Rebel rebel, how could they know?
Eg går ikkje ut lenger, ei uro er kommen over meg, og eg går ikkje ut.
Les meir “Rebel rebel, how could they know?”Eg går ikkje ut lenger, ei uro er kommen over meg, og eg går ikkje ut.
Les meir “Rebel rebel, how could they know?”Heilt nord i Italia har Trentino berre Syd-Tyrol igjen før vi er i Austerrike og Sveits. Høge fjell tar av for regn, dagane blir varme, nettene kalde. Lang mogningstid i høgt terreng legg til rette for å produsera musserande vin med høg kvalitet.
Les meir “Town with no Chér”Det er ein del ting i verda som fort utløyser snev av imposter syndrome hjå meg. Blindsmaking, sjølvsagt. Og «Berre
finn ein god vin til oss du, Jan Tore». Og så er det quiz-spørsmålet som dukkar
opp i nesten kvar einaste vinrelaterte spørjetevling, men som eg ikkje ein gong
klarar å pugge meg til å hugse: ‘Kva druer er det lov å bruke i Champagne? (Max
7 poeng).’
Dei tre hovuddruene går sjølvsagt greitt, ditto Pinot Blanc og Pinot Gris-halvbroren.
Men så byrjer det å stokka seg – Pinot eller Petit Meslinger, eller kva det no
var? Og ei til…
Vesle og bratte Távora-Varosa – omtrent der Douro blir til Beira eller omvendt – kan takka Cisterciensar-munkane for dei første vingardane i området. Her veks druene 500 meter over havet, og sjølv varme dagar om sumaren kan ikkje kompensera for kalde netter, noko som gjer at dei ofte strevar med å bli ordentleg modne. Om noko vin skal bli bra her så må det vera musserande.
Les meir “Sercial Killer”Både Morten og eg har prøvd oss på Krasna Hora før, men at dei hadde ein musserande lagd med sjampanjemetoden har gått under radaren min. I eit land mest kjend for øl og dram, heldt vingjengen seg i Moravia, søraust i Tsjekkia – her gjev eit kjøleg klima lang vekstsesong og forhåpentlegvis druer med mykje konsentrasjon.
Les meir “Krásná hora Blanc de Noir Brut Nature 2017”Det vesle eg veit om antipodane i Tasmania er at ei av dei gifta seg med den danske kronprinsen og ein annan har ved fleire høve prøvd å ete Snurre Sprett. Dette har likevel ikkje hindra den australske delstaten å ha ein vinindustri som nyttar eit kjøligare klima til å laga ein annan stil enn …øh… fastlandsaustralia. Snur ein globusen på hovudet så havnar Clover Hill sånn omtrent ved Madrid, men Tasmania får kald vind frå omtrent alle kantar, noko som gjer at druene mognar langsomt (om i det heile).
Les meir “Clover Hill Tasmanian Cuvèe”Familien Allendorf har hatt adresse i Rheingau sidan 1200-talet, vin har dei laga frå rundtom 1910, og sjølv om vingarden er mellom dei største i Rheingau hevdar dei å framleis ha eit familieperspektiv overfor alle ansatte.
Les meir “I Want Your Sekt”Etter å ha lest Heine sin strålande artikkel om opphavsvern og kvalitetskrav for franske jordbruksprodukt, så ga det faktisk mykje meining – i alle fall i nokre dagar før eg oppdaga at raud musserande har ein eigen AOC (eller AOP heiter det vel no…) i Burgund, og eg er tilbake til å meine at franske jordbrukslovar er mest eit psykiatrisk diagnoseverktøy.
Les meir “Top of the Pops”Det er mai, og mange mer eller mindre gode grunner til å drikke musserende. Vi har ekstra fridager, lange dager, søndager og late dager. Vi har tirsdager, sommerfester, jobbfester og andre fester. Les meir Rosa musserende for mai
Ah, Rhône – området som matcher norsk kjøkken så godt med dei vilt-venlege raudvinane sine. Frå Côte-Rôtie øvst i dalen og nedover er dette sentrum for ekstremt god Syrah. Vindrikkarar som vil framstå meir verdsvante vil kanskje insistera at variert kosthald er viktig, og at det også vert laga kvit vin i området. Og så har du Saint-Péray – ein liten flekk av ein AOC … Les meir Dom. Alain Voge Les Bulles d’Alain 2012
Det er lett for at Pierre Paillard seiler litt under radaren i forhold til sin mer kjente fetter Bruno Paillard. Førstnevnte er imidlertid også et historisk hus, med historie tilbake til 1768 da Antoine Paillard kjøpte en liten del av en vinmark i Bouzy i den sørøstlige delen av Montage de Reims. Nå lager de Pierre Paillard grower Champagne som bør dukke opp på radaren … Les meir Den andre Paillard
Musserende viner hører med til feiringen, enten det er bursdag, nyttårsaften, at du har gjennomført eksamen eller at det er vår. Champagne gir noe av den ekstra godfølelsen når vi har noe å feire. Den gir følelsen av tradisjon og luksus. Vinene herfra trenger heller ikke å koste skjorten. I Champagnehyllen har det kommet noen svært rimelige og helt greie valg det siste året. Jan … Les meir Gode musserende til feiringen.