Tour de France 2019 – 7. etappe – Rett fra Jura…

Etappe 7 er den lengste på Touren. Da er det sikkert greit at den er nokså flat der den strekker seg fra Belfort, langs den sveitsiske grensen og til Chalon-sur-Saône. Det er mange ting jeg heller kunne tenke meg å bedrive i Jura enn å tråkke meg gjennom 240 kilometer på en varm julidag. Blant det mer attraktive er nok å sitte i skyggen på Tournelles bistro rett ved elven i Arbois, med et stykke modnet comté og et glass savagnin.

Jura-regionen har gått fra hippi til hipt, og vinstilen her er variert. Hvitt, rødt, musserende, søtt, florpreget, oksidativt, klassisk og natur. Bare fantasien til vinmakerne og de fem drueslagene poulsard, trousseau, pinot noir, savagnin og chardonnay som blir dyrket her setter egentlig grensene. Mange produsenter er små, og har fortsatt kvalitet i pannebrasken. Manuelt og økologisk arbeid i vinmarken er vanlig, og lav grad av intervensjon i vinmakingen likeså. Samtidig finnes det fremdeles kooperativer

Jacques Puffeney oppsummerte den enkle vinmakingsstilen godt for Domaine Pelican som ville lære hans måte å lage vin jaune på da de overtok det meste av vinmarkene hans: “Du har vinen over på fat og lar den hvile en seks års tid, så har du vin jaune.”, denne intense og konsentrerte florpregede vinen laget på savagnin som selges i de karakteristiske clavelin-flaskene. (Gi meg et glass av dette og en vellagret comté og ta alle pengene mine).

Men livet (og Jura) er ikke bare gul vin og comté, og for dem som ikke er lidenskapelig opptatt av områdets særegenheter, kan en rimeligere chardonnay fra Cotes du Jura være en særdeles god inngangsport til det som er et av mine favorittområder hva gjelder vin. Litt opp i pris må man i Norge for kvalitetsvin, og chardonnayen til negosianten Rijckaert.

Côtes du Jura 2016 – Rijckaert

Lys i fargen, klar og intens på duft umiddelbart. Modne epler, sitrus, urter, nøtter – fin konsentrasjon og en flott syrestreng som balanserer den nokså rike vinen som har en slags undernote jeg ikke helt kan beskrive, men som har en slags Jura-signatur ved seg. Lang, frisk avslutning.

Pop and pour rett i hytteglasset.

Mens syklistene i Tour de France sliter seg gjennom brennheten Bresse-land, kanskje mest kjent for sine velsmakende kyllinger, vil jeg aller helst lene meg tilbake i hyggeveggen med et glass av dette – og kanskje et stykke comté om jeg får tak i det. Selv med bare tre år på baken, er denne vinen rik og intens nok til å matche den deilige, harde og rike osten. Men for all del. Kjør på med gul vin om du har det tilgjengelig.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *