The New California Wine. The New Vignerons. Gamle områder får nye impulser og ny drakt. Begge bøkene har hatt ganske stor gjennomslagskraft. De har vært viktige for å spre historiene til en ny generasjon med troverdighet og detaljer til sommelierer og den boklesende, vinkjøpende, blaserte generasjonen – Gen X. Når vinimportører selger bøkene blir det også tydelig hvem som representerer produsentene, og hvem som har interesse av at de blir sett. At importørene har vært svært selektive med hvilke bøker de har valgt å selge på egen nettside gir dem høyere troverdighet selv om dette først og fremst er en cocktail av kvalitetsvin, markedsføring og historiefortelling.

I september 2009 var min kjære og jeg på ferie i Portugal for første gang. På ti dager kjørte vi innom gamle universitetsbyer, hulebyer, kjørte feil og havnet på et jorde, bodde på et gammelt kloster og fulgte dalene opp og ned inn til enden av Douro i en puslete bil – vi ble forbikjørt av trailere og traktorer i oppoverbakkene. Vel fremme innerst i dalen hadde vi overnatting på Quinta della Rosa. Det var relativt få turister, folkene var gjestfrie og prisene lave. Portugal var et fantastisk land å feriere i. I Douro var det portvinen som imponerte, bordvinene var ofte høye på alkohol, fatpregede og lave på syre. Svært mye har endret seg siden den gang. Portvinene utgjør mindre og mindre av markedet, selv om kvaliteten er minst like høy som før, men bordvinene har en enorm utvikling i kvalitet.

Hvis noen skulle peke på meg med en pistol og tvinge meg til å velge ett land, én nasjon, hvor jeg synes man får aller mest for pengene i dagens komplekse vinunivers ville svaret blitt Portugal. Vin har vokst mye i kompleksitet og utvalg siden jeg fattet interesse for det midt på 90-tallet, og utvalget av kvalitetsvin, og bredden av stiler, druer og genre har aldri vært større. Men når det gjelder akkurat Portugal har kvalitetsstigningen vært større enn de fleste steder, sammenlignbart med spansk vin, og prisene er fortsatt sympatiske.

Nye Portugal

Inspirert av noen fantastiske kjøp har jeg de siste månedene hatt en plan om å utforske portugisiske viner på det norske markedet. Det har blitt mange, og det er en kjennsgjerning at det er mye kjedelig vin tilgjengelig, men jeg vil gjerne finne de nye, spennende vinene som engasjerer og imponerer. Uten tilgang til jevnlige smakinger tar det mye lengre tid å orientere seg så da importøren Swirl spurte om jeg ville smake på noen viner i deres portefølje – de spesialiserer seg på Portugal – var jeg ikke vanskelig å be.

Alle vinene smakt under kommer derfor fra samme importør, men det vil komme flere omtaler av portugisisk vin fra forskjellige importører utover sommeren etter hvert som jeg rekker å skrive dem.

Herdade da Malhadinha Nova

Herdade da Malhadinha Nova er en familieeiendom i Alentejo. Prosjektet ser ut til å være et komplett økosystem av luksusferiested, seriøs vinproduksjon og gårdsdrift. Sertifisert økologisk. Bildene frister til besøk, men prisen frister noe mindre. Vinene er heldigvis ikke like kostbare.

Monte da Peceguina Branco 2023
254,90

Grønngul på farge med fin brillians. Lukter av hvite blomster, aprikos og grapefrukt. Er noe som gir nesen en fornemmelse av fedme også – litt smør, kanskje?

Har et bredt, rikt anslag med fin intensitet og moderat syre. Over gjennomsnittet konsentrasjon og lengde. Smaken er nokså lik nesen med fersken, aprikos og blomster, men avslutter med salt og litt bitterhet.

Det tok litt tid å gjøre seg opp en mening, det er en nokså annerledes vin som vokser på meg. Kunne vært spennende å se hvordan dette utvikler seg med noen år i kjelleren; per nå står den godt til rike fiskeretter og kylling med fløtesaus. Den ble forsøkt til pasta med sjøkreps. Det fungerte dårlig. Sødmen i sjøkrepsen gjorde vinen unødig bitter.

88 poeng.

Monte da Peceguina Tinto 2022
254,90

Rubinrød og klar vin, men aromaer av jordbær, fioler, bringebær og moreller.

Bredt, fyldig ansalg med middels intensitet. Ganske rik og dyp frukt med plommer og solbær over moreller og litt blomst i utgangen. God lengde, men ikke helt i toppen. Avslutter med middels tanniner og alkoholstikk.

Kvalitativt en relativt god vin, men alkoholstikket i utgangen skjemmer for mye for meg.

86 poeng.

Taboadella

Taboadella er en vingård i Dão eid av korkprodusenten Amorim. Da de kjøpte den gikk de for fokus på lokale druer og lokalt særpreg. Vinmarken har en romersk druepresse fra 100-tallet, og er en av de eldste dokumenterte vinmarkene i Dão og Portugal. At en rik familie kjøpte en vinmark for å lage kvalitetsvin er ikke spesielt nytt, men der de på 90-tallet ville plantet franske druer går de nå for lokale druesorter. Prosjektet virker lovende og noe å holde øye med de neste årene.

Taboadella Villae Tinto 2022
239,50

Rubinrød vin med lukt av bjørnebær, blåplommer og tulipan (!).

Middels bredt anslag med middels fylde og konsentrasjon. Frisk og saftig frukt i munnen over samme lest som nesen. Litt grønne urter i tillegg. Ikke den mest strukturerte vinen. Fine tanniner, om enn med litt grønt preg.

Pent balansert vin med en veldig tiltalende frukt, og god kvalitet for prisen

88 poeng.

Taboadella Villae Branco 2023
239,50

Klar, grønngul vin med lukt av pære, hvit fersken, sitrus, flint og hvite blomster.

Middels fyldig anslag, med middels syre og god konsentrasjon og lengde. Smaker av fersken, sitrus, noe salt og litt blomster i utgangen.

Fin vin til prisen, og et godt kjøp til middels kraftige fiskeretter og enkle kyllingretter.

87 poeng

Herdade do Sobroso

Et annet nokså nytt prosjekt i Alentejo (startet i 2001) der de kombinerer økologi, overnatting, vin og landbruk – i dette tilfellet 600.000 korktrær. Nokså luksuriøst overnattingssted dette også, med nokså prisgunstige viner

Herdade do Sobroso Tinto 2023
229,90

Fra Alentejo kommer denne litt mørkere rødvinen med innledende aroma av kratt, modne jordbær, plommer og litt vanilje. Et lite strøk av volatilitet løfter den.

Mykt, bredt anslag med middels syre og god lengde. En nokså fyldig og bred vin i munnen med moderate tanniner. Smaker av bjørnebær, solbær og litt fat. Det er litt cabernet sauvignon i vinen og det synes jeg merkes i munnen.

Mangler litt karakter for å bli veldig interessant, men god kvalitet jevnt over. Her er det fare for at mine egne preferanser for slankere, rødere og syrligere viner gjør at denne ikke appellerer så mye til meg som kvaliteten kanskje skulle tilsi.

87 poeng.

Vadio

Vadio ble grunnlagt i 2005 av Luís Patrão og Eduarda Dias. Patrão har lang erfaring som vinmarker hos Esporão i Alentejo, men dette prosjektet begynte da han dro hjem og tok over familiegården i Bairrada. De begynte med en halv hektar, men de har nå ti, og fokuserer på lokale druesorter – og Baga er kanskje den mest spennende av alle de røde druene i Portugal. Med et stort antall lokale druer er det ikke sikkert den påstanden står seg, men for meg spiller den på mye de samme strengene som nebbiolo, nerello mascalese og xinomavro. Alle druer med smaker og aromaer i den lyse, røde genren.

Vadio Tinto 2021
289,50

Klar og rubinrød vin med aroma av jordbær, kanel og moreller. Et lite hint av volatilitet. Ikke spesielt kompleks, men likevel tiltalende nese.

Treffer munnen med et slankt, presist anslag, fin saft frukt med frisk syre og smak av modne jordbær og moreller. Litt krydder i utgangen. Et hint av «cola spice».

Dette er en portugiser for burgundelskere. Veldig innsmigrende og sjarmerende frukt, og en vin det er vanskelig å la være å skjenke seg et bittelite glass til. Det blir garantert noen flasker av denne fremover.

90 poeng

Konklusjon

Portugal har ikke en «The New Portugal»-bok, men Echoes of the Land, Winemakers of Portugal er en ny bok som skal være veldig bra. Den koster litt, men jeg har satt den på ønskelisten.

Når det gjelder disse vinene var de litt blandet drops. Likevel var snittkvaliteten sett mot pris gjennomgående høy, og mitt inntrykk av Portugal som et svært spennende vinland består. Det er nok bare Vadio som blir en fast følgesvenn, men jeg er nysgjerrig på de andre vinene fra disse produsentene, og da spesielt Vadio sine og antageligvis Taboadella.