Jeg har i lang tid vært på leting etter god, norsk sider. Mye av det jeg har smakt, har båret preg av for mye sødme, for høy alkohol og for lite konsentrasjon. Plutselig, det siste året eller deromkring, har ting begynt å smake godt. Noen har forstått noe i siderland.
Når jeg snakker om siderland, er det stort sett Hardanger og Sogn som gjelder. Ciderhuset holder til i Balestrand, ca 1 1/2 times kjøring fra Sogndal, om du er uheldig med fergen. Dette er de samme folkene som blant annet driver Balholm, med familen Eitungjerde – og spesielt familieoverhodet Åge i spissen. Han er kjent for sin utstrakte interesse for sider og gregoriansk sang.
Tradisjonelt sett har den norske siderproduksjonen vært tuftet på norske dessertepler (spiseepler). Det er disse som skaper den uforholdsmessig store sødmen, samt den høye alkoholen som vi finner i mange siderkjellere på vestlandet. For å lage balansert sider trengs epler egnet til formålet.
Ciderhuset har tatt konsekvensen av dette. De har hentet kvist fra Summerset og Normandie, og podet på norske epletrær. Sideren er en blanding av 20 forskjellige eplesorter – der brorparten er tørre siderepler. Det er det ikke så mange andre som holder på med. Dessuten lages alle sidrene med tanke på at de skal passe med mat. De holder en siderhage på 1000 trær.
Ciderhuset Aldin 2010Musserende cider, 10%
Grønne epler. Strukturert. Noe tanniner med mørk sjokolade i utgangen. Lett søtlig med behagelige bobler.
Stille cider, 8,5%
Gyldengul. Vinøs, tørre epler, aprikos. Svært tørr i munnen. Noe marsipan i avslutningen. Strukturert, lett tannisk utgang. Fin, lang frukt.
Stille cider, 7%, ufiltrert.
Gul. Vinøs, tørre epler og blomster med noen parfymetoner. Svært strukturert i munnen, bitre toner med en lett tannisk utgang. Tørr.
