Søk sjelefred i flasken.

Når riksretten kommer din vei, du blir gjort narr av fordi du ikke visste centennial betyr hundre år, folk buer på deg når du er på stadion og dine nærmeste både lekker og vitner mot deg hjelper det ikke en gang å lage nye ord på Twitter. Da trenger du noe som gir deg sjelefred. Bare så synd du er avholds.

Det er heldigvis ikke jeg.

Det er ikke mange som anbefaler deg å finne ro i en flaske, men jeg skal gjøre det. Det er noe helt eget med sherry og portvin. To kategorier vin som får meg til å føle meg sivilisert.

Jeg kan lene meg tilbake med et godt glass sherry, helst i en ørelappstol, lukke øynene og se for meg en god tid, en tid med ro, høflighet og gode mennesker som nikker annerkjennende til hverandre. Sherry er den perfekte ouverturen til det påfølgende måltidet og portvin epilogen. Selv en enkel hverdagsmiddag får en opphøyet status om den innledes med et glass sherry. Kvelden blir straks litt mer sivilisert.

Det er også en fin ting når kompleksiteten i sherry, kraften i smakene, den knusktørre følelsen også gir en salig stemning der man ikke føler det helt store behovet for å hive nedpå mer enn et glass eller to.

Hvis du vil være med på den mentale reisen sherry kan være vil jeg komme med to anbefalinger i den tørre kategorien som er veldig forskjellige.

3 En Rama Fino de Jerez Spring 2019, Lustau

Umiddelbart minner den om en reduktiv burgunder. Fin frukt av epler og sitrus og et tydelig reduktivt røykpreg ikke ulikt topprodusenter som Pierre-Yves Colin-Morey. Det tar ikke mange sekundene før sherrykarakteren kommer frem med litt ristede mandler og tørket høy, men dette er en sherry som først og fremst er i den fruktige kategorien. Utrolig innsmigrende nese.

Friskt og intenst anslag. Tørr, som de alltid er. Moderat kraft og fylde til sherry å være, noe som nok delvis skyldes 15,5% alkohol som er lavt for fino. Avslutter med en kombinasjon av salt og sitrus som minner om fermenterte sitroner.

Dette er en sherry jeg kan drikke foruroligende raskt og jeg har vært gjennom et par flasker allerede (ikke på én kveld). Fantastisk lettdrikkelig sherry som har vært aperitiff og følge til minestrone. Mistenker at den sitter utmerket til en ertesuppe med svineknoke.

Almacenista Manzanilla Pasada de Sanlúcar de Barrameda, Lustau

Stor, kraftig aroma, tydelig ristede hasselnøtter, soppbuljong, tørket høy og krydder. Kompleks nese der man finner flere nyanser etterhvert som grevet holdes i glasset.

Bred og intens i anslaget, moderat syre. Knusktørr med en heftig smak av spekeskinke, saltede mandler og vellagret parmesan. Mye umami. Den har en litt uventet konsistens der kjernen kjennes kompakt, kraftig og intens mens den har et lag utenpå som er løst, mer frittflytende og sløret.

En deilig manzanilla som er betydelig mer krevende enn finoen over. Dette er ikke helt ulikt en kompetent bygget martini. Strålende til olivenene jeg ofte kjøper, men glemmer å spise.

Leave a Reply