To klassiske regioner med flere motsetninger enn likheter. Går du til kapittelet om “liking” i grunnfag psykologi*, er faget nokså tydelig på at like barn leker best, men som all god vitenskap er det alltid unntak for hovedregelen. Noen ganger tiltrekker motsetninger hverandre.
Det er ikke så ofte jeg skriver om riesling. Stort sett fordi de andre i redaksjonen er bedre på det. Vil du for eksempel gjøre et dypdykk i Markus Molitors 2018-årgang fra Zeltinger Sonnenuhr, kan du for eksempel lese Mortens betraktninger her. Vil du se inn i glasskulen, kan du lese Håvards artikkel om Framtida for Mosel. Heine derimot strør om seg med poeng til Maximin Grünhaus og Jan Tore bekjenner sine synder samtidig som han vender seg mot Alsace. I Norge står riesling høyt i kurs, og det er ingen grunn til å stoppe med klassikerne.
Telmo Rodriguez er høyt respektert som vinmaker i Rioja, Dr. Loosen likeså i Mosel. De har et langt vennskap bak seg, og begge har brakt til torgs sine beste idéer med sin felles Graacher Himmelreich 2015. Her har de gått tilbake til mer enn 100 år gamle vinmakingsteknikker fra Mosel, og Rodriguez har overbevist Loosen om at lagring på store Riojatønner fra noen av hans beste viner er nøkkelen til suksess. En liten andel av druene har også fått noen dagers ekstra skallkontakt. Det høres mer quirky ut enn det smaker, men det smaker også ganske annerledes enn vanlig, tørr Mosel.
Graacher Himmelreich 2015 Rodriguez x Dr.Loosen
Vinen er strågul, og duften er intens. Appelsinblomst, appelsinskall, fersken og honning.
Knusktørr, flott syrestreng og konsentrert frukt. Sitrus i appelsinfamilien, modent eple, honning og salt. Alt er sømløst og munnfølelsen er behagelig og vinen har en lang avslutning. Det blir nesten galt å dissekere vinen til de enkelte aromaene, det er helheten som er vinens fremste styrke.
Den tåler helt sikkert en god del år til på langs, men heller ingen grunn til å føle skam over å åpne flasken nå.
Flasken er stilt til disposisjon av importør.
*i alle fall så oppdatert som PSY 120, UiO, 2001