Prøv denne arinto-en til klippfisk

Tenk på ein fisk

Kor tid tenkte du sist på klippfisk? Eg har tenkt litt, for det er ein del i kjøleskåpet. Kor tid tenkte du på vin på drua arinto? Nei, det må eg innrømme at er sjeldan. Litt portugisisk kvitvin har då funne vegen frå handlekorga og inn i vinskåpet. Om lag like mange har etter kvart stått på middagsbordet ved sida av ein tallerken med ein klippfisk-rett.

Blind flekk

Men det har vore Vinho Verde, vin på loureiro og alvarinho. Og kvit Douro på gouveio, maria gomez, dona branca etc. Kvitvin frå Azorene og Bairrada har også delt smaksløkar med fiskerettar i heimen. Her er ein artikkel med ein artig Douro-vin og klippfisk. Arinto er ein blind flekk. På tide å open augo for noko nytt.

Fakta

Fyrst litt fakta. Det viser seg at arinto er ein av dei eldste druene frå Portugal. Det er drygt 3175 hektar planta med drua i landet, men førebels ser det ikkje ut som ho har vore på nokon utanlandstur. Ho trivst i ulikt klima, og klarer å halde på høg syre, sjølv i varme vekstsoner. Det fulle namnet er arinto de bucelas. Det er grunn til forvirring fordi det er mange druesortar med arinto i namnet, eller eit av synonyma.

Torre Vedras

Hovudvekstområdet er altså nord og vest for Lisboa. Her er kjende område som Colares, Carcavelhos og Bucelas. Dei andre DOP-områda Torres Vedras, Alenquer og Arruda har enno ikkje den same klang eller smak hjå vinfolk, og produsentar her nyttar difor ofte Vinho Regional Lisboa i staden. I fyrstnemde ligg eigedomen Vale de Capucha, med 13 hektar vinmarker. Dei ligg 9 km frå havet i vest, på lag med kalkrik leire. Her er fossil frå perioden kimmeridge, som i Chablis. I tillegg til arinto er her alvarinho, antao vaz, castelao, fernao pires, gouveio, tinta roriz og touriga nacional.

Natur

Pedro Marques er ung og ambisiøs. Og han fekk lov til å leggje om familiegarden til økologisk drift. Ein del vinmarker er planta om til klassiske lokale druesortar, så vinstokkane er ganske unge. Han har Eric Texier som mentor, mannen som kan lage framifrå naturvin, utan å snakke om naturvin. Pedro har kvalitet i tankane og på tankane, og så lite innblanding som råd er. Nokre cuvée-ar er til og med utan tilsett SO2.

Vale da Capucha Arinto 2017

Smakt frå Zalto Burgundy. Djup strågul+ på farge. Hm, dette blir spanande. Rik, Jura-aktig lukt, som minner om chardonnay frå Jura-mergel og lang tid på berme i fat. Mogen sitron og gule eple kjem også fram. Tørr vin med høg konsentrasjon og middels fylde. Frisk syre som får balanse i rekneskapen. Feit, fin og fenolisk munnkjensle, og smak av mogen sitron, kalk og bitre eple. Også på smak kunne eg blitt lurt til Jura. Solid klima resulterer i 13,5% alkohol. Vinen kostar 330 kr.

Pedro har tidlegare eksperimentert med fottrakking og skalkontakt, men her er det pressing av heile klasar, så noko mindre påverking av skal og steinar enn før. Jusen får sedimentere over natta før gjæring i brukte fat av ulik storleik. Her får malolaktisk omdanning gå sin gang, og vinen ligg sidan i 10 månader før tapping. Ingen filtrering eller tilsetjing av SO2. Spanande og lekker vin som fortener ein plass i sola. Lei av Chablis? Finn du ingen Soave som stettar dine behov? Skal du slengje inn ein blind luring i ei smaking av kvit Jura? Vel, her har du ein ny kandidat.

Portugisisk kjærleik

Om arinto er ein blind flekk, må vi vel kunne seie det same om klippfisk. Portugisisk-talande land et opp det meste vi produserer, medan vi heller trykkjer i oss laks som er fôra på soya frå portugisisk-talande land… Ettersom det er utlandet som er den store marknaden, har klippfisk-tilverkarane forkusert på eksport. Men det finst då også klippfisk å få tak i her på berget. Dybvik som held til rett utanfor Ålesund har i tillegg til eksport, satsa på heimemarknaden med mange ulike produkt for mor og far på kjøkenet.

Retten som fekk vere med på arinto på bilete og i munnen, var ein frå boka til Odd Ivar Solvold, med litt modifisering. Rotgrønsaker i kvit stuing, denne gong gulrot, gulbete, kålrot og sellerirot. Kokte mandelpoteter. Steikt chorizo. Klippfisken var Dybvik Loins Extra, som er den tjukkaste delen av torkeryggen, reinskoren for skinn og bein. Denne vart vatna ut i fire dagar, slik det skrive står. Stykkene vart lagt i ei brødform med olivenolje i botnen. Så stakk eg ein del hol med ein gaffel i fisken, for at olje skulle trekke inn. Nokre kvastar med fersk timian på toppen, og så eit par klunkar med madeira over fisken. Bakt i omnen på 100 grader i 20-25 min. Undervegs tok eg ut forma eit par gonger og ausa over fisken med olje og vin.

Vinen har smak, syre og tekstur nok til å fungere med både fask fisk, søte grønsaker og salt pølse.

Ein tanke på “Prøv denne arinto-en til klippfisk

Leave a Reply