Gyoza og nebbiolo

Det er høstferie og det øser ute. Madammen er på jobbtur til Gjøvik, hvor jeg aldri har vært og egentlig ikke helt ser hvorfor jeg skal dra så jeg kommer meg vel aldri dit heller – og jeg vasker klær. Poden tisset i sengen og Facebook er en strøm av irriterende reklamer.

En reklame som irriterer og forundrer litt ekstra er reklamene til MyHeritage. Hvorfor er det interessant hvilken blanding av nasjonaliteter vi er? Vi har da alle felles opphav langt nok tilbake, og vi er alle salig blanding av mer eller mindre lokale gener i et kortere perspektiv – og hvis man skulle være ublandet, et resultat av generasjoner med innavl med tilhørende toneblindhet, lesedøvhet, blødere og lakentissing er vel ikke det så mye å trakte etter? Hvis du er frisk og rask er det vel like greit å anse seg som heldig og gjøre det beste ut av det. Hvis du skulle lide av noe plagsomt har det antageligvis lite for seg å jakte på en syndebukk i familiehistorien heller.

Ikke at ting blir bedre av å irritere seg, for øvrig. Jeg får ta min egen medisin og gå videre. Bruke dagen til noe.

Noen mennesker er særs opphengt i å kombinere mat og drikke, som oftest gjelder dette oss vinenerder, men noen ganger også ølnerder. Jeg gjør dette hele dagen lang på jobb, men privat er jeg mer avslappet. Som oftest velger jeg kombinasjoner som i hvert fall går noenlunde sammen, men om jeg tilfeldigvis har lyst på to ting som ikke henger sammen så får det stå sin prøve.

Gyoza fungerer ikke så voldsomt bra med nebbiolo, men to gode ting ved siden av hverandre er fortsatt to gode ting. Hvis du helst vil kombinere gyozaoppskriften under med en vin som passer godt til anbefaler jeg en tørr riesling eller en muscadet med høy intensitet. Grüner veltliner vil nok også kunne fungere, og Champagne går til alt. Hvis du tilfeldigvis vil drikke en av vinene under, men ikke gidder lage gyoza – eller vil kombinere mat til vinen – kan du jo grille en biff, spise soppizza eller tortellin al brodo. For å nevne noe.

Barbaresco Montestefano 2015, La Ca Növa
Veldig rød i frukten, jordbær, nyper, bringebær og roseblader. Litt fuktig skogbunn under.

Middels intenst anslag, jobber seg opp i smakskurven, men beholder en litt rolig karakter. Myk i munnen, finkornede tanniner som legger seg ut over hele munnen, men som aldri tar over. En flott dybde i frukten bærer vinen og den avslutter med en frisk, litt mørkere frukt i munnen. Pen lengde og god konsentrasjon.

Overraskende fløyelspreget struktur i denne vinen til nebbiolo å være og jeg må stadig fylle på glasset. Flasken tømmes i urovekkende raskt tempo.

Barbaresco Montefico 2015, La Ca Növa
Kirsebær og moreller med litt modne jordbær under. Krydderpreget nese med koriander og allehånde. Noe litt animalsk ligger under.

Bredt, mykt anslag som også her bygger opp intensitet i kurven. Smaker av krydder og kirsebær. Frisk syre og tette, men finkornede tanniner. Sitter godt og lenge med en utpreget tørr utgang.

Strukturen er strammere i Montefico, både med noe høyere syre og høyere tetthet i tanninene. Den får meg i større grad til å se etter mat enn Montestefano gjør, men begge er flotte viner. Skal du drikke dem nå, hvilket ikke er å forakte, vil jeg anbefale Montestefano. En flott, åpen og fløyelspreget Barbaresco.

Gyoza med reker

Pasta:
200 gram hvetemel
110 gram vann
2 ts salt

Fyll:
1 kg reker, kokte
1 ss finhakket eller revet ingefær
1 ts finhakket hvitløk
2 finsnittede vårløk
1 egg
saften av en 1/4 sitron
sesamolje
risvinseddik (sushieddik)
fiskesaus
soyasaus

Dipsaus:
1 ss mangoeddik
1 ss soyasaus
1 ss sitronsaft
Litt tørket chili (etter egen smak)

Skrell rekene og dypp dem i litt kaldt vann for å være sikker på at du får bort alle rester av skallet. Finhakk dem og ha dem i en bolle med finhakket ingefær, vårløk og hvitløk. Bland alt godt og smak det til med eddik, sitronsaft, fiskesaus og soyasaus. La dette ligge og marinere i en bolle en times tid. Press så ut overflødig væske i et dørslag og ha det tilbake i en ren bolle hvor du blander inn et egg for å binde det hele sammen.

For å lage pastaen blander du alle ingrediensene i en bolle. Hvelv deigen på benken og kna til den blir glatt og fin. Det tar omtrent ti minutter og i mellomtiden avlyser du treningstimen du hadde bestilt. La deigen hvile i kjøleskap en halvtime eller mer før du kjevler den ut. Kjevle den ut er lettest med en pastamaskin, men kan også gjøres med en kjevle.

Hvis du synes det er masete å skulle kjevle ut din egen pasta kan du jo se på italienske bestemødre i sin beste alder som kjevler pasta som om ingen hadde funnet opp tørket pasta. Hvis du deler min fascinasjon for italiensk mat kan det være greit å sørge for at du har en del tid tilgjengelig før du setter deg ned med Pasta Grannies.

Dipsausen er verdens enkleste sak. Bland alle ingrediensene.

Når det gjelder gyozaene er tradisjonen å steke dem på én side for så å ha litt vann i pannen og sette på et lokk slik at man damper dem ferdig. Personlig steker jeg dem på alle sider og setter på lokket på slutten. Væsken fra gyozaene er nok (i en liten kasserolle med lokk) til å dampe dem ferdig på et minutt eller to. Legg dem på kjøkkenpapir når du er ferdig slik at de renner litt av seg og beholder sitt sprøe ytre.

Ellers finnes det mange videoer og oppskrifter på nett som demonstrerer gyozateknikk og nettsiden One Cookbook er et godt sted å starte.

Ein tanke på “Gyoza og nebbiolo

Leave a Reply