Orker ikke en ny ikke-sommer

“For meg er dette ganske enkelt, de fikk 90, eller rett over 90 poeng. Jeg drikker ikke Chablis, det er ikke interessant,” sa Heine, i sitt sedvanlige lett dømmende tonefall.
Selv om hans utsagn ikke inviterte til motstemmer presterte jeg å hoste opp “jeg er nok sterkt uenig der.”

Vi hadde tidligere på dagen vært på en smaking med vinene fra Lavantureaux fra Chablis og blitt presentert for deres Petit Chablis, på forhånd beskrevet som en “usedvanlig mineralsk Petit Chablis, det er sjeldent,” samt hele rekken oppover med kommune, premier cru og grand cru. Petit Chablisen vant ikke mitt hjerte og dessverre gjorde egentlig ikke de andre vinene det heller, men man skulle ikke tro det basert på notatene mine. Premier cruen Fourchaume var en god vin, men fremstod noe mindre spennende enn de fleste andre chabliser i samme prisleie. Dog var kommunevinen den jeg satte en stjerne ved:

Lavantureaux Chablis ’14 *
Floralt og sitruspreget. Langt mer ekspressivt enn Petit. Bred og ganske rik chardonnayfrukt i munnen. Meget pent.”

Denne kan det godt tenkes jeg kjøper privat og drikker på svevestøvbalkongen vår på Danmarksplass – hvis vi mot formodning får mer enn tre timer sol i årets sommer, men det blir ikke hamstret. Den skiller seg ikke ut helt i toppen, og det er fortsatt altfor mye god Chablis tilgjengelig i Norge, takket være den mest innflytelsesrike norske vinboken jeg vet om.

Hvis du lurer på hva jeg faktisk hamstrer har jeg noen tips på Chablis-fronten. De fleste vet at Raveneau og Dauvissat er i en egen klasse mesteparten av tiden (men noen mener det er flere som har kommet opp på det nivået etter hvert), men de er vanskelig tilgjengelige. Raveneau er verst og du får i beste fall 2-3 flasker i året om du holder deg til å kjøpe fra Vinmonopolet. Dauvissat får man mer av, men også der må man stå i kø tidlig om morgenen når det slippes. Dog, jeg har faktisk aldri smakt Dauvissats vanlige kommune-Chablis, kun 1er cru og grand cru. Det kan tenkes den ikke tas inn til landet. Uansett, for de som ikke gidder stå i kø, og de av oss som gidder, men drikker flere flasker enn som så i løpet av året, har jeg en rekke produsenter hvis kommuneviner jeg med glede kjøper og drikker:

William Fevre – kjøp kun viner fra Domaine Fevre, ikke negociant. Hans kommune-Chablis til 210 må vel være blant de beste Chablis-kjøpene.

Samuel Billaud – Alt er bra, men hans kommune-Chablis er fortsatt spesielt bra sammenlignet med hans konkurrenter.

Duplessis – De fleste kjenner til Duplessis etter hvert og som produsent er han kanskje det beste kjøpet over hele linjen. Merkverdig rimelig priset. Lagrer utmerket om korken holder.

Tribut – Både Solange og Laurent Tribut har utmerkede kommuneviner og Tributs 1er Cru Sechet er strålende og er et godt kjøp selv om den koster litt. Ikke blant de mer ekspressive, dog.

Pattes Loup – kanskje den beste i dette selskapet, men også den dyreste.

George – Deres Chablis Vielles Vignes er faktisk usedvanlig bra i 2014-årgangen. Dette er en ny oppdagelse for meg og en vin jeg med stor glede kjøper en kasse av i håp om sol og sommer, eller noe som ligner, kanskje litt varmt og overskyet vær, det går greit så lenge det ikke regner og blåser, kan tenkes jeg drikker dem en gang i september på ren trass i stiv kuling og hagl også. Vi har da stearinlys og ulltepper.

 

Spredningen prismessig her er ganske stor, fra 210 for Fevre til 325 for Pattes Loup. Kvaliteten gjenspeiler ikke dette rent objetivt, men det er vanskelig å prise opplevelser. Hva er 115 kroner egentlig? Hvis jeg skulle sammenlignet med havet av intetsigende Chabliser der ute er 325 for Pattes Loup helt klart verdt prisforskjellen. De billigste ligger rett over 200 og er verdt 50 kroner – til damping av blåskjell. Pattes Loup er verdt hver kroner om du synes 325 for en Chablis er levelig, men reelt sett vil jeg si at Fevre, George og Tribut alle er bedre kjøp. Akkurat nå drikker jeg en George (i dag har det vært 13 grader og sol og for alt jeg vet kan dette være det næremste jeg kommer sommer i år så både min sønn og jeg har spist is) så da kan jeg vel supplere med et lite smaksnotat:

 

Chablis Vielles Vignes ’14, George
Korianderfrø, hvite blomster – ikke helt ulikt Byparken i mai, en strålende, dirrende aroma av modne Amalfi-sitroner, som vi har hatt så mye av i butikkene en stund. Litt under ligger det revede epler. Det lukter syrlig, den første epleslangen på høsten, eller den siste der kun de usedvanlig syrlige vintereplene hang igjen.

Intenst, syrlig anslag. Epler og sitron. Egentlig ikke så mye annet, bare en fruktig hedonisme som avsluttes med en ru følelse på tungen og en florlett tanke om salt.

 

En siste liten kommentar: årgangene som er tilgjengelige nå varierer noe voldsomt i stil og kvalitet. 2013 er anemisk og vanskelig og kvaliteten varierer. De over har levert god kvalitet, men det er mange som ikke klarte det. 2014 er strålende og så godt som alle anstendige produsenter leverte fabelaktige viner, men det er en stram årgang. Den er også ganske aromatisk, men den er for de av oss som liker våre chabliser med høy syre frukt i mer hvit blomst- og grønne epler-spekteret. 2015 var varmt og ledet til noen viner som tidvis mangler den energien mange av oss vil ha i våre Chabliser. De beste har gul frukt (modne sitroner og gule epler heller enn grønne epler og lime) med fint balansert syre, mens noen er rike, tropiske og føles løse i fasongen. Litt som forskjellen på en sakkosekk og en puff. 2016 var svært vanskelig og mange mistet store deler av avlingen sin. Dette har gjort tilgangen trøblete for oss og økonomien kritisk for dem. Kvaliteten er god til svært god på den vinen som ble laget fra de beste produsentene. Ikke kjøp fra de store industrielle produsentene dette året med mindre tanken er å støtte bøndene som leverer druer til dem.

4 tankar på “Orker ikke en ny ikke-sommer

  1. Tusen takk Morten for omtalen av Chablis-boka vår. Den er nå 14 år gammel. Utrolig at den fortsatt kan kjøpes. Forklarer vel hvorfor jeg fikk litt over 300 kroner i kommisjon fra forlaget for salg i fjor. Historie, geologi etc står som en påle fortsatt, men produsentomtalene er nokså gamle og utgåtte. Vi lurer litt på å lage en ny bok, vi får se, nå er det Douro-bok som gjelder. Det morsomme var at vårt arbeid førte til at Raveneau ble listeført i Norge, Duplessis også, og flere andre topprodusenter.
    Det har skjedd en del i Chablis. Men ikke på alle områder. Skal bli morsomt å dykke ned i materien igjen. Men akkurat nå er jeg veldig avventende til det som mange kaller en av de to store, nemlig Dauvissat. Har hatt altfor mye preox. Ikke på nivå med Raveneau lenger. Men også Raveneau er nå viktig å følge siden dattera nå har overtatt. Riktignok er gamlefar fortsatt sjef i huset, men noe vil vel skje?
    Så dine andre. Her er det tre jeg har litt problemer med. Fevre smaker ofte litt treaktig og fiskeslo, ikke min favoritt akkurat nå. Pattes Loup syntes jeg både er overpriset og overvurdert. Rett og slett litt kjedelig. George har jeg smakt for lite av, de andre du anbefaler stiller jeg meg 100 prosent bak.
    Å si at man ikke orker å teste en chablis til er arrogant, i alle fall når man serverer såpass mye “naturvin” som kun smaker druesaft…. Ta den Heine. PS jeg ble stemt ned, men hadde det vært opp til meg hadde jeg stått bak de første pet nat’ene i Norge, så jeg er ikke blitt så gammel.

  2. Det burde blitt laget en ny bok, og 70% av arbeidet er jo allerede gjort, så hvorfor ikke?

    Jeg synes også Pattes Loup etterhvert er litt overpriset, men kjedelig synes jeg ikke det er. Det er dog deres Butteaux som virkelig utmerker seg. Den er for meg helt i tetsjiktet av 1er Cru Chablis, men på kommunenivå er det nok noe mer på det jevne. Dog, jeg like teksturen i vinen veldig godt. Det er noe eget der – ikke helt ulikt Duplessis.

    Fevre er det blandede meninger om, men mange har etterhvert endret mening fra å mene det er svakt og eikepreget til pent og konsentrert, men han lager vel fortsatt viner i en kategori som er mer fruktig og aromatisk enn eksempelvis Duplessis og Tribut.

    Når det gjelder George spørs det vel om det er din stil. Ganske fruktig i stilen, men med en fin nerve, synes jeg. Er spent på 2015-årgangen. Kan gå litt begge veier. Forøvrig ligger det en Petit Chablis i 2010-årgang tilgjengelig. Stram og kun marginalt utviklet. Det er i hvert fall helt klart lagringspotensiale i vinene om man skal dømme etter den.

  3. Fevre er eid av Bouchard og bruker brukt eik fra dem. Jeg reagerer på at det er noe kunstig over dem, litt for mye vinmking ikke jobbing i vinmarker. Må ned og undersøke. Alltid villig til å endre mening. Pattes Loup er dyr, ja, men for meg er nedre sjikt på kvalitetsstigen ikke spennende i det hele tatt. De lever litt for mye på å være kule og moteriktig naturlig i vinmarken etc. Syntes de blir for fruktige.
    Ja, jeg liker best de stramme og mineralske vinene.

  4. Jeg ser frem til den nye utgaven av Chablis-boken der du har vært der nede og undersøkt!

Leave a Reply