Vi fikk muligheten til å henge litt sammen med Alexander Pflüger, og smake viner sammen med ham. Han har nettopp laget en ny musserende rødvin (sic!).
– Hvorfor har du laget en musserende rødvin?
– Det var faktisk min norske importør som kom med ideen. Jeg synes det var en skikkelig dårlig idé, og så tenkte jeg… hvorfor ikke.
– Tror du dette blir en stor schläger?
– Nei, jeg tror ikke at det er det helt store markedet. Men det er jo en slags kuriosa, og at det kan være spennende for noen. Dessuten hadde jeg aldri prøvd å lage musserende rødvin før. Spesielt ikke på blaufrankish.
– På blaufrankish? Men importøren snakket om pinot noir?
Ja, jeg tenkte egentlig det. Men så tenkte jeg at man kan jo ikke lage rød musserende av pinot.
– Men du kan det av blaufrankish?
– Nei… eller jo… jeg har jo gjort det. Forresten er det en litt artig produksjonsmetode. Jeg karbonerer faktisk en stille vin. Jeg tilsetter CO2 som jeg utvinner fra andre deler av produksjonen.
Jeg vil dele alt med deg untatt min kone… og den tingen… som man renser tennene med.
-Alexander Pflüger
– Det har jeg aldri hørt om før.
– Nei, jeg vet ikke om noen andre som gjør det, jeg heller.
Alexander tilbyr en linje på rundt 20 viner.
– Jeg vet det høres mye ut, men faktisk har jeg redusert ganske drastisk, fra de 65 vinene som ble laget på eiendommen da jeg tok over. Jeg gjærer de forskjellige vinmarkene hver for seg, og så blander jeg etterpå. Jeg foretar ingen fining eller filtrering.
Hans hvite viner er strukturerte, med en tydelig syrlig karakter og rene smaker. Jeg har tidligere smakt hans inngangsvin, Riesling Buntsandstein i 2014, som jeg synes hadde noen svært ukarakteristiske melkeaktige toner.
– Det er godt tatt, sier Alexander. – Vi hadde noen problemer med uønsket malolaktisk gjæring (omdanning av de harde vin- og eplesyrene, til mykere melkesyrer, jour. anm.) på en liten del av produksjonen på den vinen i 2014. Men jeg synes ikke det var veldig merkbart. Dessuten er det ikke feil. Det er jo bare uvant for riesling… litt som en rieslingburgunder…
Syrlighet er også tema for de røde vinene. Vi begynner med hans musserende rødvin, Ambrosia. Vinen er lett, og kan minne om en Lambrusco di Sorbara, bare at den er mer strukturert og noe dypere i stilen. Men spesielt pinot noirene er svært syrlige.
– Nå var det slik at 3 eller 4 av 13 fat for den pinot’en, ikke fikk noen malolaktisk gjæring
– Så det er det som skaper den markante syren?
– Ja, vinen har et syrenivå på 6,5 gram per liter.
– Er det derfor vi har en spyttebøtte?
– Neida, den er bare der for dekorasjon.
– Tyske pinot noir’er, eller spätburgundere som dere ofte kaller det, er jo litt i vinden nå fordi pinot’ene fra burgund øker så kraftig i pris? Hvordan tenker du om dine viner i forhold til burgund?
Alexander trekker litt på det.
– Det er jo klart at vinene fra burgund er noe å strekke seg etter, samtidig som vi skal lage vår egen stil. Da jeg startet var det plantet mange tyske kloner på eiendommen. Tyskerne liker farge i rødvinen sin, og derfor er mange av de tyske klonseleksjonene for pinot svært mørke. Jeg ønsker nok en litt lysere og lettere stil. Jeg eksperimenterer mer og mer med ikke å chaptalisere (tilsette sukker i mosten for å oppnå høyere alkohol, jour. anm) pinot noir, men det er et vanskelig marked for å selge tørre, slanke viner på 10,5% alkohol.
– Får jeg smake litt mer av den pinot’en?
– Jeg vil dele alt med deg untatt min kone… og den tingen… som man renser tennene med.
Ein tanke på “Sverddanseren”