Vi må snakke om Beaujolais-Villages. Cru-landsbyene har for lengst blitt favoritter her til lands, og har kanskje endelig begynt å nå det prisnivået de fortjener. Så vi som leter etter rimeligere skatter fordi Jean-Lois Dutraive og Jean Foillard begynner å svi og Yvon Metras virker umulig å oppdrive, må stadig bevege oss lengre ut i periferien. De 10 cru-landsbyene i Beaujolais er omkranset av 38 landsbyer som får selge sin vin som Beaujolais-Villages.

Her er markene fortsatt brattere enn lengre sør i Beaujolais og jordsmonnet er rikt på granitt. De seriøse vinmakerne her kan lage vin som absolutt er på cru-nivå.

De beste jeg har smakt i år, har vært disse:

Anthony Thevenet Beaujolais-Villages 2019

Anthony Thevenets viner ser fortsatt ut til å være en godt bevart hemmelighet. Det er vanligvis enormt god gamay-juice for pengene. Jeg liker Beaujolais-Villagen hans like godt som Morgon. Vinmakeren er kanskje ung (såvidt bikket 30), men vinstokkene er til gjengjeld fra 50-tallet. Økologiske prinsipper i vinmarken og minimalistisk vinmaking. Minimale mengder svovel er tilsatt, vinen er ufiltrert og uklaret. Fin burgunderrød farge, og duft av røde bær og blomster. Det smaker av nyknuste kirsebær og våt svart stein. Vinen har en flott fruktkonsentrasjon og akkurat passe kjølig frukt. Perfekt til rød pizza eller som ren kveldskos. 235 kroner, og du må til bestillingsutvalget om du ikke bor i nærheten av Briskeby.

Justin Dutraive Beaujolais-Villages, Les Tours, 2019

Sønn av legendariske Jean-Louis Dutraive startet sitt eget domene i 2015, og det er tydelig at han har vokst opp i vinmarkene. Tilfeldig smaker dette i alle fall ikke. Dutraive går for varianten med lite ekstrasjon og Fleurie-aktig eleganse med sin Les Tours (enkeltmarksvin). Dufter av rå frukt, lakrisrot og furunål og åpner forsiktig med smak av kirsebær med stenen og det hele. En lettbent Beaujolais-Villages med fin friskhet og balanse som jeg gjerne kommer tilbake til. Den er ikke spesielt enkelt å oppdrive, men kommer du over den, er det verdt 275 kroner. Den fins for øvrig også i magnum om du er skikkelig tørst.

Domaine Chapel Beaujolais-Villages 2019

Domaine Chapel ble grunnlagt Michele og David Chapel. De møttes i New York, men i 2015 flyttet de tilbake til Frankrike for å starte egen vinproduksjon. David har jobbet hos Matthieu Lapierre, og fikk hjelp til sin første årgang gjennom vinifisering hos nettopp Lapierre. Helt ukjent med smak er han ikke hjemmefra heller. I serien obskure fakta kan det nevnes at hans far var den legendariske trestjernerskokken Alain Chapel som særlig var kjent for sine fylte kalveører med fritert persille, i følge sikre kilder (Wikipedia) og en venninne med bopel og tvilsom vennekrets i Lyon. For å komme tilbake til saken dufter Chapels Beaujolais-Villages av blomster og rød, sødmefull knust frukt. Det er herlig, naturlig og vel verdt sine 229 kroner. Chapels BEaujolais-Villages har fyldighet av type et sted midt mellom Thevenet og Dutraives varianter.

Clotaire Michal Beaujolais-Villages La Napoleon 2018

Dette er en ganske annen stilart, og Michal får meg til å tenke på rockestjernene fra 80-tallets favoritt, Thivin. Det er kanskje fatbruken som er den største forskjellen. Dette er hakket mer utfordrende viner. Flott rødlilla og transparent. Delikat duft av bringebær, fiol og våt skogbunn. Tar opp bærene på smak, men oppleves strammere enn duften skulle tilsi. Lett trepreg og tørr avslutning. En flott matvin som lengter etter proteiner, og helt sikkert har godt av enda noen år på langs. 270 kroner.

Noen videre hint

Det fins andre kvalitetsviner av type Beaujolais-Villages også. Noen av dem er det bare litt lengre siden vi har smakt i redaksjonen. Men la oss likevel nevne Guy Bretons Marylou som synger på sitt beste. Lapalu med sine personlige viner. Chasselay, Maison en Belles Lies og Chemarin lager også solide viner, og Butiner har vi riktignok ikke smakt i det hele tatt, men med den etiketten, er det nesten vanskelig å la være.

Jeg sier som Jancis Robinson. Når Beaujolais er laget seriøst, er det svelgbart!