Hvis skipet skal synke skal jeg drikke det beste jeg har på veien ned. Det ser stygt ut for restauranten min. En skjebne jeg deler med mange andre og i dag kom nyheten om at Kadeau, med to stjerner i Michelin-guiden, har lukket dørene for godt. Da er det passende at jeg like så gjerne åpnet en stjerne fra Chablis hin dagen. Drakk den med fandenivoldsk glede. Denne flasken får du ikke, Corona-jævel!

Grand Cru Vaudésir 2014, Samuel Billaud

Ikke den mest ekspressive nesen. Lett reduktivt med et svakt hint av krutt og litt sitronskall er alt som kommer første dagen. To dager senere er den åpnere og viser litt epler og hvite blomster. Det er noen kruttoner der fortsatt – noe jeg liker veldig godt.

Vinen har retning, intensitet og fylde. Begrenset med frukt alle tre dagene, men den flotte intensiteten, ru konsistensen og saltpregede utgangen er veldig deilig. Dette kan man fint finne på å kalle mineralitet.

Dette smaker klassisk Chablis om enn modnere enn de var “i gamle dager”, hvilket er helt greit for meg når man legger seg på denne linjen. Strålende vin.

Vinen ble sluttkonsumert til rester av en pizza rossa med brent hjertesalat, asparges og løk. Nøkkelen til vellykkede pizzarester er å steke pizzaen i godt med olje i en panne for så å putte pannen i ovnen på 200 grader i noen minutter. Da får du et resultat som muligens er enda bedre enn originalpizzaen ettersom bunnen er fritert!

P.S. Hvis du lurer på hvordan du skal lage pizzaen, eller restesemifritere den kan du ta en titt på min Instagram.

En produsent du bør notere deg.

Det er i grunn noe merkelig at Samuel Billauds viner ligger tilgjengelig i BU, hele rekken. En ting er at Merete Bø skrev om dem i oktober i fjor, men det er heller ikke veldig store mengder som kommer til landet. I sær ikke av toppene, og hele rekken er bra. På en måte skinner muligens hans kommunevin aller klarest. Potensielt beste standard-Chablis det er mulig å tak i uten å overnatte en dag eller to på gaten, og jeg mener den kan konkurrere med de mest berømte navnene i regionen.

Så er det nå en gang slik at det er forskjell på viner med samme benevning. Petit Chablis kan være tynt skvip som ikke vitner om Chablis på noen måte, men selv her har Samuel Billaud en usedvanlig god vin, mye på grunn av plasseringen, men det er liten tvil om at Samuel Billaud er en bedre vinprodusent enn de fleste. Hvis du er en Chablis-fan kan du gjøre deg selv en tjeneste og sørge for at du får din del av Samuel Billauds produksjon før vinene blir utilgjengelige.