Fra kjelleren (og bokhyllen)

I ny og ne har jeg en god idé og å lagre noen flasker til mellomlagring er en av dem. Som resultat har jeg endelig muligheten til å drikke litt fra kjelleren.

Clement 2012
bsh

Savigny-Les-Beaune 1er Cru Aux Gravains 2012, Pascal Clement

Kirsebær og modne jordbær, litt sopp, en mild røyktone og tørkede roser.

Friskt, intenst anslags. Slank i midtpartiet. Fin frukt med en god mengde finkornede tanniner. Avslutter med syrlig ripsfrukt. God lengde.

Kunne kanskje ønsket noe mer kraft i frukten, syren er overraskende tydelig til 2012 å være, men den bærer godt enda. Det er nokså moderat utvikling her så det kunne vært spennende å se hvordan denne er om fem år. Jeg tenker den enten kan gå mot en åpnere, bredere vin med sopp og lær, eller frukten kan svinne hen og syren ta overhånd. Dessverre har jeg ingen flasker igjen så det vil jeg aldri finne ut av.

Hvis du sitter på noen av disse vil jeg anbefale en litt rik kyllingrett til, eller sopp. Akkurat nå drømmer jeg om posjert kyllingbryst i soppsaus med fritert kyllingskinn til.

Kokebokinnhold

Sababa, Fresh Sunny Flavours from My Isreali Kitchen, Adeena Sussman

Det er gavesesong så det virket fornuftig å ta med en bokanmeldelse. Denne boken bringer farge og friskhet inn på kjøkkenet med en rekke retter jeg ikke ante eksisterte.

Det skal sies mitt erfaringsgrunnlag med israelsk mat var svært tynt, men med mindre du er veldig bevandret i det israelske kjøkkenet tror jeg du blir imponert over bredden i boken, og ikke minst fortellergleden.

Strukturen er godt lagt opp i kapitler som “spices, condiments, and other kitchen staples”, “salatim and other small plates” og “poultry and meat mains” for å nevne noe. Det er 13 kategorier, men jeg har ikke brukt dem noe særlig. Først og fremst er dette en strålende inspirasjonsbok med små fortellinger om fruktselgere og markeder og en utrolig fargeintensitet på alle sidene. I tillegg til at fotografen har gjort en utmerket jobb er det tydelig at Sussmans kjøkken bruker mye frukt og grønnsaker. Noe som gjør boken svært tiltalende og antageligvis tidsriktig i en tid der mange kutter ned på kjøttkonsumet sitt.

For meg er et ikke det et mål i seg selv og selv om oppskriften på blodig oksekotelett med en “dry rub” bestående av pepper, kardemomme, cayenne og kvernede kaffebønner var et av de første blikkfangene var det sausene laget på sesamfrø (tahini) og yoghurt sammen med grønnsaker kombinert med frukt som først fenget.

Alt i alt er dette en svært god kokebok, en av de beste jeg har kjøpt de siste årene, og takket være byens mange internasjonale matbutikker får man kjøpt det aller meste av ingredienser – og plutselig vet jeg hva jeg skal bruke dem til!

Leave a Reply