Nysgjerrig på ny sherry II
Vin er på ein måte berre eit mellomstadium på veg mot eddik. Kjemisk sett. Druemost og vin er begge skjøre og lettpåverkelege. Mosten er ikkje lett å halde unna gjær- eller muggsopp. Og vinen, som er litt meir robust, vil til slutt bli eddik. Hausten er tida for overgang mellom yrande liv og død. Planter og vin skal inn i ein overgangsrite. For planteriket sin … Les meir Nysgjerrig på ny sherry II
Lønn for Strevi?
Eg burde vita betre enn å rota rundt med obskure italienske druer – det er liksom så mykje enklare i tysktalande områder, der til dømes Kerner vart fødd i 1929. I Italia skifter druene namn mellom dalføra, og når ein trur ein har funne noko heilt nytt så syner det seg berre å vere Grenache med ei sexy adresse…
Les meir “Lønn for Strevi?”
Toscana er Italias Toscana
Corsignano Chianti Classico 2016
Kirsebærpreget vin med mørk frukt og begynnende utvikling. Urter i retning av timian, rosmarin. Litt lær og en anelse tjære. Frisk sigar, en antydning stall. En liten antydning av volatile syrer (lim) når vinen åpnes, men det luftes vekk. Syrlig med god struktur gjennom hele smaksbildet, medium fyldig og medium(+) tanniner. Dyp kirsebærtone gjennom hele smaksbildet. Helstøpt Chianti! Les meir Toscana er Italias Toscana
Nobody puts Bibei in a corner.
Ribeira Sacras historie går langt tilbake. Men status som D.O., fikk de først i 1996. Og med det fikk de også sin renessanse. Som så mange andre vinlandsbyer i Spania var mange av de bratte skråningene med vinranker forlatt noen tiår før. De var blitt for dyre å drive, fysisk krevende – og lite innbringende. Livet skulle heller leves i byene, der jobbene var. På … Les meir Nobody puts Bibei in a corner.
Voskì in a teacup
Det hjelper liksom ikkje å ha verdsrekorden i vin (sjølv om Georgia er ueinig) når Sovjetunionen rota det til for jordbruket ditt. Armenia er eit av desse eldgamle, fillerista Kaukasus- vegkryssa i historia, utsett for folkemord av det Ottomanske riket, tvunge saman med Georgia og Aserbajdsjan som Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, og omsider sjølvstendig stat igjen frå 1991. Oppi fjella prøver vinmakarar å sjonglera 6000 års tradisjon med koko druer og moderne innovasjon. Lukkast dei?
Les meir “Voskì in a teacup”
Quiz: Vin i Film
Halvvegs til sherry, men heilstøypt i Jerez
Jerez er meir enn sherry. Vinar med røter i historia, frå før forsterking og soleraen vart standard, er på veg tilbake. Les meir Halvvegs til sherry, men heilstøypt i Jerez
Den andre Pinot-en
Alle gode lag treng arbeidshesten – som tar løpet tilbake i forsvar når stjerna mister ballen, som heller måker ballen over tribuna enn å prøva seg på ein piruett, som kontinuerleg gjer jobben sjølv om hen aldri vil få noko Ballon d’Or. I skuggen av kjendisane Pinot Noir og Chardonnay har Pinot Meunier fått denne rolla i Champagne. Drua dannar skot seint og modnar tidleg – ein verdifull eigenskap i ein kjøleg region – og tar med seg mjuk frukt til blandinga. Meunier står for 32 prosent av druedyrkinga i Champagne, vil drua klare seg åleine i flaska?
Les meir “Den andre Pinot-en”
Feilgrep å stenge serveringsstedene
KORONA Helseminister Bent Høie varslet, under regjeringens pressekonferanse i dag, en rekke koronainnstramminger. Felles for de fleste av disse, er at de rammer serveringsnæringen hardt. Det er urettferdig for en bransje som ikke produserer smitte i dag. Skjenkestopp ved midnatt, ingen utvidelse av antall mennesker som kan delta på arrangementer, ingen opphevelse av enmetersregelen i kino- og konferansesaler. Alle disse er tiltak som bremser mulighetene … Les meir Feilgrep å stenge serveringsstedene
Hva gjør du når du ikke liker boblevinen?
Du åpner en flaske bobler, heller opp et glass, tar et forventningsfullt sniff. En slurk. KRISE! Du synes ikke vinen er særlig god! Nå starter en kamp mot klokken. Hva gjør du? Hva med en Champagne cocktail? Det er ikke alle forunt å like alle viner. Det er naturlig. Hvis vi alle hadde synes at alt vi smakte av vin var supert, hadde vi jo … Les meir Hva gjør du når du ikke liker boblevinen?
Clos to the Edge
Svært omtykt av Vatikanet under renessansen, hardt råka av phylloxera, gjenplanta med kommersielle drueslag, og etter kvart gjenfunne ei kjærleik til dei historisk tradisjonelle druesortane. Korsika har hatt sine ups & downs i vinhistoria.
Les meir “Clos to the Edge”
Bokmelding: Inside Bordeaux
Med inntoget av internett og lesebrett, er det kanskje rart at det framleis vert lansert papirbøker. Dei raske digitale media gjer det mogleg å oppdatere, korrigere og redigere innhald etterkvart som nye opplysningar og ny kunnskap kjem for dagen. Kunsten å lage ein vinbok som ikkje vert utdatert etter kort tid, er det ikkje mange som meistrar. Vinleksikon og referanseverk er tidkrevjande å lage, og … Les meir Bokmelding: Inside Bordeaux
Bugey Wonderland
Du veit du som vinregion har litt pr-arbeid framfor deg når sjølv franskmennene trur du høyrer til Savoie. Like fullt har Bugey – klemt inn mellom Jura, Savoie og Rhone, med Lyon og Beaujolais i vest – sin eigen ferske AOC heilt sør i Jura-fjella. Druebruken syner pragmatisk nærleik til fleire regionar – Chardonnay, Gamay og Pinot Noir frå Burgund-sida, Mondeuse, Altesse og Jacquère frå dei alpine naboane. Topografisk har dei mykje til felles med Savoie, kan dei laga like god vin?
Les meir “Bugey Wonderland”
Fumblin’ with the Blues
I kampen om kvifor konsumentane skal kjøpa akkurat den vinen når dei står i butikken, er det gjerne etiketten som er identitetsmarkøren, og her har vinverda utvikla ein særeigen semiotikk: naturvinprodusentar lar ungane teikna etikettane sine og får såleis fram kjensla av noko grunnleggjande og reint hjå oss (Single naturvinprodusentar kallar opp vinen etter gitarforsterkaren sin for å sjå bad-ass ut.), medan meir tradisjonsbærande produsentar har gjerne bilete av slottet og namnet på vinmarka for å syna kontinuitet og erfaring. Så har du dei som gjer radikale ting med innhaldet.
Les meir “Fumblin’ with the Blues”
Henriot Brut Millésimé 2008
Vinbønder sidan 1640, eige hus sidan 1808, og framleis i familien. Undervegs har Henriot-slekta delt kontor med Charles Heidsieck og kjellar med Veuve Clicquot, i dag produserer Henriot rundtom 1 million flasker i året, med hovudvekt på Chardonnay.
Les meir “Henriot Brut Millésimé 2008”