Jacques Puffeneys siste årgang

Godt selskap fra Jura (med en venn fra Savoie)

Jura er kanskje mest kjent for den særegne vin jaune; denne rike, gylne og konsentrerte vinen laget på savagnindruen, lagret under «slør» og tappet på karakteristiske 62 centiliters claveliner. Tradisjonelt servert med comté eller mont d’or avhengig av sesong, eller med lykkelig, men kortlevd bressekylling som ender sin gang i morkelsaus, ispedd en like generøs klunk vin jaune i gryten som i kokken.

Det er ikke lengre særlig sært å like viner fra Jura, og det største problemet kan ofte være tilgangen på det, kanskje spesielt her oppe i Nord. Det ser ut til at mye blir borte på veien. Geografisk ikke så langt unna burgund, og nesten på grensen til Sveits. Nattverden har gått litt nøyere til verks om Juras renessanse, eksemplifisert ved Jean Bourdy.

Jaques Puffeney – paven av Arbois

Akkurat her begynner også historien om Jacques Puffeney. Noen kaller han paven av Arbois, og hans viner har en legendarisk status blant mange Jura-tilhengere. I en liten landsby, rett utenfor og enda mindre enn Arbois, har han holdt til og laget vin i årtier av de klassiske juradruene poulsard, trousseau og savagnin, men også chardonnay. Stilen på vinene hans er klassisk på mange vis. Gjæret naturlig med en pragmatisk i tilnærmingen til moderne hjelpemidler i den grad det forholdene gjør det nødvendig. Dessverre har alt godt sin ende, og Puffeney annonserte allerede for nesten ti år siden at han ville pensjonere seg som vinmaker i 2014. Uten arvinger, og med et komplisert skatte- og avgiftssystem var det enkleste å gjøre seg av med vinmarkene han ikke lengre ville bruke for druedyrking til vin for eget forbruk. Det ble velrennomerte Angervilles Jura-prosjekt Domaine Pelican som overtok det meste av vinmarkene hans omkring fem hektar totalt.

Møtene med Puffeneys gylne dråper har vært få, sporadiske og gjerne på noe mer obskure vinbarer i Frankrike, men for et par år siden kom jeg over noen flasker av Puffeneys siste årgang i en god vinforretning midt i Paris. Den siste flasken skulle etterhvert få selskap av andre klassikere fra gode vinmakere i Jura som Pierre Overnoy, Francois Ganevat, Stéphane Tissot med flere på en Jura-middag i Oslo en søndag i april. Notatet er kanskje preget av euforien som kan oppstå der forventningene til stjernene er store, men også til gangs oppfylles.

Jacques Puffeneys Poulsard 2014

Denne gangen var det ikke hvite savagnin som spilte hovedrollen, men røde poulsard, eller ploussard, som druen ofte blir kalt lokalt. Den er robust nok til å brukes i ballspill, i følge lokale vinmakere, men likevel lite raus på farge. Puffeney må ha gått for kraftigere skallkontakt enn det en del andre vinmakere i området gjør, for vinen hadde en flott rubinrød, klar farge med tydelig duft av mørke roser, rød moden bærfrukt fra hagen og et snev av ville urter. I munnen silkemyk, med moden frukt og en jordlighet som kler den pent. Så velbalansert og vellaget at få vil kunne matche dette. De mest kritiske til denne klassiske vinstilen, vil kanskje hevde at vinen mangler den funky siden noen av dens likesinnede Jura-søsken kan ha, men det er liten grunn til å være surmaget på en dag som denne.

Kan dette lagres? Det vil jeg tro. Jeg har i grunn god erfaring med at poulsard lagres bedre enn sitt rykte, men hvorfor velge det når den smaker som den gjør akkurat nå.

Får du ikke tak i Jacques Puffeney, finnes druene hans nå i Domaine Pelicans poulsard. Selv er jeg spent på hvordan de tar vare på arven til selveste paven av Arbois.

Kilder: Jura Wine av Wink Lorch

Ein tanke på “Jacques Puffeneys siste årgang

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *