Av ren nødvendighet har jeg måttet undertrykke min egen frykt for å gå glipp av gode, eller spesielle viner. Frykten for å gå glipp av noe, FOMO eller fear of missing out, kommer i mange former. Det er et av mange psykologiske effekter omtalt i adferdsøkonomien, og noe mange markedsførere bruker aktivt. For en vinkelner er det ofte andre vinkelnere, og vinelskeres favorittviner man er redd for å gå glipp av – noe man enten snakker om, eller ser på sosiale medier. For en rekke forbrukere kan en hyllende anmeldelse fra Merete Bø med ordene “begrenset antall flasker” utløse følelsen.

For alle dere som enten ikke får med dere disse vinene, eller ikke lider av gallopperende FOMO kan jeg berolige dere med at det alltid kommer flere viner du har lyst på. Det er veldig mye mer spennende vin tilgjengelig i markedet enn de fleste av oss klarer å konsumere i løpet av livet. For min egen del har jeg kommet frem til at det er svært få viner jeg angrer på at jeg ikke kjøpte. Det på tross av at veldig mye vin jeg elsker nå koster mye mer enn de gjorde for kun få år siden. Likevel, jeg hadde ikke penger til å kjøpe alt, og Vinmonopolets bestillingsutvalg renner over av gode viner. Noe er dyrt, men det er enorme mengder meget god vin til overkommelige priser der ute fortsatt.

Likevel, noen kjøp har jeg vært evig glad for at jeg kastet meg på, og det er her vi kommer til dagens vin. Etter å ha drukket en god del Lopez de Heredia de siste 10 årene har jeg kommet frem til en konklusjon: det er ikke mulig å ha for mye hvit og rosa fra Lopez de Heredia i kjelleren. Til de av dere som nå savner de røde: ja, de er også meget gode. Men det er de hvite og rosa vinene som virkelig er spesielle, og som ikke har noen fullverdige konkurrenter.

Lopez de Heredia har en distinkt stil. De har laget vin på samme måte siden vineriet ble grunnlagt i 1877. De flasker vinene med vinmarksnavn. De legger vinene på gamle fat etter gjæring, og omstikker dem ofte. De filtreres med eggehvite slik de alltid har gjort, men de klarer dem aldri. De har en eleganse du skal slite med å finne i andre viner fra Rioja, eller for den saks skyld så mange andre steder – og de er unike i karakter. For fansen har vinene blitt ikoniske, og de fleste steder i verden får de ikke nok av dem, men i Norge kommer det nokså mye verdt år, faktisk så mye kommer til det norske markedet at Vina Tondondia 2010 nå er en basisvare.

Det gjelder dessverre ikke de hvite vinene. De kommer i begrensede mengder, og for de fleste av oss, på uforutsigbare tidspunkt. Her slår min FOMO inn for fullt, men så har heller aldri angret på å ha kjøpt viner fra Lopez de Heredia.

Viña Gravonia Blanco 2015, Lopez de Heredia Kr. 379,90

Dyp gul i fargen, klar og med middels intensitet.
Lukter av bakt sitron, bok med alder, kokos, makadamianøtter og litt bivoks.
I munnen treffer den med et intenst anslag av sitron, bivoks, nøtter og hvit fersken.
Middels fylde, med gode konsentrasjon og flott lengde gjør dette til et strålende kjøp.
Den er drikkeklar nå, men kommer til å ligge helt fint i ti år i kjelleren.

P.S. Helt ok å kombinere med pesto, men ingen greco di tufo.