ÖTW Erste Lage 2019

Jakten på grand cru!

Når man får en mellomlanding på åtte timer takket være streik på Schiphol er det helt klart verdt det å henge i SAS Loungen selv om man må betale seg inn. Det er en lomme av sivilisasjon som inkluderer så mye mat og drikke – inkludert øl og vin – du måtte ønske mens du er der.

Etter den i overkant lange reisen ble jeg hentet av en mutt sjåfør på flyplassen i Wien og geleidet ut bakveien, ned trappen, gjennom nok korridorer med hjørner og svinger til at jeg ikke lengre ante hvor jeg kom til å ende opp, og til slutt ut på en parkeringsplass og plassert i en minivan. En skitten minivan som luktet røyk. Jeg måtte sloss mot mine urinstinkter for å sette meg inn bak i bilen og stole på at mannen, hvis engelsk glimret med sitt fravær, ville bringe meg til riktig sted.

Endestoppet var Grafenegg Castle der jeg skulle delta på årets smaking av de siste erste lage-vinene (1er cru, om du vil) fra medlemene i Österreichische Traditionsweinguter, og jeg kom frem. Helskinnet til og med. Siden fartsgrenser tilsynelatende indikerer minimumshastighet turte jeg ikke ta det for gitt.

Takket være forsinkelsen rakk jeg bare å få kastet av bagasjen i hytten før jeg måtte gå rett til kveldens smaking av 2009-årgangen. Svett, forrvirret, blodskutt i øynene og susete i hodet fikk jeg øye på kanapéene og kastet meg over dem. Middag! Det trengs mange kanapéer for å bli mett og jeg høstet nok noen lett bekymrede blikk fra de andre oppmøtte, men rakk tre tallerkener og en øl før smakingen og kunne bruke blodsukkernivået til å finne meg en ledig plass. Det gikk fort opp for meg at jeg nok burde tatt meg tid til å kle meg om – den eneste mannen i t-skjorte, men heldigvis er nerdefaktoren høy og fokus gikk fort fra pyntede bord med hvite duker til vin.

Selve smakingen var strengt tatt ikke noe å skrive hjem om. Av hele rekken var det bare Geyerhof Kirchensteig Erste Lage Riesling 2009 som imponerte. Resten var slappe og hule, eller bare helt ok, og burde nok vært konsumert for flere år siden.

Kirchensteig Reisling Erste Lage 2009, Geyerhof
Klar frukt, sitrus, fersken, aprikos og kanskje litt botrytis? Veldig undommelig. Frisk og intens i munnen med pen konsentrasjon. Avslutter med lime. En glede av en vin som har mange år foran seg.

ÖTW har startet med en klassifisering delt på område, landsby og enkeltvinmark der sistnevnte foreløpig kun er erste lage, eller 1er cru på burgundsk. De er dog i gang med å splitte markene i erste lage og grosse lage der det høyeste nivået (grosse lage) skal utgjøre 3-5% og i den prosessen tar de med en rekke faktorer deriblant historisk renommé, markedspris og fra og med 2018-årgangen kritikervurderinger. Derfor ble jeg tvunget til å gi poeng, noe jeg strengt tatt ikke pleier å bruke så mye tid på, men siden jeg er glad i tall og statistikk var det ikke helt uten intellektuel glede.

Min metodikk

Hver journalist fikk en pult med seks glass, en bunke ordrelapper, vann med og uten kullsyre, spyttebakke, liste over vinene sortert på vinmark og tildelt hver sitt nummer, en penn, et inforskriv om ÖTW og en notatblokk. Hver gang man ville smake en rekke ga man fra seg en lapp med opp til seks viner som noen da bragte til en og skjenket. Et svært godt organisert opplegg. All smaking foregikk i stillhet og eget tempo. Fire dager på 198 viner var veldig fint. For meg ble det da også tid til å smake viner to ganger der jeg ønsket det.

En del valgte å smake grüner veltliner og riesling hver for seg, men jeg valgte heller å smake etter listen der jeg forsøkte å smake en og en vinmark. Det var mitt første år på smakingen og da kunne det være interessant for min egen del også å smake semiblindt, der jeg altså ignorerte all annen informasjon enn vinmarken. Det var en del produsenter representert jeg aldri hadde smakt før og slik kunne det være veldig spennende å se om det dukket opp noen ukjente perler. Alle notatene ble skrevet kun med vinens nummer som identifikator.

Det generelle inntrykket er at nivået varierte betydelig mer enn jeg forventet. Jeg ga 18 av 169 hvite viner 85 eller mindre. På den andre siden var den vanligste poengsummen 90, noe som også overrasket meg, men hele 80 viner havnet på 86 til 89 poeng. Den høyeste summen jeg ga var 96, som to viner fikk. Begge rieslinger og i snitt gjorde rieslingene det bedre enn grüner veltlinerne i mine notater. Det kan være flere grunner til det. Fra før av vet jeg at jeg er mer glad i riesling, og da i sær den syrlige intensiteten den ofte har, enn grüner veltliner. I tillegg var 2018 et varmt år noe som var et tydelig problem på flertallet av vinene som fikk 86 poeng og nedover. Noen manglet konsentrasjon, men det var langt mer vanlig å mangle friskhet og nerve og tidvis var der viner som var direkte svære med tydelig alkohol. Kanskje skulle flere hatt lavere poengsummer, men jeg valgte heller å gi poeng for konsentrasjon og klarhet i frukten og ikke trekke fullt så mye for manglende drikkevennlighet – så får heller smaksnotatet være ekspressivt.

Brundlmayer imponerer

De beste grüner veltlinerne

På flyet på vei hjem begynte jeg å sortere vinene etter poengsummer og det møysommelige arbeidet med å søke dem opp i listene for å finne ut hvilke viner som skjulte seg bak de forskjellige numrene. Det jeg fant etter å ha sortert ut grüner veltlinerne som fikk 91 poeng eller mer overrasket meg, men uten ytterligere dikkedarier kan jeg like så godt presentere resultatene:

Ried Loiserberg Grüner Veltliner, Kamptal, Bründlmayer
Krydder, korianderfrø og kardemomme, hvite blomster og bivoks på nesen. Pent, silkemykt anslag med flott konsentrasjon. Utrolig bra struktur i denne vinen med ru og syrlig utgang. Meget lang.
95 poeng +

Ried Lamm Grüner Veltliner, Kamptal, Bründlmayer
Brent toast, smør og epler. Intenst anslag, flott konsentrasjon. Bred i munnen. Veldig lang. Litt vel mye fat i utgangen, men konsentrasjonen og intensiteten imponerer. Ikke for de som er var for eik.
94 poeng

Ried Spiegel Vincent Grüner Veltliner , Kamptal, Bründlmayer
Litt brent toast, smør og gule epler. Mykt anslag, fet i munnen, meget god konsentrasjon. Munnfølelsen sitter hele veien. Flott struktur, tørr og frisk. Svært lang.
94 poeng

Ried Spiegel Grüner Veltliner, Kamptal, Bernhard Ott
Brødbakst og fersken. Rolig, bredt anslag. Meget god konsentrasjon. Frisk og tørr med usedvanlig lang ettersmak.
94 poeng

Ried Seeberg Grüner Veltliner, Kamptal, Leindl
Først litt brent fyrstikk. Reduksjon som blåser fort bort og det kommer mango og blomster frem. Flott anslag, bred, tett frukt og god lengde. Ikke fullt så lang som et par av de andre, men får et bonuspoeng for drikkevennligheten. En personlig favoritt.
93 poeng

Ried Käferberg Grüner Veltliner, Kamptal, Bründlmayer
Blomstrete med noe sitrus over ananas og smør. Mykt anslag, meget god konsentrasjon, flott struktur. Meget lang.
93 poeng

Ried Wachtberg Grüner Veltliner, Kremstal, Stadt Krems
Krydder og blomster på nesen. Noe tropisk frukt. Rikt og intenst anslag. Fin syre og flott rikhet utover balansert med litt bitterhet. Syrlig avslutning.
92 poeng

Ried Renner Grüner Velliner, Kamptal, Schloss Gobelsburg
Korianderfrø og engblomster. Flott anslag, mykt, men intenst. Tett frukt og flott lengde. Fin struktur, tørr og frisk i utgangen.
92 poeng

Ried Lamm Grüner Veltliner, Kamptal, Schloss Gobelsburg
Bivoks og hvite fersken på nesen. Mykt, men intenst anslag. Presis og lineær vin. Avslutter ru. Lang.
91 poeng

Ried Lamm Grüner Veltliner, Kamptal, Birgit Eichinger
Karamell og smør over gule epler. Intenst anslag, slikemyk frukt, god struktur og lengde. Trekker for litt i overkant mye smør, men flott vin.
91 poeng

Ried Vordenberg Grüner Veltliner, Kremstal, Buchegger Dross
Korianderfrø på nesen, sitron og blomster. Slankt, friskt anslag. Flott intensitet og konsentrasjon. Lang.
91 poeng

Mange av vinene med best konsentrasjon og syre hadde også tydelig fatpreg. For de som drikker hvit burgund burde det stort sett være innenfor tålegrensen og det gir helt klart både bredde og struktur samt en kompleksitet som kler de av vinene som hadde tilstrekkelig tetthet i frukten til å bære det. Personlig ville jeg ikke hatt noen problemer med å kjøpe Brundlmayer (og kommer nok til å gjøre det såvel personlig som til gastrobaren), men de som vet med seg selv at de er var for det burde holde seg unna. Blant vinene på 90 poeng var det forøvrig mange med høy drikkevennlighet, men som manglet den imponerende konsentrasjonen og/eller lengden som vinene over hadde.

Jeg gikk forøvrig hen og kjøpte den eneste Erste Lage-vinen som var tilgjengelig på et pol i Bergen, hvilket var Käferberg Grüner Veltliner 2015, og kan rapportere om en vin som nok var minst like bra som 2018 og kanskje et hakk bedre. Mulig man skal begynne å prioritere disse vinene. De er i hvert fall meget konkurransedyktige på pris!

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *