Papp er ikke redaksjonens favorittemballasje, så flere satt kaffen i halsen da jeg introdusert idéen om Nattverdens første boksvin på morgenmøtet. Det ene redaksjonsmedlemmet hadde jeg riktignok allerede gitt en nær-døden-opplevelse kvelden i forkant ved å introdusere idéen om vårløk i pasta carbonara , så der ble boksforslaget nærmest som å slå inn åpne dører i forhold.

Godkjentstempelet satt som den berømte spikeren i kista med: “Køyr på. Det an vel bli litt mykje sidemål for somme der aust. Boksvin og kvinnfolk er framtida”. Det ble den perfekte inngang for å nevne at denne gylne muligheten for sikkerhets skyld var av typen rosé.

Er du så nerdete at du faktisk leser Nattverden, så tenker du kanskje at rosé ikke er for deg. Da tenker jeg at det kanskje er for vennene dine. De som titter innom hytta når du minst venter det, og de som vanligvis ikke nødvendigvis kjenner stor forskjell på om vinen du serverer koster 150 eller 250 kroner. Til sommerfesten, reunion, kontorfesten, post-kåråna party osv, kan disse dråpene jeg etterhvert skal komme til være et aldri så uhøytidelig friskt og godt alternativ som du kan servere gjestene uten å føle deg kjip og faktisk ha litt glede av selv også.

Så er kanskje ikke tiden for de store selskaper akkurat nå, men snart er det påske, snart er det vår, snart er det sommer – og plutselig er koronaen som et “blast from the past”.

Rosaboksen

Fra et en eiendom i sør-Frankrike, i Langeudoc, mellom Corbieres, Minervois og La Clape, har Ricardelle de Lautrec drevet økologisk i litt mer enn tyve år. Vinene lages med villgjær på tradisjonelle franske druer. Nå har boksen fått plass i “Hand made”-serien til importøren – ekte håndverk på boks. Selve boksen har fått et nokså hipstrete preg, men skrivemaskinsfont på gråpapir.

Rosévin på syrah er innholdet i boksen, volumet er tre liter, og fargen er lakserosa og krystallklar, annerledes fra sist gang jeg hadde denne boksen for et par år siden da innholdet var nokså tydelig ufiltrert. Nå dufter vinen av fersken og urter, og smaker av duggfriske jordbær og syrlige kirsebær. Juicy, frisk og deilig. Avslutningen er kanskje kontant, men med et godt, nesten pepperaktig bitt, og kanskje akkurat ledetråden som trekker mot syrah.

Jeg tar med meg denne til kolonihagen til sommeren, og tenker den passer fint til sommerens salater og lettere grillretter enten med lyst kjøtt eller rød fisk.

Etterord

Til slutt vil jeg også legge til at rosé faktisk kan være seriøs vin det nesten er verdt å legge deg i kø for å få tak i. Ta for eksempel Le Rosé fra greske Domaine Ligas, Eric Pfifferlings legendariske Tavel, Vinudilice fra eksentriske Salvo Foti på Sicilia, Susucaru fra Frank Kornelissen og Folk Machine Rose fra California. Det er imidlertid tvilsomt at du finner disse på boks!