Rosa listepop, funk eller jazz

Før var det flaut å skrive om rosé – og selvsagt enda verre å drikke det. Ikke bare i Nattverdens redaksjon, men kanskje der spesielt. Umerkelig har dette endret seg over tid, og Nattverden skriver ikke lengre om rosévin utelukkende for å tiltrekke seg kvinnelige lesere. Rosévin er mer enn listepop. Det kan være både hipt og funky, seriøs og digg juice. Den kan være … Les meir Rosa listepop, funk eller jazz

Il Mimo 2022

Il Mimo & Lust For Life

Il Mimo må vel være den eneste vinen med sin egen norske Facebook-fanside – Il Mimos venner og stolte beskyttere har over 1500 medlemmer – og er ellers mest kjent for å være utsolgt. I skrivende stund er en blodfersk årgang tilgjengelig i veldig mange polhyller. Og utenfor skinner vårsolen, så alt ligger til rette for en Il Mimo-helaften.  Til den italienske rosévinen som har … Les meir Il Mimo & Lust For Life

To kule frå nebbiolo-land

Når vi har turnert moter og trendar frå 60,70,80 og 90-talet nokre gonger, så er det alltid nokon som går grundigare til verks. Tilbake til røtene, lissom. Ja, altså heilt tilbake. Sjå berre på kor hipt old school qvervi-vin er blitt frå California til Alentejo. Slik ur-vinmaking med base i georgisk fleire tusen år gamal vinkultur skaper bølgjer i vinverda, og pengar i kassa på … Les meir To kule frå nebbiolo-land

Vin på skogen

Ein del druesortar er gøyare å uttale gjennom flaska enn andre. Bukettraube tronar sjølvsagt på topp, men italienske schioppettino heng ikkje langt bak. Drua levde eit stille liv utanfor Friuli i nokre hundreår – så kom bladlusa, og ved nyplantinga vart schioppettino ofra til fordel for meir populistiske drueslag. Drua vart sett på som så utrydda at sjølv italiensk vinbyråkrati ikkje ville vedkjenna seg eksistensen. … Les meir Vin på skogen

Speak No Evil (2022) + Castell’in Villa Mitt Toscana 2010

Gleden og smerten ved Toscana-turisme. Det er lett å la seg forføre av de pittoreske florentinske åsane. Pakketur med kokkekurs, lær å lage gnocchi. Vin til lunsj, den kirksebærsyrlige sangiovese-magien. Kulturtanter, flagrende gevanter. Bistecca alla Fiorentina. Panzanella. Det er lett å la seg rive med og plutselig tror du at du har et helt spesielt vennskap med et nederlandsk par som er på samme pakketur … Les meir Speak No Evil (2022) + Castell’in Villa Mitt Toscana 2010

Vini d’Ischia Biancolella

Stakkars Ischia. Med strategisk plassering utanfor Napoli, har den vesle øya vore mobbeoffer for små og store makter gjennom nokre tusen år, i tillegg til vulkanutbrot og generell piratverksemd. Byta mot Capri av Keiser Augustus, teken av herulerane, så av austgotarar, så av romarane igjen, så arabarar, tyskarar, normannarar, pisanarar, franskmenn, engelskmenn og ein heil del andre i ymse rekkefølgje.

Les meir “Vini d’Ischia Biancolella”

Murmel, murmel, murmel…

Eigentleg var Frode Refstad ferdig med vinbonding då han selde Tenuta il Sogno og flytta frå Asti til Valle d’Aosta for å bli fjellfant på heiltid. Imidlertid ser det ut til at han vart jordsjuk og kjøpte seg litt druemark, og så litt til. Dette er no blitt til eit par tusen flasker, fordelt mellom svært lokale druer og meir populistiske typar.    Cantina la … Les meir Murmel, murmel, murmel…

Grapes of What?

Som vanleg med italienske druer endar eg opp meir forvirra etter kjeldearbeidet enn då eg starta. Den vesle vinregionen Lugana – sør for Garda-sjøen, ikkje så langt frå Verona – har i hovudsak spesialisert seg på kvite druer, nærare bestemt turbiana. Fordi drua lokalt vart kalla trebbiano di Lugana antok dei som bryr seg om slikt at det berre var nok eit medlem av trebbiano-familien. Så kom vin-CSI med dna-testing og sånn, og hevda at drua berre var verdicchio med sexy namn. Dette vart ikkje godt mottatt i Lugana, og regionale krefter – antakeleg med mektige venar – har frå 2021 fått registrert turbiana som eit eige drueslag – dog tett i slekt med verdicchio. Dette i følgje nettsider som stort sett siterer kvarandre. Og enno har vi ikkje snakka om trebbiano di Soave. Eg resignerer og vil heller ha vin…

Les meir “Grapes of What?”

Vinema Paradiso

«No grape brings more joy or more pain» (Carlo Ferrini)

Sangiovese – Jupiters blod, og arbeidshesten i Italia si mangfaldige drueverd, brukt i alt frå enkle bordvinar til supertoscanarar til søt passito. Det er ei drue du antakeleg har smakt – enten i chiantien du tok med på ex. phil-fest i studiedagane for å visa din gode vinsmak, eller som matvin på ferien gjennom Italia. Drua er varmekjær, mognar langsomt, og kan enda opp som lett og ukomplisert eller kompleks og lagringsdyktig vin alt etter kven, kvar og korleis…

Les meir “Vinema Paradiso”