Volnay-trio

Burgund blir min undergang

Snart er hele Burgund å klassifisere som enhjørningsviner. På slippet sist kom en kjent og elsket vin av den enkleste sorten området produserer; bourgogne pinot noir fra Hudelot-Noellat. Til 400 kroner. Det er stivt, men langt fra unikt for området. I innboksen min i dag fikk jeg muligheten til å kjøpe den mest ettertraktede hvite regionalburgunderen til usle 2000 kroner per flaske (i England).

I 2011 kostet Hudelot-Noellats regionalburgunder 249 kroner. Da den ble sluppet i 2013 var det litt dyrt, men mange Burgund-elskere har hatt akkurat denne vinen som husvin fra området. Den har vært greit tilgjengelig, om enn ettertraktet, og man kan kjøpe en kasse uten å sprenge banken. Det er også en flott regionalburgunder i den elegante og transparente stilen, men for mange av oss har prisstigningen flyttet den utenfor komfortsonen.

Når man snakker med Burgund-elskerne er det to ting det går sport i: å klage over prisstigningen og å jakte på nye favoritter man faktisk klarer å finansiere og rettferdiggjøre overfor seg selv. Jeg er åpenbart ikke noe unntak, men jeg tenkte det var på tide å ta en for laget.

Jeg har lenge hatt Volnay som min favorittkommune for røde burgundere og da jeg så det ble sluppet enda en ny produsent med Volnay i repertoaret tenkte jeg det var på tide å oppdatere seg. Kanskje er der noen nye Volnay-produsenter det er verdt å kjøpe? Den forrige oppdagelsen jeg gjorde var Jean-Marc Bouley, men kun kort tid etter jeg oppdaget produsenten ble vinene vanskelige å få tak i og mine andre favoritter har lenge både vært vanskelige å få tak i og dyre.

Siden dette er en kostbar øvelse tar jeg mer enn gjerne i mot støtte i fremtiden; enten det er i form av vin eller midler. Gavekort på Vinmonopolet også. I tilfelle noen lurte, altså.

Disse vinene ble smakt og gjensmakt hver dag i fem dager. En av vinene endret seg fra en litt einebærbuskaktig karakter til mer frukt i perioden, men utover det var de stabile og rimelig åpne fra første stund.

Volnay 1er Cru Mitans 2017, Rebourgeon-Mure (579,10)
Kirsebærpreget nese med noe floralt i bakgrunnen. Noe mer rødt, syrligere assosiasjoner etterhvert mot bringebær.

Kraftig anslag, rik frukt med myke tanniner. Fin konsentrasjon og friskhet. Litt varm i utgangen. God lengde.

Volnay 1er Cru Les Aussy 2015, Bitouzet-Prieur (564,90)
Nebbioloassosiasjoner på nesen med roser, urter og overmodne jordbær.

Slankt anslag, frisk, litt rustikke tanniner som stikker ut. God konsentrasjon Avslutter litt bittert. God lengde.

Volnay 1er Cru Fremiets 2015, Tawse (619,90)
Jordbær, bringebær, litt julekrydder og vanlije.

Slankt, lett, men intenst anslag. Elegant, bærpreget og lett på tå i munnen, men med meget godt konsentrasjon, god syre og myke tanniner. Meget lang.

Av disse tre vinene er det bare Domaine Tawse som er verdt pengene for meg, og som gir meg den kombinasjonen av konsentrasjon og eleganse jeg liker så godt fra Volnay. Det er helt klart en vin jeg kommer til å kjøpe mer av.

Forøvrig har Marchand Tawse ganske mange viner i sitt repertoar. Flertallet er negociant-viner, innkjøpte druer, biodynamiske eller økologiske, men de har de senere årene også kjøpt noen marker og denne vinen er fra deres egen mark. Hvor mye det påvirker kvaliteten har jeg ikke smakt nok fra dem til å uttale meg om, men det lille jeg har smakt har alt vært i den elegante stilen. Det er et stort pluss, men jeg tør ikke anbefale alt fra denne adressen basert på det lille jeg har smakt.

Ein tanke på “Burgund blir min undergang

Leave a Reply