Det kan se ut som stadig flere blir opptatt av å ta klimavennlige forbrukervalg. Samtidig er det vanskelig å ta de rette valgene og vite hva som er klimavennlig. Dette gjelder selvfølgelig også valg av vin. I dag finnes det ikke en enkel standardisert offisiell merking for hvor stort klimaavtrykk en vin har.

Hva vi spiser og drikker har et betydelig klimafotavtrykk. Norge har satt som mål å være et lavutslippssamfunn innen 2050, og i regjeringens lavutslippsstrategi fra 2019 legges det til grunn at dette ikke bare betyr at CO2-utslipp innen industri og transport må ned – den enkelte forbruker må også redusere sitt klimafotavtrykk. Det er jo en litt nedslående, om ikke spesielt overraskende beskjed å få. Men det gjelder å gjøre det beste ut av det, ikke sant?

Grønnere vinvalg?

Vimonopolets beregninger viser nemlig at emballasjen står for 43 % av klimaavtrykket. Emballasjen skal produseres og helst resirkuleres. Glass krever for eksempel mye energi både når det produseres og når det resirkuleres.

Oversikten over viser CO2-fotavtrykk for ulike emballasjeformer hvor søylen helt til venstre viser en standard glassflaske. En lettvektsglassflaske vil redusere avtrykket med omtrent 1/3, aluminium med 50 %, plast 0,75 l med omtrent 60 %, plast med pant 5/6, omtrent som pose/pouch. Ulike kartongtyper og bag-in-box er en klimavinner med fotavtrykk som er nesten 90 % lavere enn standard flaske.

Glemmer du diagrammet eller går deg vill i klimajungelen, se etter varene merket med “miljøsmart emballasje” i Vinmonopolets hyller.

Hva med resten av klimafotavtrykket?

At mer enn 40 % av klimafotavtrykket til vin er knyttet til emballasjen betyr også at 60 % av utslippene er knyttet til andre parametere. Vinmonopolets undersøkelse fra 2015 som så på klimaavtrykket gjennom livssyklusen for vin, viste at selve vindyrkingen var den nest største bidragsyteren til klimafotavtrykket, mens produksjonsprosesser stod for 18% og butikk/handel for 11%. Overraskende nok stod internasjonal transport bare for 4% av avtrykket.

– Vi ble veldig overrasket over at internasjonal transport utgjorde så liten andel da vi fikk resultatene fra den fellesnordiske studien, sier miljøsjef i Vinmonopolet Rolf Erling Eriksen til Nattverden og refererer til studien som blir gjennomført på vegne av de nordiske alkoholmonopolene. Han legger til at Vinmonopolet nettopp har lansert «miljøsertifisert produksjon» som en egen merkeordning som nå rulles ut og bygger på sertifiseringsordninger som stiller konkrete miljøkrav til hele produksjonen, og omfatter vindyrkingen (24 %), produksjonsprosessene (18%). Kombinert med «miljøsmart emballasje»-merkingen Vinmonopolet har hatt i flere år, kan man derfor nå lettere finne produkter som ivaretar klima på en helhetlig måte.

Tallene er basert på Vinmonopolets faktiske salg, og grunnen til lav andel i transportleddet blir forklart med utbredt bruk av effektive transportmidler som for bulkvin for produktene som kommer langveis fra.

Mens tilbudssiden (vinprodusentene) kan arbeide for å redusere utslipp i vinmarken, vinkjelleren og ved transportløsning, kan etterspørselssiden bruke sin innkjøpsmuskel til å dra produsentene i denne retningen. Å sette “grønne kriterier” er med på å skape et marked for “grønnere løsninger” – også for kvalitetsprodukter, i denne sammenheng definert som god vin som ikke er tenkt for langtidslagring. Hva Vinmonopolets kunder etterspør vil igjen dra i Vinmonopolet, en slags grønn dominoeffekt.

Verdensmestere i klimavennlig emballasje

Alt er altså ikke bare trist og leit når det kommer til klima og vin. Merkeordninger gir enklere veivalg for kunden. I tillegg har mange i Norge grunn til å gi seg selv en klapp på skuldra for grønt forbruk:

– 55 % av all vin i kategoriene rød, hvit, rosé og musserende og perlende vin solgt på Vinmonopolet i 2020 var bag-in-box, sier kategorisjef i Vinmonopolet Trond Erling Pettersen til Nattverden, som legger til at tallet er over 60 % av hvit og rød vin og rett over 50 % for rosévin.

Det betyr at vi faktisk er i verdenstoppen for å velge klimavennlig emballasje. Baksiden av medaljen er at de er en kjent sak at det ofte er nokså lav kvalitet på mange av disse, men det finnes unntak. Det er nettopp disse unntakene denne spalten skal komme til bunns i. Kanskje er det etter hvert ikke lengre bare de rimeligste vinene vi kjøper som også kan emballeres mer klimavennlig.

Klimavennlig god vin – finnes den?

La oss derfor starte prosjektet om å finne 2021s beste klimavennlige vin i jungelen av papp, pose og aluminium. Føler du fortsatt hårene krumme seg på ryggen når du tenker på alternativ innpakning, mister du noe av din identitet når du ikke kjenner vekten av en burgundflaske i hånden? Løsningen er kanskje å ha vinen på karaffel eller vurdere om det ikke faktisk finnes noen anledninger å tenke nytt i.

Her er noen gode alternativer til vaksinefesten, når du vil bære lettere, som hverdagsvin, til svigermor, din nye klimaaktive tinderdate og andre gjester du ikke nødvendigvis trenger å imponere samtidig som du vil servere en solid vin – med litt bedre samvittighet.

Klimavennlig vin i praksis

Folk Machine B.Y.O.B

Førstevalget i mars 2021: Folk Machine B.Y.O.B. (bring your own booze) fra Hobo wine company kommer med en knallfrisk rødfruktspreget vin på papp som ikke står tilbake langt høyere priset flaskevin. Denne har faktisk litt wow-faktor og koster 551,50 kroner for en 3-liters boks. Den slippes nå, og du skal ikke se bort fra at den blir en kioskvelter i den grad Hobo klarer å håndtappe og lime sammen alle pappboksene vinen skal i før den fraktes til Norge.

Studio fra Miraval

Studio fra Miraval (du husker kanskje Brangelinavinen), en erketypisk provence rosé, nytappet for noen uker siden har frisk smak av jordbær og hint av roseblad. Den koster 548 kroner for 3 liter, og mange vil like denne når det blir varmere i været. Godt valg til friske sommersalater, men også et godt valg som årets terrassevin. Miraval er for øvrig økologisk sertifisert, og på eiendommen har det i mange år vært et platestudio hvor blant annet Pink Floyd, The Cure, Muse,
AC/DC, Wham, Sting, Cranberries, Rammstein og Chris Rea alle har spilt inn musikk, og kanskje nettopp derfor har den tatt navnet Studio? Ikke vet jeg, men grunnlag for en vin og vinyl burde jo dette definitivt være.

Michel Gassier Garrigues 2019 (lettvektsglass, 0,75 l)

Over på lette flasker, 0,75l, som for mange er en mer hendig størrelse enn 3 liters-boksene. Du husker kanskje at disse har 30 % lavere klimafotavtrykk en tradisjonelle flasker. Garrigues 2019 fra Michel Gassier er et godt valg. Syrahdominert blend med deilig mørk frukt, pepper og friskhet. Til 147 kroner får du knapt bedre i sortimentet. Vinen er økologisk sertifisert.

Dawn Patrol Rosé (aluminiumsboks 25 cl)*

Trizannes Dawn Patrol kommer nå også på aluminiumsboks (50% klimabesparelse kontra standard glassflaske). Det er samme tappingen som du har på flaske, men på kjøpet får du den litt artige effekten av å åpne din første vin på aluminiumsboks (kanskje). Fordelen er størrelsen – boksen rommer 25 cl eller en tredjedels flaske, og er ypperlig å ha med seg i strandbagen når den tid kommer.

Den har en svak lakserosa farge, dufter av urter, sitrus og jordbær. Den bærer de samme elementene på smak og har en fin friskhet og lett konsentrasjon. Kvalitetsmessig helt på nivå med roséen Trizanne vanligvis leverer på glassflaske. Her er det ikke noe tull. Cinsaulten er naturlig gjæret og druene er fra gobelet-trenede vinbusker (bushwines). Pris 59,90.

Epilog

Hvis du vil drikke godt og klimavennlig, bør du følge med her. Nye funn blant boks, pose, aluminium og andre lettvektere vil for enkelhets skyld merkes med #klimavin. Om du mot formodning ikke skulle falle for disse vinene, vet du i alle fall nå litt mer om klimafotavtrykk.

Det mest klimavennlige valget er selvsagt å ikke drikke vin, men det er jo ikke særlig gøy.

*Aluminumsboksen er stilt til disposisjon fra importøren.