden var flere gode portvinsprodusenter enn i dag hvor svært mange er kjøpt opp av de store gigantene. Altså er det færre gode produsenter å fordele de beste portvinene på enn i 1945.

Dernest var det ingen som lagde rødvin for salg utenom i bulk til koloniene i Afrika. Jeg har imidlertid smakt en flaske fra 30-tallet av en vin som var lagd for arbeiderne. Det var en rødvin fra Niepoort. Vinen viste for noen få år siden en fabelaktig struktur og finesse, rett og slett en god vin den dag i dag. Finnes to flasker igjen.

Kjelleren til Ramos Pinto
Fra kjelleren til Ramos Pinto

2015 var en god årgang i Douro og mange regner den som en «portugisisk årgang». Grunnen til det var at de fleste «britiske husene» lot være å produsere 2015 fordi de allerede satt med veldig gode viner fra årgang 2016. For 2015 er det nok Ramos Pinto som stikker av gårde med seieren, tett fulgt av Niepoort. 2015 er på mange måter et mer generøst år enn 2016, som er strammere og tørrere i stilen. Av de jeg har smakt (de fleste) troner Symington’s to viner, Dow’s og Stone Terraces på topp.

Problemet var at alle deklarerte denne årgangen vel vitende om at de hadde 2017 i kjellerne sine, en vin av en kvalitet ingen har sett i moderne tid. Jeg har gjort mange store portvinssmakinger, også av de fleste nye årgangene, og har aldri gitt så mange høye karakterer. Til og med min andre 100-poenger, den første ble gitt for 15 år siden. Hadde det vært like mange selvstendige produsenter av kvalitet som i 1945, ville vi nok sett enda flere viner i toppen av listen.

Rødvin overtar for portvin

Men i motsetning til i 1945 lager man nå også svakvin. 87 rødviner var det på smakingen Douro Primeira Prova. Dette er første gang mange av produsentene slår seg sammen om denne smakingen, og de lover at det ikke blir siste gang. Svært mange nye unge produsenter startet opp på 90-tallet og fulgte råd fra folk som Robert Parker. Det førte til svære, overeikede viner. Som en produsent sa, Det er ikke vanskelig å lage svære viner i Douro, problemet er å lage elegante viner. Enkelte nykommere sliter fortsatt med dette problemet.

Heldigvis er det den veien det har gått. Det ser vi 2018 med de hvite vinene, ikke akkurat en årgang med de beste forutsetninger med flom og ras som en del av det som skjedde dette året, men de beste har god konsentrasjon og en fin eleganse.

Portugisisk vongole
Det er viktig også å spise godt når man smaker viner.

Noen deltok ikke med sine beste viner i smakingen fordi de fortsatt lå på fat, eller på nytappede flasker. Andre valgte å stille med fatprøver, en beslutning noen produsenter ristet på hodet av. Kontroversiell var beslutningen i alle fall. Mange av de gamle, store portvinshusene har startet opp med svakvin. Men, noen viner var ikke med, og mange produsenter som lager gode svakviner var heller ikke med. Noen ytterst få er likevel smakt i ettertid.

Mot det delikate

Også på portvin går tendensen hos mange mot en delikat og balansert vin som kan drikkes ung slik mange nye markeder vil ha det, men som også gir viner for lagring med sin eleganse og ikke minst sin balanse. Niepoort har stått i bresjen her og leverer noe som nesten likner på en fantastisk rødvin som bare er søt. Den kan allerede åpnes og nytes med glede, og den vil sikkert utvikle seg veldig bra i mange tiår. Dette ser ut til å ha blitt trenden for flere viner. Kanskje den mest delikate portvin jeg har smakt er Niepoort’s Garrafeira 1952. Første gang jeg smakte den på slutten av 80-tallet nøt jeg vinen og skrev at denne har ikke lenge igjen å leve. Siden har jeg smakt den 20-30 ganger og den er fortsatt akkurat slik den har vært hele tiden. «Tynn», delikat med god syre og balanse mellom alle elementer og bra lengde. Ren og pur nytelse. Ikke den beste Garrafeira fra Niepoort, men en nytelse fra A til Å. Det hele baseres på perfekt balanse mellom syre og sødme.

To dufter/smaker

Da jeg begynte med vin var portvin faktisk det første som fikk min oppmerksomhet. To begreper skulle hjelpe meg mye. Britene snakker veldig mye om «violets» når det gjelder gammel vin. En a-ha-opplevelse var at det dreide seg om kandiserte kakefioler. Det satte mye på plass. I dag kan dette også finnes i unge viner.

Det andre elementet som manglet var krekling eller krekebær. En kvinnelig venn av oss som smakte mye portvin med oss ga meg løsningen på det siste «problemet». Plutselig kom det fra henne: – Dette er jo krekebær. Og, javisst var det det vi luktet. I ettertid finner jeg krekling som en vanlig duft i gode portviner, men også litt i god rødvin. Dette finner jeg ikke hos andre smakere (de fleste er byfolk), men for meg er dette et hederstegn for god portvin.

Prisvariasjon

Sjeldent kommer billigvin på topp og forbigås derfor i stillhet. Billigvinkongen i Douro er uten tvil Feitoria de Lavradores. Deres viner gjør det bra til tross for en relativt billig pris. På den motsatte siden er det enkelte som tar helt av prismessig. Prisene vi fikk var antatt pris i butikk. På portvin var den høyeste satt til 105 euro i butikk, men det var uten at Nacional og Stone Terraces var med som jo ofte koster minst det dobbelte og gjerne opp til 11000 NOK for en ung Nacional. Hvitvinene hadde generelt en billig pris, men høyest var Quinta Vale D. Maria Vinha de Martim Douro Branco 2018. Prisene var langt heftigere for rødvinenes del med Quinta Vale D. Maria Vinha do Rio Douro Tinto 2017 med en antatt utsalgspris på 135 Euro med Quinta Nova de Nossa Senhora do Carmos Mirabilis Grande Reserva 2017 med en antatt utsalgspris på 115 euro på en god andreplass.

2017

Noval Vintage Nacional 2017.
Årgangen Noval higer etter.

Så hvordan var 2017? Årgangen var mye tørrere enn 2016, og det meste lå en hel måned tidligere enn i 2015. Mens man tidligere normalt startet innhøstingen i slutten av september eller godt ut i oktober, startet de første innhøstingen i slutten av august. Plantene spiret allerede i begynnelsen av mars. Blomstringen skjedde tidlig i mai. Resultatet av alt dette var at druene kom inn med høye sukkernivåer og høye nivåer av potensiell alkohol. Bærene var ekstra små og med særdeles tykt skall, noe som betyr at fermenteringen vil foregå lenger enn normalt og gi mer vinøse viner, en stil hus som Niepoort, Noval og Taylor higer etter, skriver George Stewart i en artikkel om årgang 2017.

Om det blir en ny 1945 eller ikke, vil de færreste av oss oppleve, men vi kan i alle fall nyte disse vinene som unge.

Om selve smaksnotatene

Her tilhører jeg minimalistene. Selvfølgelig kan det bli for enkelt også. Jeg husker en gang jeg gjennomførte en stor smaking av de beste rieslingene fra Tyskland rett etter at de var sluppet. Alle vinene var superferske og hadde en nydelig duft og god syre, rene stålsyren. Men da jeg stoppet litt opp og så hva jeg hadde skrevet av notater og fant «Eple, sitrus, mineraler, god syre» 30 ganger etter hverandre måtte jeg gjøre noe for å skille vinene, ikke bare med poeng. Så det kan gå for langt. Det motsatte er enormt lange notater, rene skolestilen om hver vin med en haug dufter og smaker og lange dyptgående diskusjoner om syre, struktur og så videre. Mang en gang har jeg lurt på om jeg var smaksblind som ikke klarte å skrive en side om en vin. Jeg ble lettet da Jancis Robinson skrev om det samme temaet en gang og påpekte at mer enn tre, maks fire dufter kan man ikke kjenne fra en vin. Det vil mange være uenige i, men hun har tross alt skrevet flere bøker om emnet og er vel en av verdens beste på å beskrive de ulike druevariantene gjennom sine bøker om temaet.

Uansett har jeg en litt minimalistisk tilnærming, enten folk syntes det er bra eller irriterer seg, så er det nå slik jeg foretrekker det.

Noen druenavn skrives på ulike måter. Jeg har benyttet måten produsenten legger vekt på.

De beste i hver kategori blir beskrevet, resten får bare poeng (men jeg har notatene om det trengs). Mange produsenter har laget sine beste rødviner og portviner i 2017 enn kanskje noensinne tidligere, i alle fall blant de nålevende produsentene. Sentrale viner som mangler i smakingen er blant annet Barca Velha, Poeira, Stone Terraces til Symington, Taylor’s, Fonseca og Coche fra Niepoort.

Hvitvin 2018
Musserende 2018
Rosévin 2018
Rødvin 2017
Portvin 2017
Tilgjengelige viner fra 2017 i Basislisten

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *